Viser arkivet for stikkord wrightegaarden

Lyden i Langesund

Willie Nelson i Langesund

Jeg er imponert over hva de har fått til på Wrightegaarden opp gjennom årene.
De har etablert den sjarmerende scenen i den deilige sommerbyen i Bamble som en sentral nasjonal scene.
Mange er sikkert ikke klar over hvor mye som skal til, i form av arbeid, kostnader, stayerevne, overtalingskunster og risiko for å få til det som man har klart rundt Wrightegaarden.
Jeg har også respekt for at noen mennesker i Langesund føler seg plaget av støyen. Men om den til dels for lave lyden på tirsdagens Willie Nelson-konsert er et utslag av de kompromissene som fylkesmann, kommune og arrangører har prøvd å finne fram til, er det fare på ferde.
Det er rett og slett slik at når folk velger å bruke mange penger på en musikk-opplevelse, så forventer man også at lyd og andre fasiliteter står i stil med prisen.
Nå kan det hende at det var 77-åringens egen stemme som var litt svekket. Og bandet hans har jo alltid vært preget av like mye lojalitet til gamle venner som kvalitet.
Desto viktigere er det at alle andre forutsetninger er de beste.
Og om det skulle bli slik framover at artistene opplever et lunket publikum i Langesund fordi lyden er for lav eller for dårlig, så er jeg redd for at det ufattelige arbeidet som er investert over mange år i dette unike spillestedet kan være tapt.
Jeg krysser fingrer og tær for at lydproblemene lar rette på seg. Og for at Wrightegaardens engasjerte drivere får rammebetingelser til å leve med. Og av.
Mister Telemark, Bamble og Langesund denne perlen, er det ikke slik at det ligger en ny perle og venter neste gang man vasser i skjæresteinene.

Sosiale medier som aksjonsverktøy

Slå ring rundt Wrightegaarden

Jeg er blitt utfordret av noen likesinnede entusiaster til å fortelle om noen av mine spesifikke erfaringer med sosiale medier på internett. For et par uker siden var vi en gjeng venner, kolleger, politikere og kontakter som møttes til en sosial kveld om sosiale medier, det skjedde på Kafé K i Porsgrunn. Allegro Grenland var en av arrangørene, sammen med undertegnede. For øvrig en morsom forhistorie, men det kan vi ta en annen gang. Vi hadde ganske enkelt behov for å diskutere sosiale medier med noen likesinnede. Nils Ragnar Myhra i Team Consulting og Venstre-politikeren Tonje Løwer Gurholt var to av innlederne, og de har siden skrevet blogg om sin bruk av sosiale medier i jobb og fritid her på Origo.

Siden jeg har informasjon og kommunikasjon som yrke så har jeg utforsket noen av de sosiale mediene over lengre tid, men ikke alle. Jeg er ingen ekspert, men jeg har i praksis erfart at enkelte av de sosiale mediene er effektive verktøy, avhengig av hva de skal brukes til og hvilken målgruppe man ønsker å nå. Siden kommunikasjonsfaget og mediene endrer seg hele tiden, er det urealistisk å tro at jeg skulle ha mulighetene til å kunne gå på kostbare kurs i regi av jobben for å lære. Dessuten ser jeg at ved å prøve og feile tilegner man seg en kunnskap som det er umulig å lære ved bare å overvære forelesninger eller å lese en lærebok.

Jeg er en bruker av Facebook, Twitter og Origo. Facebook bruker jeg både i fritid og i min nåværende jobb som kommunikasjonsansvarlig i Full City-aksjonen i Telemark. Selv om jeg vet at jeg aldri kan være en helt og holdent privatperson på Facebook, så bruker jeg Facebook i en blanding av fag og privat. Jeg bruker Facebook bevisst i å sende ut budskap til mine 600 Facebook-venner, men av og tillater jeg meg å være bare personlig. Jeg er med i et par lukkede Facebook-grupper sammen med private venner, og det vi skriver der kan bare vi i gruppen se. En av gruppene heter for øvrig ”The Summergirls of Langesund 2009”. Var det noen av dere som trodde at modne damer ikke kan ha det moro?

Origo er, som Nils Ragnar Myhra også sier, et nettsamfunn for lokalmiljøet Telemark i mitt hode. Mine kronikker i TA annenhver uke legger jeg ut på Origo, og jeg blogger noe. Nå, så lenge etter, kan jeg fortelle at strategien i Wrightegaarden-aksjonen med bruk av sosiale medier var effektiv. Da jeg tok initiativet til Støttegruppen Lenge Leve Wrightegaarden som konsertsted sommeren 2008 sammen med noen ungdommer, brukte jeg bevisst Facebook til å plante et stofftips til mediene, og jeg var spent på hvilket medium som først fanget opp nyheten om støtteaksjonen. TA`s Eirik Haugen var den første som oppdaget nyhetsverdien i min noe uskyldige dagens kommentar, og han tok kontakt for å lage et TA-oppslag. Jeg lovet å gi TA en god historie dagen etter, ved å kunne klare å samle en stor gjeng på torget i Langesund. Bestående av mennesker som ville slå ring rundt Wrightegaarden som konsertsted.

Det kunne ha blitt en fiasko. Men ved å sette i gang en SMS-aksjon som et kjedebrev, kunne vi dagen etter stille opp 150 personer på Langesund torg, og det ble et flott bilde i TA og en hektisk start på en aksjon som varte i noen måneder. Den mest intensive aksjonsdelen pågikk inntil Bamble kommunestyre vedtok forutsigbare rammebetingelser for Wrightegaardens konsertopplegg i februar 2009. At Fylkesmannen overprøvde Bamble kommunestyres vedtak for konsertsesongen 2009 gjorde at vi i aksjonsgruppa holdt en mindre synlig aktivitet gående de neste månedene, hvordan det pågikk vil jeg faktisk ikke røpe. Akkurat den delen tapte vi i første runde med vedtak fra Fylkesmannen om reduserte antall konserter, men vi tror ikke vår sak er tapt for framtiden. Byggeplanene for utvidet scene med støyreduserende bygg og tiltak gikk tross alt igjennom.

Støttegruppen Lenge Leve Wrightegaarden som konsertsted fikk opp mot 5000 støttespillere på Facebook, og de er der fortsatt, selv om intensiteten selvsagt er borte inntil det blir nødvendig å vekke aksjonen opp igjen. Men mange personer som ikke er på Facebook bad om at det ble satt i gang en fysisk underskriftskampanje i tillegg, og før kommunestyrets møte i februar kunne vi overlevere 1500 underskrifter til Bamble-ordfører Jon Pieter Flølo før kommunestyrets møte. Det er opplagt at aksjonen ble en lokal maktfaktor som politikerne måtte lytte til.

Kampen for Wrightegaarden ble også gjort til en nettdebatt, der jeg som kulturaktivist i mitt lokalmiljø var vertskap for debatten. Det ble en heftig debatt og en hektisk periode med 234 debattinnlegg og er lest 4500 ganger. Erfaringen fra Wrightegaardsaksjonen kan jeg nyttiggjøre i jobben min, og jeg vet hvilke råd jeg vil ønske å gi til mine ledere om å starte og/eller delta i nettdebatter.

Etter min erfaring kan jeg si at jeg synes det er forkastelig med mulighetene til å være anonym i nettdebatter. Anonymiteten spiller inn både useriøse personer og en språkbruk i innlegg som jeg synes redaktøren av nettstedet ikke skal tillate. Jeg har for øvrig også erfart at til og med journalister kan tillate seg å opptre både som anonym provokatør og anonym debattant i en nettdebatt. For meg er dette et udiskutabelt presseetisk overtramp. Jeg ønsker ikke at slike erfaringer skal gjøre meg like kynisk og sleip som dem, men jeg skal innrømme at dette har gjort meg både trist og betenkt. Allikevel ville jeg ikke vært oppdagelsen foruten, den har gitt meg enda en lærdom.

En annen gang har jeg tenkt å fortelle om min erfaring med bruk av sosiale medier i informasjons- og kommunikasjonsstrategien under Full City-aksjonen i regi av Interkommunalt Utvalg mot Akutt forurensing i Telemark. Vil du være med, så heng på.

Ti gode grunner til å prise våren

1. Snart piggfritt igjen: Jeg kjører rundt i en Ford Fiesta med piggdekk på. Det skal bli godt å få bytte dem ut med sommerdekk, med det aller første. Jeg forstår at vi som fortsatt kjører rundt med piggdekk er de som har skylda for at astmatikere og personer med luftveisinfeksjoner må holde seg inne på denne årstiden fordi vi er årsaken til svevestøv fra asfaltveiene.

Men jeg kjøpte altså denne bruktbilen for to år siden, og det fulgte fire piggdekk med felger med på kjøpet, og da kan jeg jo ikke hive dem på dynga før de er utslitt. Hva er mest miljøfiendtlig – å kjøre med piggdekkene til de er utslitt og må skiftes, eller å kaste piggdekkene mens de er fullt brukbare og kjøpe nye vinterdekk til høsten? Et typisk dilemma av vår tid.

2. En feilinvestering – ny CD i bilen: Jeg kjøpte den nye CD-en til Elisabeth Andreassen ”Spellemann”, fordi jeg synes hun er en flott artist, og fordi jeg er blitt musikalsk begeistret over noen av hennes sceneopptredener live. Så jeg gledet meg til å få en ny CD i bilen, til å spille de morgenene når jeg verken orker å høre på gjentagelsene i Telemarkssendinga eller reklamen på Radio Norge. Men jeg ble skuffet. Dette ble for treigt, Bettan! Jeg er overrasket over hennes passé låt-utvalg.

Etter å ha spilt CD-en èn gang, har du hørt den. Til glede for mine venninner: For at jeg ikke skal ha kastet 179 kr ut av vinduet, så kan jeg brenne en kopi-CD til deg hvis du vil ha.

3. Påskeliljer utenfor stuevinduene: De setter meg i godt humør – de lyser solskinn enten det er sol eller regn. Jeg smiler når jeg ser dem når jeg står opp, morratrøtt og fortsatt i morgenkåpen, med kaffe og avisene – og jeg smiler når jeg ser dem idet mørket siger på om kvelden. Om enn litt til er de omkranset av snø, men den smelter litt for hver dag.

4. Sovesyken hele uken: Jeg har vært trøtt siden mandag morgen, sto opp til vanlig tid. Men når kvelden kom, så glippet jeg med øyelokkene allerede klokken ni, og det ble tidlig kveld. Først når onsdagen kom opplevde jeg den daglige formkurve som normal igjen. Kan det virkelig være slik at det å flytte klokka en time framover natt til søndag kan lage en slik forstyrrelse i kroppen? I så fall sender jeg all min sympati til dere som klarer å jobbe skiftarbeid et helt liv!

5. Great Grenland Girls med premiere: De fire, flotte grenlandsartistene har slått seg sammen og lager show som har premiere på Kafé K torsdag 30. april, og de har en spilleplan på tre helger etter hverandre. Lena Barth Aarstad, Jeanne Bøe, Nina Gromstad Hogness og Jannicke Irwin Abrahamsen har satt sammen en musikalsk forestilling som vi må få med oss. Disse flotte jentene har vi fulgt fra deres gryende karriere, og vi vet at de står for kvalitet hver for seg – tenk da hva de kan bli når de opptrer sammen!

6. Sommerprogrammet på Wrightegaarden: Verdensartistene Beth Hart og Burt Bacharac er allerede inne og offentliggjort på sommerprogrammet, i tillegg til noen norske og nordiske artister. Men vi er blitt så blaserte her ute i havgapet at vi forventer flere verdensnavn når konsertprogrammet er komplett. Det kommer visstnok en stor nyhet etter påske.

7. Tomas Ledin i Rådhusamfiet: Gatefesten i Porsgrunn har booket inn den svenske artisten Tomas Ledin til Rådhusamfiet fredag 21. august. Vi kan glede oss til en morsom og sommerglad konsert med denne folkekjære veteranen innen popmusikk. Vi som har opplevd ham på sommerkonserter tidligere vet at her blir det stor allsangfaktor.

8. Fergebilletter til Skagen er bestilt: Det var vanskeligere enn jeg trodde å få bestilt sommerbillettene våre tur-retur Larvik-Hirtshals på internett. Vi er nemlig åtte personer i reisefølge, men da er vi to færre enn en gruppe på ti, og vi er to flere enn det man kan bestille i ett jafs på nettet. Og da jeg skulle bestille først for seks og siden for to på samme medlemskort, så gikk ikke det an. Sukk.

Til slutt gikk det i orden, ved å få tak i ett medlemsnummer til, og deretter bestille for to, og dernest endre navnet på den ene personen på den første bestillingen, fordi det var hun som hadde det andre medlemskortet. Etter at det var unnagjort måtte jeg ta en lang hvilepause. Reisebestillinger for gruppe på internett, med betaling, er ikke for pyser.

9. Dårlig værmelding for påsken: Ifølge Yr.no blir det vakkert og mildt vær i Telemark til og med fredag, fortsatt vakkert om enn noe kjøligere på lørdag – og fra da av skal det visstnok bli noe overskyet igjen. Og når det nærmer seg onsdag og skjærtorsdag er det regnværsskyer på kartet.

Vi håper det beste, og ønsker oss ikke snøværspåske som i fjor? Har du glemt det? Langfredag i fjor holdt vi på å snø inne. Påskeaften måket vi så lenge ryggen holdt. 1. påskedag dro påsketuristene hjem. Godt tips for årets påske: bunkre bøker, gode venner, god mat og litt rødvin. Ha PC-en med sosiale medier og TV-en med påskekrimseriene innen rekkevidde.

10. Filmsentret Charlie i Porsgrunn: Dette er min kino. En av de nærmeste dagene skal jeg se den svenske filmen ”Menn som hater kvinner”. Alle mine bekjente som har sett filmen sier at dette er en spennende film, selv for oss som har lest boka. Jeg gleder meg.

God påske!

Wrightegaarden kan bli asylmottak

Åge konsert Wg-040708 036

Det blir helt sikkert fint for de sist nyinnflyttede naboene til Wrightegaarden til sommeren. Da kan de sitte der på brygga si helt innerst i Kongshavn og nyte paraplydrinkene sine og kjenne på stillheten i Langesund. Så stille, så stille. Bare måkene vil flakse og skrike. Vi som bor her vil dra til Porsgrunn, Skien eller Kragerø for å høre konserter, sang og musikk. Det kommer til å bli like stille i Langesund om sommeren som det er nå vinterstid.

Sist tirsdag var vi seks damer som hadde et møte på Papas restaurant på torget, og der var vi de eneste gjestene. Vinterkveldene er fredelige og med folketomme gater her ute i havgapet.

Denne uken fikk jeg tilsendt det tredje klagebrevet på kommunestyrets vedtak om at Wrightegaarden kan få holde 35 konserter hver sommer i ti år, innenfor gitte støygrenser. Damen fra Alta som har skrevet det siste klagebrevet har tydelig fått juridisk assistanse til å finne fram lovparagrafer og forskrifter fra helseloven og forurensingsforskriftene. Med paragrafer vil hun legge en liten by øde.

Selv kom hun flyttende fra Finnmark for fem år siden og kjøpte seg hus helt innerst i Kongshavn. Da hadde Wrightegaarden allerede holdt sine sommerkonserter i femten år. På visningen av huset gjorde eiendomsmegleren oppmerksom på at det pågikk konsertvirksomhet i nærmeste nabolag i sommermånedene. Jeg vet det, for andre som var på visning har fortalt meg det.

Konsertvirksomheten på Wrightegaarden er John Gerhard Steens livsverk. Vår gamle rocker, Strandgutta-artist, langesundspatriot og entusiast. Ikke til forkleinelse for hans barn og kameraten John Ørvik som han eier Wrightegaarden sammen med, men det var John Gerhard som begynte å trekke verdensartistene til Langesund.

Etter hvert innså John Gerhard at han trengte profesjonelle konsertdrivere, og han hentet Morgan Heia og Lars Moen til Langesund fra Moss. Takket være John Gerhards entusiasme har vi fått verdensartistene og de store, norske artistene til Langesund, vi har fått se dem og høre dem på nært hold: Buffy Saint Marie, Eric Andersen, Elton John, The Band, Status Quo, Arja Sajonma, Chuck Berry, John Fogerty, Gary Moore, Hanne Boel, BB King, Dr. John, Secret Garden, Ulf Lundell, Herborg Kråkevik, Jan Eggum, Bjørn Eidsvåg, Åge Aleksandersen, Lisa Nilsson, Solveig Kringebotn, Smokie, Hellbillies, Postgirobygget.

Beth Hart og Katie Meluha kommer til sommeren 2009. Hvis ikke naboklagene fører til at konsertvirksomheten må skrinlegges.

Og husker dere at Bob Dylan laget folkefest i Krogshavn? Det var ingen selvfølge, men et resultat av et godt konsertomdømme. Hovedvekten av konsertgjengerne på Wrightegaarden er godt voksne mennesker, og de går ikke rundt på byen og tisser, spyr eller kaster truser inn i hagene til folk.

Jeg har engasjert meg i denne kampen for Wrightegaardens videre framtid som talerør for ungdommen fra Langesund og Bamble. For min unge sønn, alle hans kamerater og venner, og alle de hundrevis av andre ungdommene som jeg vet jeg har i ryggen.

Jeg kommuniserer med dem hver eneste kveld på Facebook, denne sosiale verden som noen av dere klagerne ikke helt vet hva er, for sånn sett har vi heller ikke like interesser. Det er jo sånne datagreier! Men der, via meldinger og epost sender ungdommene meg innspill og budskap og ber meg skrive hva de mener, for de er ikke så flinke til å skrive leserbrev selv, sier de. Jeg har 3800 støttespillere i ryggen, men det holder med èn klagende nabo for å ødelegge utviklingen av en liten by.

Folketallet har gått ned i Bamble de siste årene, ungdommen reiser ut når de tar utdanning og vil ikke komme tilbake uten Wrightegaarden. Hvis de vil komme tilbake hit til distriktet, så velger de heller det litt mer urbane livet i Porsgrunn og Skien, sier de. Men ungdommene er opptatt av at Wrightegaarden skal fortsette som konsertsted. Wrightegaarden har gjort at de unge er stolte over å si at de er fra Bamble og Langesund, der hvor Norges beste konsertsted ligger.

”Hvordan kan man forvente landsens stillhet i en by?” skriver i dette øyeblikk en av Wrightegaardstilhengerne i en melding til meg.

Poenget er at driverne av et konsertsted i en så liten by som Langesund ikke kan lage lønnsom forretningsdrift av èn konsert i uka. Alle som driver næringsvirksomhet vet at man må tjene et visst antall kroner før man tør å investere èn eneste krone.

For at driverne av konsertvirksomheten ved Wrightegaarden skal ha framtidstro og vilje til å investere i nye støytiltak og forbedrede toalettforhold for publikum og bedre scene for artistene – så må driverne få forutsigbare rammevilkår for et visst antall år.

Klageren som har skrevet klagebrev nummer to forteller at hans tante ”Klara” som bor i New York ikke orker å flytte hjem til Langesund på grunn av konsertvirksomheten om sommeren. Da må jeg spørre: Har utviklingen stått stille i New York de siste førti år? Sikkert ikke. Men barndommens by Langesund skal altså være like stille som for førti år siden, skru klokka tilbake og finn fram krabbesnøret. Ro-ro-til-fiskeskjær.

Jeg har mye på hjertet i sakens anledning. Jeg er ikke sint eller opprørt over de tre klagebrevene. Jeg har sympati for de to damene over sytti år som har skrevet under på ett av klagebrevene. Men ikke for de 5 andre som har skrevet under på klagebrevene. Heller ikke tante ”Klara” i New York.

Men jeg har sympati for de flotte ungdommene Mads, Eline, Dag, Katrine, Petter, Camilla, Robert, Heidi og Martin som gjerne ser for seg en framtid i Bamble når de er ferdige med utdannelsen. Mitt hjerte banker for dem!

Jeg har imidlertid resignert. Etter å ha lest brevet fra den nyinnflyttede damen fra Alta med alle sine lovparagrafer, så har jeg gitt opp. Kos deg med paraplydrinkene til sommeren og de neste ti somrene, og de neste ti, og de neste ti. I stillheten.

Når Wrightegaarden ikke finner det drivverdig å fortsette med konsertvirksomheten, må eierne finne nye inntektskilder. En av eierne, John Ørvik, sier til meg at ett av alternativene de har begynt å tenke på er asylmottak, et annet alternativ er leiligheter. For i Langesund kan vi bo så stille, så stille.

Tribute to Elvis - en opplevelse

Pål Flåtha, Vidar Busk og Stephen Ackles tok publikum med storm i Wrightegaarden lørdag kveld. Deres Tribute-to-Elvis-konsert gav oss en magisk innledning på konsertsesongen, første konsert på den nye stor-scenen. Fra Pål Flåtha innledet med Blue Moon var tonen satt, og vi koste oss glugg ihjel. Pål Flåtha er en stilig kar, sortkledd som alltid. Vidar Busk, som en ertende småramp i lilla cowboyhatt og lilla skjorte. Stephen Ackles, i rollen som entertainer – i sort bukse og grå silkedressjakke.

Orkesteret var The Memphis News, Stephen Ackles` faste musikere. I tillegg hadde de med en blåserekke på tre, bl.a. med Tron Taalesen på saxofon – de gav oss noen fryse-på-ryggen-opplevelser. Moromt å se Stephen Ackles i den litt faderlige rollen overfor sine to kolleger, han holdt tråden og sto for småpratingen.

Det hadde ikke vært noen dårlig ide` om disse tre artistene startet sommersesongen for Wrightegaarden hvert år. Her har vi tre dyktige musikere med hver sin solo-karriere som slår seg sammen med et konsertkonsept. Jeg hadde med meg en venninne fra Larvik på konserten, og jeg kjente at jeg var litt stolt når hun spurte hvor de kommer fra, disse tre. Vidar Busk fra Langesund, Stephen Ackles fra Brevik og Pål Flåtha fra Skien.

Det rykket i dansefoten hos publikum etter hvert. Og når Vidar Busk måtte dras av scenen like før kl 23 ble artistene jublende klappet ut i den magiske sommernatta. I natt må det ha vært tropenatt…

Årets første sommerkonsert på Wrightegaarden

I kveld skal jeg på årets første sommerkonsert på Wrightegaarden i Langesund. Det er Vidar Busk, Stephen Ackles og Pål Flåtha som ska framføre sin tribute-to-Elvis-konsert. Jeg opplevde dem i Ibsenhuset med samme showet i november ifjor, og det var en opplevelse. Derfor gleder jeg meg til i kveld!

Jeg håper de tre artistene er i storform sammen med sitt orkester. Det er en nydelig sommerdag i juni, og et yrende folkeliv i Langesund med shantyfestival i byen.