Viser arkivet for stikkord varden

VG får mest pressestøtte i Norge

Ikke bare har Norge fått nye statsråder de siste dagene.
Vi har også fått et nytt utvalg. Statlig sådan. Det er mediestøtteutvalget. Som altså skal se på pressestøtten.
I TA er vi svært stolte av at vi antakelig er den første og eneste vanlige avisen i Norges historie som har mistet pressestøtte.
Årsaken var at vi klarte å drive avisen i pluss.
Og gir nå TA ut uten produksjonsstøtte.
Alle som mottar statsstøtte har selvfølgelig et ekstra ansvar for å gjøre alt man kan for å drive så bra og effektivt som mulig. Statsstøtten skal hjelpe å holde skuten flytende. Men roingen bør man besørge selv.
Det er forresten ikke hvem som helst som er utpekt til å lede dette utvalget. Det er tidligere kulturminister Valgerd Svarstad Hauglands gamle statssekretær som skal bestemme. Yngve Slettholm er administrerende direktør i Kopinor. Og var svært sentral da P4 mistet radiokonsesjonen i Norge – til Kanal 24. Eller hva de nå heter for tiden.
Uansett, det finnes mange pussige sider med pressestøtten. Som at avisen Varden, vår kjære konkurrent, mange ganger for året skrev om pressestøtten da TA fikk. Og ikke Varden. Det vil si, Varden fikk også, men Varden omtalte kun det som TA fikk. Det de selv kunne håve inn ble forbigått i øredøvende stillhet.
For sannheten om pressestøtten kom svært tydelig fram i en omfattende reportasje i Aftenposten forleden. Nemlig at pressestøtten er en sum av momsfritaket, som er svært mye og produksjonsstøtten som er noe mindre.
Hvilket også forteller oss at Varden nå får mer i pressestøtte enn TA.
Om du skulle være i tvil.
Noe som nok kommer overraskende på en del.
Men like oppsiktsvekkende er det vel at de to avisene i Norge som får mest pressestøtte verken er Dagsavisen, BA, Nationen eller Vårt Land. Ikke er det Klassekampen heller. Det er VG og Aftenposten.
Gjennom det samme momsfritaket.
Grovt regnet består momsfritaket av over én milliard kroner hvert år, mens den direkte pressestøtten i statsbudsjettet er foreslått økt fra 301,8 millioner i 2009 til 311,3 millioner neste år.
Men, på tross av at vi selv klarte å frigjøre oss fra pressestøtten, er jeg for den. Både fordi TA trengte den, fordi vår kjære søsteravis i Porsgrunn, PD, trenger den.
Og i tillegg, fordi, kanskje og muligens, andre aviser i umiddelbar nærhet kan komme til å trenge den.
Hvem nå det kan være…

«Norges mest usympatiske lag»

Om Odd og Varden og Kovacs og Dokken og sånt…

Jeg skal ikke kommentere gårsdagens kamp mellom Brann og Odd i Bergen mye. Odd kjempet svært godt – og hadde to perler av noen mål.
Men nok om det.
Derimot så er det grunn til å ta tak i det som sto på lederplass i Varden i går. Og lørdag.
I går skrev redaktør Lars Kise blant annet følgende: «Norske redaktører bør bli mer bevisste før de åpner for fri debatt rundt enkeltpersoner». Vi kunne ikke vært mer enig.
Lørdag skrev den samme redaktøren dette:
«Vi kan like det eller ikke, men Odd er dessverre i ferd med å skaffe seg et rykte som Norges mest usympatiske lag.».
Og dette ryktet som Varden mener Odd er i ferd med å skaffe seg er knyttet opp til den famøse og uheldige nedsparkingen av Johan Arneng som Kenneth Dokken i et svart øyeblikk foresto i semifinalekampen mot Aalesund torsdag.
Vel hadde det blitt med dette, der man først prøver å ta moralsk avstand fra Odd lørdag, og hausse opp noe som kan minne om en hatbølge, før man allerede mandag tar avstand fra de som har latt seg inspirere til å delta i debatten, så hadde det bare vært vanlig mediemessig inkonsekvens.
Som de fleste av oss i media innimellom er skyldige i.
Men det stopper ikke der – for lørdag skriver også Varden på framtredende kommentarplass:
«Hvorfor skjer slike ting med fotballspillere? Jeg har sett lignende, men ikke så stygg oppførsel hos bedre spillere en rekke ganger opp gjennom årene. Ofte har det vært spillere som har nådd et visst nivå, men ikke har klart å henge med på dette nivået lenger. Spiller som kvalitetsmessig er forbigått, spillere som er frustrerte og som kjemper en kamp for å henge med på et nivå de i utgangspunktet ikke helt behersker. Når man kjenner man ikke strekke til lenger får frustrasjonen fritt utløp og ting som dette skjer. Jeg tror kanskje Kenneth Dokken har det litt på den måten. En spiller som har tatt steget opp i eliten, men som etter manges mening kun har kvaliteter til et lavere nivå, 1. divisjon. Nå må han prestere på et litt for høyt nivå. Jeg tror Dokken merker det, er frustrert på grunn av det, og mistet hodet på grunn av det.».
Disse ikke så alt for velvalgte ordene er det Vardens sportsredaktør Arnt W. Lundsholt som presenterer til leserne.
Etter at en spiller har fått bortimot tidenes strengeste straff i fotballen.
Etter at han gråtkvalt har bedt om unnskyldning.
Etter at han har gått mediemessig spissrotgang og er fratatt penger, ære og anledningen til spille mer fotball i år.
Så får han anledning til å lese at han gjorde sin store tabbe fordi han innser at han ikke er god nok.
Jeg synes det er drøyt.
Og, la det være sagt:
Vi i TA er ikke i nærheten av å forsvare hendelsen fra Ålesund torsdag.
Men jammen har Dokken, har Odd Grenland, har Utne, og alle lagt seg flat.
De har beklaget og angret. De har tatt selvkritikk i det vide og det brede. Når først en slik stygg episode skjer, kunne vel ikke Odd håndtert det bedre.
Da blir det ganske sterke saker å begå et fotballmetafysisk karakterdrap som dette på kommentarplass.
Å mobbe og plage og ydmyke en ung mann som allerede har fått så hatten passer.
Dokken gjorde noe dumt i et opphetet øyeblikk, noe fryktelig dumt, men angret – og beklaget både personlig til spilleren han skadet, og til hele fotball-Norge.
Lundsholt og Kise i Varden hadde et, to og tre døgn på seg. Og sparker videre på en mann som må sies å ligge ganske langflat nede – etter å ha blitt hundset landet rundt i flere døgn.
Når så hetsen, der Varden har stått i absolutt første linje, synes å ta overhånd så kommer man altså med en leder i Varden der følgende ble uthevet:
«Det ble ingen ordentlig debatt, det ble bare mobbing og sjikane».
Det er kanskje ikke så underlig når Varden – så sent som to dager tidligere skrev det de gjorde.
Fotball er et herlig spill. Det skal være glede, prestasjoner, lidenskap og kjærlighet i fotballen. Og feil kan begås. På samme måten som i media. Der begår man også feil. Men man bør jo ikke utstyre seg med hauger med stein og kaste dem, når man sitter og betrakter det hele fra sitt eget komfortable glasshus.

Spretten

Vi hadde vi en interessant sak i TA onsdag, med etterfølgende diskusjon. Om Kristi himmelfartsdag og folks syn på den dagen.
Er det nedlatende og vulgært å bruke det folkelige uttrykket «himmelspretten» på denne kirkelige merkedagen?
Det er ingen tvil om at historien bak nettopp denne dagen er svært sentral i kristendommen. Og da kan man jo lure på om det ligger innebygd en respektløshet i det ordet, «himmelspretten». Eller er det bare språket som finner sine egne veier?
Er det språket som tilpasser seg den alminnelige oppfatning av dagen?
Jeg har til og med hørt en prest bruke ordet «himmelsprett». Men om jeg skal være helt ærlig tror jeg ikke jeg ville omtalt dagen på den måten om jeg snakket med min flotte gamle og dypt troende bestemor, da hun levde. Hun ville ikke en gang strikke på søndagene, fordi det var synd å arbeide en slik dag. Finere broderier gikk imidlertid an.
Men det ligger også en folkelig anerkjennelse i at dagen er så innarbeidet at den finner sin egen språklige form. Selv hos dem hvis kirkebesøk lå relativt langt unna gårsdagens velsignende gjøremål.
En teologi-interessert med blogg, Bjørn Hansen, antyder at det er vanlige folks frykt og ønske om å unngå det «ubehagelige» i troen som ligger i himmelsprett-begrepet. Mens en annen blogg påstår at ordet himmelspretten egentlig kommer fra Telemark og Sondre Nordheims voldsomme utfoldelse på ski i Morgedal. Spratt gjorde han – udiskutabelt. Han landet jo helt i Nord-Dakota. Så gud – om ikke andre – vet om det ikke er noe i det.
For noe få år siden lanserte vår kjære konkurrent Varden noe som var, ifølge dem selv, tidenes avisnyhet i Telemark. Nemlig avis på selveste Kristi himmelfartsdag. De holdt det imidlertid så hemmelig at ingen fikk vite om det. Inkludert dem som skulle kjøpe avisen. Og den pressehistoriske nyheten gikk inn for landing himmelspretten etterpå. Og siden har ingen sett den.
Godt er det i alle fall å ha en slik torsdag. Spesielt når den etterfølges av en vaskeekte fredag.
Som nå må erklæres for sprettet…

Tikk-takk-tabloid

I morgen kommer opplagstallene. Altså tallene som forteller hvordan utviklingen for de ulike avisene i Norge har vært siste året.
Faktisk er det slik at Telemark nå er det området i Norge der disse tallene imøtesees med størst spenning.
Varden og TA har knivet så hardt, så lenge, og alle som er opptatt av denne bransjen i Norge har et øye til hvordan dette går hos oss i telenes eget fylke.
Varden er fortsatt størst. Men avstanden til TA har minket jevnt og trutt de siste 14 årene. Tikk-takk pleier jeg muntert mumle når jeg treffer gode kolleger i Varden. Tikk-takk. Vi nærmer oss, sekund for sekund.
Imidlertid er det slik at nesten alle avisene i Norge går ned i opplag nå. De store, som VG og Dagbladet, mister kjøpere i aldeles sjokkerende fart. Noe de, nærmest utelukkende, skylder på internett og konjunkturer og ganske mye ditt – og en god del datt.
Mens mange andre i bransjen, mener det muligens kan ha noe med tabloid-journalistikken å gjøre også. For det er mange gode og interessante artikler både i VG og Dagbladet. Det er bare umulig å skjønne det, når man ser førstesidene som er stinne av kjendisliv og levnet.
For få dager siden hold jeg et foredrag på Rotary i Skien. Det ble en svært lærerik kveld. For meg.
Det jeg merket meg mest ved denne kvelden var en dame som sa: “Jeg er svært fornøyd med TA; men den dagen Ari Behn kommer på førstesiden, advarer jeg deg”.
Jeg kan forsikre om at jeg slett ikke har noen planer om å putte den liksom-kongelige knekten fra Moss på TAs førsteside med det første.
Men, altså, morgendagens opplagstall. Klarer TA å ta markedsandeler fra Varden igjen, for 15. året på rad, så vil vi nok feire.
Og jeg ser ikke bort fra at det dukker opp en liten “røykbombe”. Altså en eller annen pussighet som skal få bort oppmerksomheten fra tallenes kalde klare fakta. Slik slippes ofte av dem som ikke er glad i fakta.
Som en desillusjonert journalist sa det: “Vi må ikke la fakta komme i veien for en god sak”. Så følg med i morgen når nyheten om opplag kommer.
Og, bare så det er sagt:
Når man ved ren flaks, har rett i noe, så er det omtrent som en klokke som står. Den er også korrekt to ganger i døgnet. Tikk-takk…

Snakk om nyhetsteft

Spekulasjonene om store sammenslåinger i pressen her i landet fortsetter. På Nord-Vestlandet skal Adresseavisa være lysten på et par av avisene i Møre og Romsdal, mens Vardens eiere Mecom, skal visstnok, i følge rykter i andre medier, sitte i forhandlinger med TAs eiere A-pressen. Noe som førte til en litt lattermild stemning da noen av oss fra TA helt tilfeldig møtte noen fra Varden på supperestauranten «Sitt ned» i Skien i går. Det ble spøkt noe om felles kantine.
Skjønt, uansett hvordan det blir og ikke blir med eiere og aviser, med Mecom og Edda og A-pressen, så håper og tror jeg at både Varden og TA fortsetter som sterke og gode selvstendige aviser.
TAs eiere sitter også på eierskapet til PD i Porsgrunn. Uten at jeg tror noen vil hevde at det er noe utbredt kameraderi mellom redaktørene i de to avisene. For å si det høflig.
Men tilbake til suppekaféen i Skien. Dette stedet har blitt et yndet lunsjsted her i byen. Både for pressefolk og folk som er i skikkelig arbeid. De serverer de nydeligste supper, hjemmebakt brød og mye annet snadder. Og menyen passer visstnok spesielt godt for oss i media, i følge vittige tunger, så mange suppegjøker som det er her.
Tidligere var det annerledes. Allerede fra før lunsjtid. Det var ikke suppe som var på den daglige menyen for journalister, da jeg begynte i bransjen. Skjønt, det var absolutt flytende.
Det går fortsatt gjetord om den gangen det begynte å brenne på en populær bule for pressefolk i Bergen. Det gikk heldigvis bra. Brannen ble slukket. Og i BA sto det dagen derpå:
«…det slo ned som en bombe i byens pressekorps da det i går formiddag begynte å brenne på Wesselstuen. Store deler av journalistene var på plass allerede før brannen brøt ut. Snakk om nyhetsteft».
Men sånn er det ikke lenger. Nå går det i suppe. Til lunsj.
Men siden det er fredag, så er det mulig vi bør påspandere oss litt mimring om gamle dager utover kvelden. I ren respekt for tidligere tider. Som har, hva skal man si, dunstet bort…

5000 flere leser TA

I dag kan TA feire lesertallene. Nå er ikke disse tallene av så overstadig stor betydning. Det er de som kjøper og betaler avisene som er viktigst for oss. Men også der har TA hatt en fantastisk periode og tatt såkalte markedsandeler fra Varden i 14 år på rad.
Om det blir 15 og suksessjubileum vil vise seg i februar. Markedsfolk hevder ofte at gjennom konkurranse får man bedre produkter. Det tror jeg er korrekt. Jeg mener oppriktig talt at Varden er en god avis. Jeg føler meg overbevist om at den hadde vært vesentlig dårligere om det ikke var konkurranse med TA. Og motsatt.
Vi må rett og slett strekke oss litt lengre for leserne, og plukke av oss noe av den traurige journalistarrogansen når du som leser – med en enkelt telefon kan skifte til «de andre». Disse lesertallene der Varden har mistet 5000 lesere og vi har fått det tilsvarende siste året, tyder på at en del har gjort nettopp det.
I tillegg til i Telemark er det stort sett de riksdekkende avisene som har kraftig bevegelse i lesertallene.
VG har mistet 60 000 lesere. Dagbladet har mistet 48 000 lesere. På ett år. Og når to av de rikeste og best bemannede redaksjonene i Norge mister 108 000 lesere på ett år, mens TA vinner 5000 – så tyder det, i alle beskjedenhet, at TA gjør en del bra ting. Men jeg skal på ingen måte ta æren for dette. I TA-huset, og på våre kontorer i Porsgrunn, Bamble, Kragerø, Bø og Notodden jobber det omtrent 100 mennesker, noen er synlige i spaltene, mange andre som har like viktig arbeid, holder seg i bakgrunnen. Æren bør fordeles noenlunde likt på hele gjengen.
Det minner forresten om det den indiske kvinnelige statsministeren Indira Gandhi sa: «Min bestefar sa alltid at det finnes to typer mennesker: De som gjør jobben og de som tar æren. Han sa at jeg burde satse på den første gruppen. Konkurransen er mye mindre der».
I aviskrigen er det uansett avisleserne som har den egentlige ansvaret og æren for suksess og fiasko. Og vi takker hele gjengen. Både de 5000 nye – og de 66000 som var der fra før. Æres den som æres bør…