Viser arkivet for stikkord union

Skål for Konge og fedreland. Og Union!

Den nyvalgte stortingsrepresentanten fra Høyre og Telemark, Torbjørn Røe Isaksen var ute med et voldsomt varmt forsvar for monarkiet denne uken. I Dagsnytt 18.
Nå er det jo ikke noe sensasjon at en høyremann er for monarkiet, men akkurat Røe Isaksen, som er en svært så prinsipiell kar i mange sammenhenger, sliter nok i sitt konservative – dog demokratiske lønnkammer, med at folk skal arve sentrale samfunnsposisjoner i stedet for å bli valgt til dem.
Jeg på min side har aldri lagt skjul på at jeg mener monarkiet er en anakronisme. Selv om min motstand også omfatter respekt for personene som bekler vervene.
Kong Harald, som jeg så vidt har snakket med, er rett og slett en hyggelig fyr. Som har skikket seg vel for landet vårt.
Og denne respekten fikk ny næring, nesten bokstavelig talt da majesteten, sammen med frua, hun med aner i Nome og der omkring, var på ølfest i Drammen her hin dagen.
Om man reiser til Drammen for å drikke øl, så er det grenser for hvor galt det kan være.
For Drammen er bedre enn sitt rykte – og det er øl også.
Deres lille bløyte ved Bragernes torg var i forbindelse med at de som brygger Lundetangen øl – altså Aass i Drammen, hadde jubileum.
Og det slo meg at om til og med de kongelige tar seg en skummende iskald når helgen stunder til, for kongelige begynner den sikkert allerede onsdag, så er det grenser for hvor mye kritikk vi med vanlig rødt blod, og litt mye trykk, skal måtte motta når vi tenker samme tanken to dager senere.
Derfor tror jeg rett og slett jeg vil følge opp de kongelige – som gikk foran med et godt eksempel, allerede i dag.
Og la nå det ikke være usagt:
Jeg, som var en lidenskapelig Union-forkjemper i disse spaltene for noen år siden, har fått smaken på å videreføre engasjementet.
Jeg prøvde nemlig det nye produktet fra Klosterøy-området: Union pilsner.
Før lagde de papir av tre – nå lager de øl av korn.
Nesten det samme.
Selv om smaken var vesentlig bedre enn cellulose. Faktisk god.
Om enn ikke så god som fotballspilleren Frank Strandlis erfaringer da han spilte for Leeds United i Nord-England.
Til slutt kom han hjem igjen til gamlelandet. Og fortalte alle at han hadde fått smaken på et nydelig øl der borte i England. Det het pint.
Og da er fredagen åpnet. Med kongelig fanfare…

Union skulle slett ikke vært nedlagt

I dag er det nøyaktig fire år siden TA kunne avsløre de hemmelige planene om å legge ned Union i Skien. I redaksjonen i Skien satte vi umiddelbart store ressurser inn på denne saken i en hektisk ferietid. Og vi stusset over at ingen andre, verken lokalt eller sentralt, kom på banen før det nesten var gått en uke.
Men da kom man også med fynd og klem. Unionsaken ble den største nyhetssaken i Norge det året – og i TA fulgte vi det tett til siste maskin var skrudd av året etter.
I mange etterpå-reportasjer, landet rundt, i riksdekkende aviser og på tv er det antydet at tingene har gått så bra i Grenland, i Skien og på Klosterøya at nedleggelsen av Union egentlig var riktig.
Jan Oksum er på mange måter programforpliktet til å hevde det samme.
Dette er tull og tøys.
Simpelthen fordi deler av den produksjonen de drev med i denne tradisjonsrike bedriften rett og slett var lønnsom. Og ville antakelig vært det nå også.
Det er ikke klokt å legge ned en lønnsom bedrift selv om folk får seg nytt arbeid.
Produksjon av avispapir ville nok ikke hatt noen framtid i Skien. Mye tyder på at den neppe har det i Norge. Jeg er heller ikke i tvil om at Union måtte justert, omorganisert, rasjonalisert og antakelig flyttet for å ha livets rett.
Likevel så er det de iskalde fakta og krystallklare tall som viser at fabrikken på Klosterøya tjente gode penger, svært gode penger, på driften i sitt siste år. Om lag 120 millioner kroner tikket inn i Norske Skogs slunkne regnskaper.
Sannheten er at den delen av driften som produserte bokpapir både hadde en så god kvalitet, og et så betalingsvillig marked, at det kunne vært liv laga også i dag. Og den norske skogen – finnes det fortsatt rikelig av i Telemark. Noe det virker som om Norske Skog overså.
Her kommer vi inn på kjernen i Union-tragedien. Det var svake ledere som skulle vise handlekraft og gjennomføringsevne som var årsaken til nedleggelsen. Og for å markere den makten så la de ikke bare ned ulønnsomme deler av produksjonen, men de ble så forblindet av sitt eget behov for å være tøffe nok, at de også tok det som var lønnsomt her i Skien.
Hvilket samfunn er blitt så rikt at man legger ned gode, tradisjonsrike og lønnsomme arbeidsplasser? Spesielt når produksjon er vevd tett sammen med andre sentrale elementer. Som skogsdrift i Telemark.
Det ligger selvfølgelig i sakens natur at det som er lønnsomt og i tillegg gir folk gode arbeidsplasser blir helt feil å ødelegge.
Slik ledelsen i Norske Skog altså gjorde.
Det politiske rotteracet som opphetet valgkampen for akkurat en stortingsperiode siden, kan man si mye om. I noen sporadiske forsøk har Frp, Høyre og Rødt prøvd å slå politisk mynt på regjeringens manglende evne til å hindre en nedleggelse.
Det kan man gjerne gjøre. Likevel er spørsmålet ideologisk mye dypere enn litt primitiv skittkasting fra politiske konkurrenter.
Spørsmålet er om vi ønsker myndigheter i Norge som kan nekte private firmaer å legge ned sin virksomhet når de ønsker. Det tviler jeg faktisk på at vi ønsker. Unntaket er Rødt – som med kommunistisk tankegods er ærlige på at de vil ha et helt annet samfunn enn vårt.
Dermed er det i mitt hode først og fremst Norske Skog-ledelsens ansvar og feil at Union ble nedlagt. Ikke verken regjering eller storting.
At Grenland som det ledende området i Norge, når det gjelder prosessindustri, med bedrifter som REC og andre, langt på vei har absorbert folkene fra Union forandrer ikke sakens kjerne.
Ledelsen i Norske Skog, med Jan Oksum i spissen, gjorde en meget slett jobb. De fikk riktignok – etter hvert – sparken de også. Men det hjelper ikke dem som måtte gå fra Klosterøya. Og selv om de, i stor grad, har maktet å skaffe seg greit arbeid etterpå, gjør ikke det en dum beslutning særlig klokere.