Viser arkivet for stikkord twitter

Sosiale medier i Full City-aksjonen

I Full City-aksjonen i Telemark har vi hatt en offensiv og åpen kommunikasjonsstrategi ut mot befolkningen. Ledelsen i Interkommunalt Utvalg mot akutt forurensing i Telemark valgte tidlig å være synlige på at vi tok ansvar for vår egen lokale informasjon om de ulike hendelsene i aksjonen. Vi opplevde at det var viktig for oss å gi befolkningen innsikt i aksjonens mange komplekse sider, og vi ønsket å være ærlige om de problemstillinger som dukket opp rundt hver sving.

Vi erfarte også at selv om dette var en statlig aksjon i regi av Kystverket, så hadde lokalbefolkningen oppfattet at det var vi i IUA Telemark som hadde ansvaret for den lokale aksjonen på land i Telemark. Det så ut til å være en lav barriere for lokalbefolkningen til å henvende seg til oss for informasjonsinnhenting, og de lyttet til informasjon fra oss. Sett opp mot hvor omfattende aksjonen har vært i et befolkningsrikt område i norsk sammenheng, har det vært uvanlig få konflikter mellom innbyggere og aksjonsledelse. De kritiske innspillene som har kommet har latt seg håndtere, og noe av kritikken har vi hatt forståelse for og fulgt opp.

Som informasjonsansvarlig opplevde jeg at det var samsvar mellom innsatsleder Finn Flogstads holdninger og mine egne holdninger til offensiv informasjonsstrategi. Det er avgjørende for en informasjonspolicy i en aksjon at den informasjonsansvarlige legger informasjonsaktiviteten på et nivå som innsatsleder føler seg komfortabel med. Jeg vil gi anerkjennelse til Finn Flogstad for å ha hatt innbyggernes informasjonsbehov høyt på prioriteringslisten, samtidig som han ledet den strategiske og praktiske aksjonen som har gått ut på å gjøre Telemarkskysten ren for oljegriseri etter skipsforliset av Full City 31. juli i år.

I IUA Telemark har vi brukt sosiale medier som Facebook og Twitter aktivt som supplerende kommunikasjonsverktøy til de tradisjonelle mediene, og vi har daglig fått gode tilbakemeldinger på at dette er positivt for dem som aktivt oppsøker informasjon. Tilbakemeldinger fra svært mange enkeltpersoner på de sosiale mediene har gitt oss et unikt innblikk i hva som til enhver tid har vært aktuelle temaer folk har søkt etter informasjon om, og aktuelle spørsmål de har hatt knyttet til aksjonen. Basert på denne innsikten kunne vi legge artikler med Ofte-stilte-spørsmål-og-svar inn i vår videre informasjon på internett og de sosiale mediene, og vi kunne viderebringe både spørsmål og svar til servicetorgene i kommunene slik at de hadde dette som et oppslagsverk når innbyggerne tok kontakt for å få svar på sine spørsmål. Vi kunne også gripe tak i enkelte av disse direkte innbyggerhenvendelsene og legge dem inn i aksjonsplanen.

I de første ukene av aksjonen da det var flest spørsmål og enkelthenvendelser fra innbyggerne, brukte vi kommunenes servicetorg i Kragerø, Bamble og Porsgrunn kommuner til publikumshenvendelser innenfor normalarbeidstiden, og de var nyttige informanter og buffere for aksjonsledelsen. Vi sier altså ikke at internett og sosiale medier kan erstatte den menneskelige kontakt og direkte personlige henvendelser, men at det er nyttige verktøy som supplement til andre kommunikasjonsmetoder.

På Facebook har IUA Telemark egen gruppe der vi gir informasjon om status hver dag og legger ut lenker og bilder. På Twitter legger vi ut daglige statusmeldinger og lenker til nyheter på internettportalen vår. Vi registrerer at på begge disse sosiale mediene blir vi fulgt av aktive og interesserte innbyggere, i tillegg til både journalister, lokale og sentrale politikere og kommunikatører. Statsminister Jens Stoltenberg og næringsminister Trond Giske er blant annet to av dem som følger oss på Twitter, uten at vi legger mer vekt på det enn at vi da vet at Regjeringen kjenner til at det pågår en miljøaksjon i Telemark og at de har en direkte kanal der de kan følge med på aksjonens utvikling.

Informasjonsjobben nå de siste ukene av aksjonen består i å samle dokumentasjon og delta i evalueringen av aksjonen, lokalt og i regi av Kystverket. Oppgaven er også å spille inn de gode historiene til pressen, slik at mediene fortsatt gir aksjonen omtale. Her blir lokalpressen prioritert. Vi forsøker samtidig å drive omdømmebygging både av aksjonen og av Telemarkskysten. Utstrakt foredragsvirksomhet på hele Østlandet er et viktig virkemiddel for å nå ut til ulike målgrupper som består både av velforeninger, organisasjoner, kommuner, beredskapsorganisasjoner, næringsliv og politiske fora. Vi gjør hva vi kan for å bidra til at både befolkningen i Telemark, hyttefolk og andre potensielle turister og tilreisende får vite at Telemarkskysten skal være ren og fri for oljesøl neste sommer.

http://www.fullcity.no
http://www.twitter.com/iuatelemark
Facebook-gruppe: ”Full City”-aksjonen IUA Telemark

Jeg, en morser på Twitter

Han kikket meg over skulderen mens jeg viste ham hvordan jeg og andre bruker mikrobloggtjenesten Twitter på internett. – Ja, men dette er jo morsing i ny drakt! sa han med et a-ha-uttrykk i ansiktet. Jeg fikk en a-ha-opplevelse jeg også. Ja visst er dette morsing, en god, gammel kommunikasjonsmetode telegrafister imellom til sjøs først og fremst, men fortsatt en hobby blant mange morsevenner verden rundt.

Menneskene har kommunisert seg imellom til alle tider, men metodene og teknikken har variert. Røykteppe, trommer og speilrefleks ble byttet ut med telefon. Fasttelefon suppleres med mobiltelefon. Radio og TV får nye sendemetoder, og internett gav oss i sin barndom for femten år siden informasjon, og i dag ligger forholdene godt til rette for toveis kommunikasjon. Vi har de siste årene fått blant annet sms og blogging, nettdebatter, video-nettstedet YouTube, Skype, Facebook og i år har mikrobloggtjenesten Twitter altså tatt helt av. Noe av dette kalles sosiale medier. Jeg har ikke tenkt på noen måte å forsøke å belære noen om kommunikasjonens historikk eller beskrive en oppskrift på bruk av sosiale medier, langt i fra. Men det var stikkordet ”morsing” som gav meg disse refleksjonene.

Den siste uken har Norsk Presseforbunds generalsekretær Per Edgar Kokkvold fått gjennomgå av sine egne pressekolleger fordi han offentlig har gitt uttrykk for motstand mot Twitter. Skepsisen begrunnet han med at ”Twitter handler om å digge seg selv og har lite med journalistikk å gjøre. Han er kritisk til at svært mange journalister er ivrige bidragsytere og twitrer både om fag og privatliv. Kokkvold har også uttalt at han ikke selv er på Twitter, men at han av og til er inne og titter litt. Da startet en tirade av harmløse morsomheter på Kokkvolds bekostning blant twitre-journalister, journalistene mente at man kan ikke være inne og ”titte litt” på Twitter uten å ha registrert seg.

En aktiv debatt på Twitter journalister imellom har denne uken gitt oss medieinteresserte innblikk i en argumentasjon for journalistikkens modernisering i kraft av sosiale medier. Debatten tok ny fart da redaktør Per Valebrokk i E24, tidligere redaktør i Varden, i sin søndagskronikk i VG uttrykte sin indignasjon over at Presseforbundets generalsekretær ”rett og slett ikke har greie på et media der brukerne flere ganger har vært nyhetsledende, der lesere og pressefolk får anledning til å kommunisere og forstå hverandre bedre, og der dagens medievirkelighet preges og skapes.” Onsdag denne uken erklærte Kokkvold at han har fått tilbud om å få en innføring i bruken av Twitter og at han har takket ja til tilbudet. Så kanskje lokkes han ut i mikrobloggeverden han også.

Jeg er en av dem som er aktiv både på Facebook og Twitter, og mine kronikker legger jeg ut på TA-Origo. Facebook bruker jeg til en blanding av personlig kontakt og faglig kommunikasjon. Twitter er for meg mer interessant faglig sett, der jeg følger og blir fulgt mest av journalister, politikere og kommunikasjonskolleger.

Søndag morgen er min beste ”morsetid” på Twitter. Det er interessant å klikke på linkene som går til blogger som mine følgere har lagt ut, eller til lenker til medieoppslag de selv har funnet interessante og som de vil dele med andre. For Twitter handler om å være sosial, om å dele, om å kommunisere, om å gi av seg selv. For hvis du er kun en passiv twitrer, så tror jeg du vil kjede deg, og dine følgere vil heller ikke bry seg om deg. For da tenker vi twitrere som så: er han der bare en snushane, en gratispassasjer? Mennesker som bare tar imot og ikke gir av seg selv har lite blant sosiale twitrere å gjøre. Er det ikke også slik i det virkelige liv?

Jeg har fått svært mange nye venner og bekjentskaper både på Facebook og Twitter, uten at jeg har registrert at jeg har mistet noen i det virkelige liv av den grunn. – Jeg får ikke lov av ungdommene mine hjemme å bli aktiv på Facebook, og dessuten så har jeg nok venner. Dette sier mange voksne kvinner og menn når de begrunner hvorfor de ikke vil på Facebook for eksempel. Hvorfor i all verden må du være Facebookvenn med dine ungdomsbarn fordi om du blir aktiv på Facebook? La ungdommen være i fred på Facebook, akkurat som de får være i fred på rommet sitt. Hold dine egne ungdommer ute fra din egen Facebookprofil, og dyrk ditt eget sosiale liv med sosiale medier, akkurat som i de fleste andre sosiale treffsteder i livet.

Mine erfaringer med sosiale medier er stort sett positive, men jeg har antennene påskrudd for overvåking. Det skal dessuten være lov å prøve og feile i en ny medieverden. Ingen blir gode i bruken av sosiale medier uten å teste ut hvilke verktøy man kan bruke til hva, i både jobb og fritid. Jeg vil lære og dele så lenge jeg lever – om alt jeg er interessert i. Det sosiale liv, for eksempel!

Twitter.com/Vivisavik

Den digitale sosiale medieverden

Vi mennesker skal aldri slutte å snakke sammen. Det burde i utgangspunktet være unødvendig å si det, men det virker jo som om noen tviler på akkurat dette. Jo da, vi mennesker kan både være sosiale med den fysiske tilstedeværelsen, men det utelukker ikke at vi også kan være sosiale i bruken av de digitale sosiale mediene. Digitale sosiale medier er en betegnelse for blant annet blogg, chat med MSN, Youtube, SMS, e-post, Skype, Wikipedia, Google, på Facebook og andre nettsamfunn som f.eks Twitter og VG`s Nettby.

Jeg filosoferte litt omkring om endringen i mitt sosiale liv her om dagen, for jeg har bunkret en haug med bøker til jul. Og jeg gleder meg og har store forventninger til å skru av klokka og sette av tid til de late julemorgenene med ei god bok i sofakroken. Gammeldags lese-jul, altså.

For noen uker siden svarte jeg på en web-basert spørreundersøkelse om bruken av digitale, sosiale medier. Undersøkelsen ble gjennomført av Research International på oppdrag av Kommunikasjonsforeningen og Sermo Consulting. Målgruppa var informasjons- og kommunikasjonsfagfolk i både næringsliv og offentlig sektor. Bakgrunnen for undersøkelsen ligger i tiden – det er millioner av blogger, selvlagede musikkvideoer og medlemmer av ulike nettsamfunn over hele verden.

Resultatet av undersøkelsen viser at informasjons- og kommunikasjonsmedarbeidere er aktive brukere av de digitale sosiale mediene både privat og i jobbsammenheng, men bare halvparten av arbeidsgiverne og bedriftene de jobber i er aktive brukere. Og blant brukerne er det igjen bare halvparten av disse som har innsikt i markedsføringseffekten av bruken av de digitale sosiale mediene. Det er ingen bedrifter som nevnes for at de har utmerket seg spesielt med suksess i markedsføring eller annen kontakt med sine viktigste målgrupper gjennom digitale sosiale medier.

Litt faglig synsing fra mitt ståsted: Alle de nevnte digitale sosiale mediene er kommet for å bli – og de blir helt sikkert flere. Ungdommen kommuniserer med sine venner hele døgnet – de fleste av de unge er ikke usosiale vesener som burer seg inne på rommet sitt uten kontakt med vennene sine. De har kontakt med vennekretsen sin på ulike måter mesteparten av sin våkne tid.

Nettsamfunnet Facebook er en fantastisk sosial møteplass. Det har mange betenkelige sider, men flest positive. Det er et faktum at kikkere av alle slag har funnet et nytt nøkkelhull å luske i, og dette er en kjensgjerning som det er veldig greit at en har i bakhodet når man er på nettet. Hver og en av oss bør lage oss en Vær-varsom-plakat for egen opptreden på internett, og det finnes noen verktøy for begrensing av innsyn som kan tas i bruk.

Jeg mener at alle voksne mennesker, inkludert ledere på alle nivåer skal kjenne mulighetene som ligger i de digitale sosiale mediene. Hvis du ikke gjør det, vil du sakke akterut ganske snart, og det er vel ikke ønskelig for ledere verken i offentlig sektor eller i næringslivet. Det er klart at ledere skal ”google” søkere til ledige stillinger! Google er et fantastisk verktøy for en leder som vil hvite hva slags person denne søkeren til en nøkkelstilling er. Og det er like selvfølgelig at en søker til en stilling skal ”google” lederen før jobbintervjuet, for å få et inntrykk av hva slags type sjef en skal møte. Kanskje synger sjefen i kor eller spiller i musikkorps på fritiden for eksempel – da har du jo ett tema å småprate om før alvoret begynner.

De digitale sosiale mediene er først og fremst lettvinte verktøy til å holde kontakten med venner, bekjente og familie. Vi kommuniserer og vi konverserer. Noen av oss leker oss. Og vi har kunnskap om hvordan vi skal bruke verktøyene profesjonelt, om påtrykket fra den øverste ledelse plutselig skulle overraske med et oppdrag på Facebook for eksempel.

Jeg hører til dem som i mange år har vært en aktiv blogger her på TA-bloggen på Origo.no. Det skal sannelig innrømmes at det ikke alltid er like enkelt å takle alle direkte innspill fra dere som har en mening om hva jeg skriver, men det meste av innspill fra lesere lar seg besvare. Og det er jo fantastisk i det hele tatt å få umiddelbar respons.

Det er klart at jeg også har betenkeligheter med at blogger jeg skriver i dag kan brukes som oppslagsverk om min person også om ti år. Da har jeg ganske sikkert skiftet mening om det meste flere ganger. Men allikevel…. Jeg vil anbefale alle som opererer i det offentlige rom å legge seg inn i google-alert for å få varsel når man selv blir omtalt i mediene. Det vil nok skje at noen og enhver får bakoversveis når man ser hvilke søk som kommer opp. Liker du bildet av deg selv sett utenfra? Hvis ikke, er det ingen andre enn nettopp deg selv som kan justere det bildet.

I julen vil jeg både vanke i de sosiale familiære og vennelags-selskaper – og jeg vil nok være innom de digitale sosiale medier for å kommunisere med mine venner der. Men mest av alt vil jeg sitte med nesa i ei bok. Den totalt, usosiale aktivitet.

God jul og Godt Nytt-år!