Viser arkivet for stikkord telemark

Vinter i Full City-aksjonen

I dag er det siste arbeidsdag for i år i Full City-aksjonen i Telemark. Utstyret pakkes ned, mannskapene demobiliseres og Langesund Havneterminal stenges for depot og stab. Vi som har vært sentrale i aksjonen går tilbake til våre vanlige, sivile jobber. Det er nøyaktig fire måneder siden det Panamaregistrerte lasteskipet ”Full City” forliste utenfor Såstein, og store deler av Telemarkskysten ble tilgriset av olje. En storstilt oljerenseaksjon ble igangsatt.

Det er Kystverket har hatt det overordnede ansvaret for denne aksjonen, mens ”Interkommunalt Utvalg mot akutt forurensing” har ledet aksjonen på land i Telemark. IUA Telemark er en beredskapsorganisasjon som eies av alle 18 kommunene i Telemark sammen med industrien og Grenland Havn. Vi blir en aktiv aksjonsorganisasjon dersom det skjer en stor hendelse i Telemark, om det så enn er en stor skogbrann, en gasseksplosjon eller som denne gang: et skipsforlis med påfølgende miljø- og oljeaksjon.

Lasteskipet ”Full City” hadde 1120 tonn drivstoffolje om bord, og ca 800 olje og oljeemulsjon er tatt opp fra sjø og strender i Telemark, Vestfold og Aust-Agder.

Ingen menneskeliv gikk tapt under forliset av ”Full City”. Flesteparten av det kinesiske mannskapet på 23 ble samme natt som forliset skjedde, tatt hånd om av Bamble kommunes kriseledelse og psykososiale kriseteam. Rettssaken mot den kinesiske kapteinen og 2. styrmannen er berammet til i slutten av januar, bl.a. tiltalt for dårlig sjømannskap.

Samme stormnatt som ”Full City” havarerte, gikk det norskregistrerte frakteskipet ”Langeland” ned like sør for Koster på svenskekysten. Mannskapet på seks personer omkom i havariet. Besetningen besto av to ukrainere og fire russere. Det norske frakteskipet var på vei til Moss med 2.500 tonn stein da det forliste på morgenkvisten 31. juli. Det er fortsatt uklart hva som er årsaken til forliset, men èn teori er at skipet fikk slagside som følge av at lasten forskjøv seg i uværet. Trolig gikk skipet ned mellom kl 05.30 og 06.00, og det ble siden funnet på 108 meters dyp. Der ligger det ennå. Det har ikke vært nevneverdig oljeutslipp fra vraket av ”Langeland”, annet enn at det er funnet noen oljeflekker.

Vi som jobber i Full City-aksjonen har mange ganger i løpet av høsten diskutert om vi kan kalle skipsforliset på Såstein for en ”katastrofe”. Ingen personer er altså skadet eller døde, og skipet er slept ut av Telemark og ligger trygt i dokk på et skipsverft i Göteborg. Mange ornitologer og fugleelskere kaller Full City-havariet for en katastrofe. Fuglereservater ble tilgriset og et hundretalls fugler døde av oljetilgrising. Det er for tidlig å oppsummere konsekvensene for fuglelivet etter havariet. Men vi som jobber i aksjonen har vært forsiktige med å bruke ordet ”katastrofe”, vi bruker heller benevnelsen ”havari” eller ”uønsket hendelse”.

I dag kan jeg huske at jeg fredag 31. juli, rundt midnatt, satte meg ned lettere utmattet foran TV-skjermen hjemme før jeg skulle få noen timers søvn. Jeg slo på TV2 Nyhetskanalen og fikk se de to ulike reportasjene fra skipsforliset med ”Langeland” i Sverige og skipsforliset med ”Full City” utenfor Langesund. Jeg følte det som en underlig opplevelse å se at et forlis med tap av menneskeliv ble mer underordnet i mitt følelsesregister enn forliset av ”Full City” som hadde tilgriset den Telemarkskysten som jeg er så glad i. Jeg husket at jeg i mitt stille sinn refset meg selv for i det hele tatt å tenke tanken overfor hvilket av de to havariene som var verst.

Det har altså gått bare fire måneder siden havariet av ”Full City”. Mange av oss som har jobbet sentralt i aksjonen har nok en følelse av at aksjonen har vart så uendelige mye lengre. Det er fordi vi er stappfulle av opplevelser, inntrykk og møter med utrolig mange, flotte, engasjerte mennesker som har kommet og gått ut og inn av våre liv.

Å spasere en tur i Langesund og Kragerø sentrum denne høsten har vært en vandring i gode historier, og jeg har ofte tenkt at om jeg fortsatt hadde vært journalist skulle jeg ha fortalt mange av disse historiene videre. Langesund og Kragerø er full av enkeltpersoner som har bidratt i aksjonen som fuglevaskere, strandrensere og sørgende lokalpatrioter. De forteller om Steinvika, Stråholmen eller Jomfruland som de har et spesielt forhold til, om akkurat dèn steinen på akkurat den og den stranda som de sitter på hver eneste sommer og som de sørget over da den var tilgriset av olje.

Vi som har jobbet i Full City-aksjonen i Telemark takker for engasjementet og oppmuntrende støtteerklæringer underveis i strandrensearbeidet denne høsten. Vi takker også hundrevis av frivillige og profesjonelle strandrensere. Nå må aksjonen ta vinterpause, aller mest fordi det er altfor risikabelt for mannskapene å ferdes ute i dette hardføre kystområdet når det barske været med vind, snø og is gjør det farlig å tråkke rund på glatte svaberg. Det er å håpe at denne vinteren vil gi oss mange stormfulle dager og netter som kan medvirke til å vaske bort mesteparten av restene av olje fra skjærgården vår.

IUA Telemark har allerede planlagt at aksjonen starter opp igjen med mannskaper i midten av mars, både til strandrensing og til spyling av private brygger. Vi har som mål at i juni neste år skal Telemarkskysten være like ren som før 31. juli 2009. Som de synger i sangen, fritt etter DeLillos:
”Når du en gang kommer
neste sommer
Vil vi atter være der
Neste sommer….
Neste sommer….
Neste sommer….”

Sosiale medier i Full City-aksjonen

I Full City-aksjonen i Telemark har vi hatt en offensiv og åpen kommunikasjonsstrategi ut mot befolkningen. Ledelsen i Interkommunalt Utvalg mot akutt forurensing i Telemark valgte tidlig å være synlige på at vi tok ansvar for vår egen lokale informasjon om de ulike hendelsene i aksjonen. Vi opplevde at det var viktig for oss å gi befolkningen innsikt i aksjonens mange komplekse sider, og vi ønsket å være ærlige om de problemstillinger som dukket opp rundt hver sving.

Vi erfarte også at selv om dette var en statlig aksjon i regi av Kystverket, så hadde lokalbefolkningen oppfattet at det var vi i IUA Telemark som hadde ansvaret for den lokale aksjonen på land i Telemark. Det så ut til å være en lav barriere for lokalbefolkningen til å henvende seg til oss for informasjonsinnhenting, og de lyttet til informasjon fra oss. Sett opp mot hvor omfattende aksjonen har vært i et befolkningsrikt område i norsk sammenheng, har det vært uvanlig få konflikter mellom innbyggere og aksjonsledelse. De kritiske innspillene som har kommet har latt seg håndtere, og noe av kritikken har vi hatt forståelse for og fulgt opp.

Som informasjonsansvarlig opplevde jeg at det var samsvar mellom innsatsleder Finn Flogstads holdninger og mine egne holdninger til offensiv informasjonsstrategi. Det er avgjørende for en informasjonspolicy i en aksjon at den informasjonsansvarlige legger informasjonsaktiviteten på et nivå som innsatsleder føler seg komfortabel med. Jeg vil gi anerkjennelse til Finn Flogstad for å ha hatt innbyggernes informasjonsbehov høyt på prioriteringslisten, samtidig som han ledet den strategiske og praktiske aksjonen som har gått ut på å gjøre Telemarkskysten ren for oljegriseri etter skipsforliset av Full City 31. juli i år.

I IUA Telemark har vi brukt sosiale medier som Facebook og Twitter aktivt som supplerende kommunikasjonsverktøy til de tradisjonelle mediene, og vi har daglig fått gode tilbakemeldinger på at dette er positivt for dem som aktivt oppsøker informasjon. Tilbakemeldinger fra svært mange enkeltpersoner på de sosiale mediene har gitt oss et unikt innblikk i hva som til enhver tid har vært aktuelle temaer folk har søkt etter informasjon om, og aktuelle spørsmål de har hatt knyttet til aksjonen. Basert på denne innsikten kunne vi legge artikler med Ofte-stilte-spørsmål-og-svar inn i vår videre informasjon på internett og de sosiale mediene, og vi kunne viderebringe både spørsmål og svar til servicetorgene i kommunene slik at de hadde dette som et oppslagsverk når innbyggerne tok kontakt for å få svar på sine spørsmål. Vi kunne også gripe tak i enkelte av disse direkte innbyggerhenvendelsene og legge dem inn i aksjonsplanen.

I de første ukene av aksjonen da det var flest spørsmål og enkelthenvendelser fra innbyggerne, brukte vi kommunenes servicetorg i Kragerø, Bamble og Porsgrunn kommuner til publikumshenvendelser innenfor normalarbeidstiden, og de var nyttige informanter og buffere for aksjonsledelsen. Vi sier altså ikke at internett og sosiale medier kan erstatte den menneskelige kontakt og direkte personlige henvendelser, men at det er nyttige verktøy som supplement til andre kommunikasjonsmetoder.

På Facebook har IUA Telemark egen gruppe der vi gir informasjon om status hver dag og legger ut lenker og bilder. På Twitter legger vi ut daglige statusmeldinger og lenker til nyheter på internettportalen vår. Vi registrerer at på begge disse sosiale mediene blir vi fulgt av aktive og interesserte innbyggere, i tillegg til både journalister, lokale og sentrale politikere og kommunikatører. Statsminister Jens Stoltenberg og næringsminister Trond Giske er blant annet to av dem som følger oss på Twitter, uten at vi legger mer vekt på det enn at vi da vet at Regjeringen kjenner til at det pågår en miljøaksjon i Telemark og at de har en direkte kanal der de kan følge med på aksjonens utvikling.

Informasjonsjobben nå de siste ukene av aksjonen består i å samle dokumentasjon og delta i evalueringen av aksjonen, lokalt og i regi av Kystverket. Oppgaven er også å spille inn de gode historiene til pressen, slik at mediene fortsatt gir aksjonen omtale. Her blir lokalpressen prioritert. Vi forsøker samtidig å drive omdømmebygging både av aksjonen og av Telemarkskysten. Utstrakt foredragsvirksomhet på hele Østlandet er et viktig virkemiddel for å nå ut til ulike målgrupper som består både av velforeninger, organisasjoner, kommuner, beredskapsorganisasjoner, næringsliv og politiske fora. Vi gjør hva vi kan for å bidra til at både befolkningen i Telemark, hyttefolk og andre potensielle turister og tilreisende får vite at Telemarkskysten skal være ren og fri for oljesøl neste sommer.

http://www.fullcity.no
http://www.twitter.com/iuatelemark
Facebook-gruppe: ”Full City”-aksjonen IUA Telemark

Høst i Full City

Jeg tenker tilbake på sommeren i år. Jeg hadde planlagt norsk julisommer, med utgangspunkt fra Langesund, med grilling og konserter og vennetreff i Steinvika. Ja, du vet. Men det var vel etter Leonard Cohen`s opptreden på tusenårsstedet i Krogshavn at himmelens sluser åpnet seg. Leonard Cohen skal ikke ha skylden for at den telemarkske sommeren ble uventet regnfull. Og hva skjedde? Jo, energien og initiativet dabbet litt av. Jeg leste bunkevis med bøker i regnværet som vedvarte og vedvarte, minst ei bok om dagen. Jeg ble ferdig med alle utgitte bøker av Camilla Läckberg, Tom Egeland, Jo Nesbø og Jan Guillou. Så gikk jeg løs på Gunnar Staalesens forfatterskap om Varg Veum, fra bok 1 og oppover. Da ble Facebook veldig til hjelp, for jeg spurte mine venner om noen hadde Varg Veum-bøker å låne meg. Tusen takk, jeg fikk låne en bunke.

Men så gikk lasteskipet ”Full City” på grunn natt til fredag 31. juli. Jeg hadde fortsatt ti dager igjen av ferien, men vi som hører inn under beredskapsutvalget ”Interkommunalt Utvalg mot akutt forurensing i Telemark” slapp alt vi hadde av videre sommerplaner og hoppet inn i klær og sko og dro direkte til oppmøtestedet. Vi ble aktive medarbeidere i ”Full City”-aksjonen i Telemark, og vi var en fullt operativ organisasjon på flere hundre mennesker i løpet av to døgn. Det har vært en fornøyelse, bare for å ha sagt det. Siden 31, juli har jeg imidlertid ikke hatt tid til å lese flere Varg Veum-bøker, men jeg skal spørre mine venner om jeg kan få låne bøkene deres helt til juleferien.

Så deilig med høsten. Men hvor ble sommeren av? Den stakk en liten tur innom i slutten av juni, men forsvant. Så kom den igjen i september. Det fine høstværet har vært godt for Full City-mannskapene på ca 25 personer som hver eneste dag jobber med strandrensing i Telemarksskjærgården i Bamble og Kragerø. Det største problemet vi har hatt er et unormalt stort høyvann, det har hindret at mannskapene får trykkspylt svabergene så langt ned som oljen sitter under vannlinja.

Jeg har bodd ved havet i hele mitt liv. Men allikevel må jeg stadig spørre havnekaptein Asbjørn Høie som jeg jobber sammen med for tiden: – Hvorfor er det så unormalt stort høyvann nå da? Han kikker rolig på meg over brillekanten og gjentar tålmodig sine tidligere forklaringer: – Det er fordi det har vært uvær på Vestlandet i over en måned, og da presses vannstanden her hos oss oppover. Eller han kan si: – Det var uvær i Skagerak sist helg, og med sørøstlige strøm- og vindforhold så presses vannstanden på Telemarkskysten oppover. Det er mulig at jeg som kystbeboer burde ha visst svaret, men sannelig er det godt å ha fagfolk til å svare på spørsmål man lurer på. Alle kan ikke være eksperter på alt, det er derfor vi har fagfolk.

Så kan jeg komme til å spørre Jan Kristoffersen fra Skjærgårdstjenesten i Bamble mine stadig gjentagne spørsmål: – Hvor mye høyere enn normalt er vannstanden nå da? Jan synes aldri jeg stiller dumme spørsmål, han gir i alle fall ikke utrykk for det, og kikker over sundet fra der vi har stabskontor på Langesund Havneterminal denne høsten. Det er tidligere Kystlink`s lokaler. Jan ser over til Langøya og sier: – Vannstanden er sånn omtrent 75 cm høyere enn normalt, det er litt problematisk for spylearbeidet vårt. Jan Kristoffersen er en del av den strandrådgivergruppen som er på befaring på hvert eneste skjær, hver eneste strand og hver eneste fjord på Bamble- og Kragerøkysten. Denne arbeidsgruppen lager planer for oljerensing av hvert eneste område, på kort sikt og på lang sikt. Det er ganske imponerende å betrakte på nært hold. Og de sier at de føler seg svært trygge på at kysten vår og strendene våre som vi er så glad i, skal være rene til vanlig bruk neste sommer.

Dette er min fredelige, harmoniske høst. Og midt oppe i det hele står jeg med begge beina i forberedelsene til ny cabaret for Langesund Damekor som har premiere fredag 13. november. Tittelen er ”Friserte havfruer”, og jeg kan love dere et show med mye musikk, latter og galskap, og mange havfruer! ”Hvorfor kjenner jeg ikke stress?” spør jeg meg selv. Antagelig fordi stress var det vi opplevde etter Full City-forliset 31. juli og noen uker framover. Etter en slik opplevelse blir hverdagslivet veldig fredfylt, aller mest fordi oppryddingsaksjonen etter Full City har gått så bra. Kysten vår er snart kvitt det aller meste av oljegriseriet. Det har vært en kompleksitet i denne aksjonen, men allikevel kan vi altså si at vårt største problem har vært høy vannstand. Da har vi ikke stort å klage over!

Vann og verdier

Det var i disse dager. Det er 100 år siden. Da ble de norske naturressursene – de voldsomme norske verdiene – sikret på norske hender. På felleshender.
Hør hva som skjedde.
Da Norge løsrev seg fra Sverige i 1905 tok det ikke lang tid før kapital-stinne europeere snuste på fossekraften vår. Oppkjøper fra Storbritannia og kontinentet snuste på alt av verdi.
De var faktisk så pågående at man i april 1906 ikke så annen utvei enn å vedta de såkalte panikklovene
7. april 1906 vedtok Stortinget en lov om at fremmede statsborgere ikke, uten tillatelse fra Kongen, kunne erverve seg eierskap eller bruksrett til vannfall.
12. juni samme året hadde man fått anledning til å finpusse loven – og vedtok en ny lov. Man gikk fra panikkloven i april til midlertidig lov i juni.
Etter den loven – der man ga konsesjoner, men innførte forskjellige former for vilkår for dem. Utenlandske selskaper skulle «vederlagsfrit at avstå vandfaldet med dammer, kraftstasjoner og tilhørende maskineri til staten, naar 75 år var forløpet fra koncessionen».
Hjemfallsretten.
75 år, 80 år – og når det gjaldt norsk-kontrollerte selskaper gjerne 99 år. Med innløsning med full verdi.
Og så, i 1909 – for nøyaktig 100 år siden, 18. september, fikk man på plass ny lov «ervervelse av vannfall, bergverk og annen fast eiendom»
Alle vannfall med mer enn «1.000 naturhestekrefter» var behengt med konsesjonsplikt. Unntaket – var den norske staten, norske kommuner og norske statsborgere.
Ergo en lov som hindret utenlandsk kontroll over norske ressurser.
For å få slik konsesjon måtte «allmenne hensyn ikke tale imot». – som det står på en juridisk betenkning.
Konsesjonene var i omfang «minst 60 og høyst 80 år» med påfølgende overføring av anlegg og rettigheter til staten.
Og det er på sin plass å bemerke at det var justisminister Johan Castberg i Gunnar Knudsens regjering som var hjernen bak det hele.
En radikal venstremann fra Brevik. Så det har alltid kommet mye godt fra den lille vakre byen ved Eidangerfjorden, ikke bare baccalao.
Men debatten var krevende. Og stats- og finansminister Gunnar Knudsen fra Borgestad satte tingene på plass:
«Da jeg forleden så i et konservativt blad, som havde anstillet beregning over, hva staten vilde få for værdier, hvis regjeringens proposition gikk igjennom, at man havde regnet det ut til 12 hundrede millioner kroner, ja, det vil jeg oprigtig erkjende, at mine tænder løb i vand, da jeg så dette beløb. Jeg ønskede med mig selv: den, som bare da var finansminister!»
Så kan man jo lure hvorfor jeg plager folk med en 100 år gammel sak på en vakker høstlørdag.
Jo, det var på grunn av dette – kanskje det er denne enkelthendelsen som har vært mest avgjørende, at vi lever i et land som vårt.
Slik jeg har lest historien så er det konsesjonslovgivningen fra 18. september 1909 som, først konkret sikret vannkraften vår, men også slo an tonen på det andre som kom senere.
Og det andre er blant annet de enorme olje- og gass-forekomstene våre. Som ikke ble oppdaget før på 60-tallet. Men som altså i dag danner grunnlaget for den fremste velferdsstaten på kloden.
Det hører forresten med til historien at Børre Rønningen i Vinje er en hardnakket, dyktig og uslitelig forsvarer av disse verdiene i hans mer enn 20-årige kamp for hjemfallsrett og kraftverdier.
Så Telemark har vært sentral i denne saken hele veien.
Da de sikret våre enorme verdier for hele landet, for alle innbyggerne, for staten – så bestemte man seg også for at Norge, som et bitte lite land i verden, ikke skulle stå med lua i hånden når de mektige- og kyniske – britiske, europeiske, og etter hvert amerikanske selskap prøvde å lirke rikdom og framtid over på egne private aksjeeiere.
Det er en fantastisk historie om Norge, vårt land.
Og valget, i denne omgang i alle fall, satte også en stopper for dem på høyresiden som lekte med å selge ut sentrale naturressurser også i denne valgkampen. Selv om Høyres holdninger på området ikke er uten fornuftige elementer.
Men det å sikre en nasjons framtid er viktigere enn å få noen private kroner til å tikke inn på kontoen. Eller å forfekte et prinsipp som legger til grunn at det bare er private krefter som kan drive og utvikle verdier på en god måte.
Kombinasjonen har nemlig vist seg, for vårt kjære land, å være helt uovertruffen.
Og det viktigste grepet, tror jeg, ble tatt for nøyaktig 100 år siden i disse dager.

Møtet med blide mennesker i miljøaksjonen etter "Full City" i Telemark

”Vi har snakket med mange blide mennesker ute på strendene i hele dag, det gav oss en god følelse for en vellykket miljøaksjon etter skipsforliset av ”Full City”.” Dette sa fire fagpersoner som var på et to dagers besøk i Langesund denne uken, de representerte Interkommunalt Utvalg mot Akutt forurensing i Sør-Trøndelag. Foranledningen for besøket var at de ville se og lære av aksjonen etter forliset av ”Full City”.

Norges kystlinje er lang og hardfør, og de færreste av oss er naive og tror at det aldri mer igjen vil skje en ulykke av den karakter som ”Full City” er blitt for oss i Telemark, Vestfold og Aust-Agder. Derfor er det en god leveregel at vi må lære av hverandre, slik Sør-Trøndelag ønsket av oss i Telemark denne gang. Vi utveksler erfaring om aksjonsform, utfordringer og organisering.

”Blide mennesker”. Jeg tenkte på de ordene en stund. ”Bare blide mennesker” – stemmer det? Og faktisk er det helt sant, med en margin på 99.99,99 prosent. Den 00.00,01 negative prosenten representerer en dame som i et møte med oss mente at oljeulykken utenfor Telemarkskysten var altfor alvorlig til at man kunne trekke på smilebåndet når man snakket om noen av erfaringene man hadde gjort seg i aksjonsledelsen etter den første uken. Vi har møtt mange kritiske og bekymrede mennesker etter skipshavariet, og både kritikken og bekymringene har vi hatt forståelse for, og vi har forsøkt å imøtekomme dem.

I disse sju ukene siden skipshavariet med ”Full City” skjedde, har jeg som kommunikasjonsansvarlig for aksjonen i Telemark møtt hundrevis av nye mennesker. De har kommet og gått fra hele landet. De har meldt seg som frivillige strandrensere eller fuglevaskere. De har også representert profesjonelle yrkesgrupper innen brann, redning og beredskapsgrupper i hele Norge og har respondert positivt på henvendelsen fra ledelsen i IUA Telemark om å bistå med mannskaper i aksjonen på Telemarkskysten med sin kompetanse og erfaring. Verdifull menneskelig og faglig erfaringsutveksling har skjedd.

De smiler alle sammen. De har en god replikk på lur. Det lyser engasjement i øynene deres. De spøker og de ler. Det er veldig mye galgenhumor etter hvert som vi blir trøttere og trøttere. Men til slutt kjenner vi hverandre så godt at vi vet at vi kan spøke og le om det aller meste av pip-pip-vask og oljebyen Langesund. Bare se på bildene som følger denne kronikken, så ser du et lite knippe av mennesker jeg har jobbet sammen med i det siste. De personene du ser på bildene driver for det meste med strandrensing i Bamble eller Kragerø, eller i stab og depot på Langesund Havneterminal. Skjønner du at jeg er i ekstra godt humør om dagen?

Miljøaksjonen i Telemark går veldig bra med gode resultater på strender og strandlinje. Vi legger ikke legger skjul på at vi har hatt uventede og til dels smertefulle utfordringer underveis. Det har vært maktkamper som vi bare aner har politiske undertoner, og det har vært praktiske utfordringer forbundet til bemanning av mannskapslagene med frivillige. Det første løste vi med å vise lojalitet til fattede vedtak uten å furte. Det andre løste vi ved å ansette frivillige på langtidskontrakter, for å sikre effektivitet og erfaring inn i aksjonen.

Miljøaksjonen i regi av Interkommunalt Utvalg mot Akutt forurensing i Telemark (IUA Telemark) er foreløpig planlagt fram til nyttår 2009. IUA Telemark vil ha en viss beredskap våren 2010 i fall det skulle vise seg nødvendig å gjøre ytterligere tiltak mot oljeforurensing langs strendene og svabergene i Telemark. Målet er at strendene våre skal bli like rene som de var før 31. juli 2009 da ”Full City” gikk på grunn. Hvis dette lykkes, skal vi være evig takknemlige blant annet overfor de blide, hyggelige og engasjerte personene du ser på bildene i denne artikkelen. Det er like vemodig hver gang vi må ta avskjed med en eller flere. Jeg er en av mange som vil komme til å savne dere. Takk for hjelpen!

Hjerteløs vaffelstraff

I dag skal jeg dele en familiehemmelighet:
Verdens beste vafler.
Nå tilhører jeg de enkle sjeler som synes at vafler er godt, nesten uansett. Ikke bare smaken av varme vaffelhjerter, selv om den i seg selv også er snadder.
Men det har litt med settingen å gjøre, hyggen, muligheten til å ta seg tid til et vaffelhjerte og en skvett kaffe i en altfor hektisk hverdag – er en liten oase for mennesker.
Som altså blir spesielt godt visualisert med vafler.
Jeg har til og med vært med en kamerat – til hans eks-svigerforeldre, på Notodden, fordi han hadde et lite ærend der – og meldte fra i så god tid på forhånd at ex-svigermoren rakk å fyre i gang vaffeljernet. Solide Øst-Telemark-vafler med geitost. Og, bare så det er nevnt, og siden vi er i det området av Telemark, hos mister Telemark personlig, Knut Buen har jeg også fått fantastiske vafler – via fruen hans.
Men, altså verden beste vafler lager jeg selv .
Så enkelt er det.
Og så ubeskjeden er jeg.
Og de har en hemmelig ingrediens – som om noen få linjer ikke er hemmelig lenger: melk og egg og mel og sukker og smør og bitte-litt salt og alt det der er greit. Og bør også være i verden beste – i passelig dose. Jeg bruker ikke mål men fyller opp den skålen jeg lager røren i. Tre-fire egg, melk og mel etter behov, smeltet smør og bra med sukker, bitte-litt salt.
Men i tillegg har jeg noen solide doser med kanel i røren.
Det løfter smaken mange hakk.
Det dufter himmelsk i kjøkkenet av kanelen og topper smaken så det dirrer og drypper og smaksløkene danser cha-cha-cha inne i munnen.
Det er så godt at du nesten ikke tror det. Før du smaker det. Vaflenes x-files.
En lørdag stakk en kollega innom med frue og to døtre. Far i stova, meg altså, freste i gang vaffeljernet – og lovet de to små-pikene verden beste vafler. Altså med kanel. Det ble en svært hyggelig ettermiddag. Med mange vafler. Men den minste av de to jentene hvisket til faren da jeg så bort: «De var veldig gode altså, men jeg tror ikke de var verdens beste».
Jeg skal på ingen måte legge meg bort i barneoppdragelsen – men sånt må jo avstedkomme straff?
Vaffelnekt i to uker kanskje?
Selv om det er en fryktelig avstraffelse.
Helt hjerteløs…

Husk hvor dere kommer fra

Følgende seks representanter kommer til å stille på Stortinget for Telemark i de kommende fire årene:
Terje Lien Aasland (Arbeiderpartiet)
Gunn Olsen (Arbeiderpartiet)
Sigvald Oppebøen Hansen (Arbeiderpartiet)
Bård Hoksrud (Fremskrittspartiet)
Geir Bekkevold (Kristelig Folkeparti)
Torbjørn Røe Isaksen (Høyre)
.
Lenge var det stor spenning rundt utjevningsmandatet. Geir Bekkevold (KrF) hadde vel nesten pakket kofferten i 02.00-tiden natt til tirsdag før tallene fra Skien utløste ny tillit til Fostervold. Og så førte en en feil i Rogaland igjen onsdag ettermiddag til at det ble Bekkevold.
Merk deg de seks aktuelle navnene.
Dette er uten tvil seks dyktige politikere. Det er seks dedikerte mennesker som Telemark sender inn for å representere vårt fylke på Stortinget. Det har valgkampen vist. Dette er folk som har valgt å bruke noen av de beste årene av sitt liv på politikk.
At vi likevel har store utfordringer framover har blant annet Telemark Rødts valgkamputspill vist. På sentrale områder har vi dessverre sakket akterut i Telemark.
Nå kan nettopp det statistiske materialet som de svært radikale politikerne på ytterste venstre la fram tolkes på ulike måter. Vekst i Grenlands Ståle Tveit har da også lagt fram interessante tall som gjerne kan oppfattes som en motmelding.
Likevel bør det ikke være tvil om at vi i Telemark er helt avhengig av at våre seks i landets viktigste sal makter å samarbeide om det som er viktig for oss her i fylket.
Og alt skulle ligge til rette for det.
På to av de aller mest prekære områdene, nemlig samferdsel og prosessindustri har et tverrpolitisk spekter uttalt seg på en måte som bør gjøre oss optimistiske.
Spesielt om man faktisk husker på hvor man kommer ifra rent geografisk, og ikke bare forholder seg til hvor man er valgt inn, politisk.
Både Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet, med framtredende førstekandidater som Bård Hoksrud og Terje Lien Aasland, har vært klinkende klare på at samarbeid på telemarksbenken – og kontinuerlig og hard jobbing i kulisser og komiteer er en forutsetning for å få til gode løsninger for Telemark.
Derfor både forventer og krever vi nettopp dette. At både posisjon og opposisjon legger politisk prestisje og behov for egenmarkering til side for å oppnå og gjennomføre valgløfter viktige for Telemark.
Av de viktigste er:
Gassrør til Grenland
Eidangertunnel
Kjapp og effektiv gjennomføring av fire felt for E18 gjennom Telemark – og vesentlig utbedring av veistandarden også andre steder.
I en opphetet valgkamp har vi forståelse for at man kanskje tar litt godt i på noen områder. Men når det gjelder arbeid, industri, og samferdsel – samt den vesentlige miljøgevinsten som ligger i en tidsmessig jernbane, så er det ikke noe å gå på.
Vi kommer til å følge våre seks på tinget tett i de fire årene som kommer.
Vi både tror og håper at de kommer til å gjøre en god jobb for Telemark. Og TA garanterer at vi skal konfrontere dem med hvert eneste valgløfte som ikke ser ut til å bli jobbet seriøst for å innfri.
I dag er det uansett på sin plass å gratulere våre seks og ønske lykke til med det viktige arbeidet for Telemark.

Stortinget må ikke velges i fylla

Fredagen er her igjen. Mer etterlengtet enn på lenge.
Dette er partilederdebattfredagen. Som – i alle fall før – dannet avslutningen av valgkampen. Så heldige er vi ikke i år. For det er en ny partilederdebatt i morgen. NRK den ene dagen og TV2 den andre.
Nå kan det hende at en og annen skøyer ikke forankrer sin livslykke i akkurat disse to programmene.
Det kan til og med være at folk ser for seg en helg som ikke kommer til å være stinn av politikk.
De har, i såfall, all min sympati.
Politikk er interessant og viktig. Men det er ikke alltid det som setter den ekstra dosen kulør på livet. Helt uavhengig av politisk farge.
Rød-grønt og blå-blått, spedt på med litt gult og en anelse grønt er vel det meste.
Nå er det ikke mange som hevder at vi har for få partier i dette landet. Bare her i Telemark er det 12 partier som stiller til valg i år. I tillegg til de kjente så er både Demokratene, Kristent Samlingsparti, Kystpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Pensjonistpartiet blant blomstene i buketten. Eller ugresset i bedet – som mer kritiske tunger ville sagt.
Om du nå har planer for å ta deg en kraftig støyt styrkedråper mandag, så vil jeg imidlertid minne deg om alkohollovens § 3-7. Om «Tidsinnskrenkninger for salg og utlevering av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol» Siste ledd: Salg og utlevering av drikk som nevnt i første ledd skal ikke skje på søn- og helligdager, 1. og 17. mai, og på stemmedagene for stortingsvalg, fylkestingsvalg, kommunestyrevalg og folkeavstemning vedtatt ved lov.
Hvilket er en god lov.
Du kan rett og slett ikke kjøpe deg en six-pack i butikken mandag. Da skal du konsentrere deg om å få rett stemmeseddel ned i valgurnen. Det kunne jo hende at du, når du fikk tatt våre tilkommende 169 stortingsrepresentanter nærmere i øyesyn, kunne tro de hadde blitt valgt inn i fylla.
Men paragrafen gjelder ikke før mandag. Noe som er langt, langt fram i tid.
Dansken Palle Lauring skrev en gang: «I en tid hvor det overalt i samfunnet kreves utdannelse og ekspertise er etterspurt, er erotikk og politikk de to områdene hvor man fortsatt nærer en overdreven tillit til amatører.»
Og da skulle de meste være sagt om både helgens potensielle ønsker og mandagens valg.
Dermed kan fredagen, på helt uparlamentarisk vis, erklæres for – tja, valgt til ukens beste dag…

Helt sikkert. Kanskje. Muligens

De mer enn 20 gradene i går, sol og sommer i september – var aldeles nydelige.
Og i dagene som kommer er det meldt sommerlige dager. Sol og nesten 20 grader helt fram til langt ut i neste uke.
Ja, kanskje langt ut i et helt annet flertall på Stortinget, for hva jeg vet.
Men, som vestlending, liker jeg selvfølgelig ikke å ta været så overfladisk – så her er det, i detalj, slik Meteorologisk institutt melder det for Telemark, eller nærmere bestemt Grenland, eller nærmere bestemt Skien eller nærmere bestemt Gulset, eller nærmere bestemt Vestre Gulset – som faktisk er så geografisk detaljert som meteorologiske er nå.
Tilsynelatende.
Personlig tror jeg jo ikke at det er så vesentlig stor forskjell på været på Vestre Gulset – og for eksempel Østre Gulset.
Til og med Åletjern har ofte omtrent samme været som Einaren.
Selv om det sikkert er en kilometer mellom stedene.
Men, altså vær og temperatur i kommende periode:
I dag: 17 grader, lettskyet. Flau vind, 1 m/s fra vest-nordvest. 0 mm nedbør i døgnet.
Fredag: 17 grader, delvis skyet. Svak vind, 2 m/s fra vest-nordvest. 0 mm nedbør i døgnet.
Lørdag: 17 grader, klarvær. Svak vind, 3 m/s fra nord-nordøst. 0 mm nedbør i døgnet.
Søndag: 18 grader, klarvær. Svak vind, 2 m/s fra sør. 0 mm nedbør i døgnet.
Mandag:18 grader, klarvær. Svak vind, 2 m/s fra sør-sørvest. 0 mm nedbør i døgnet.
Tirsdag: 18 grader, klarvær. Svak vind, 2 m/s fra sør. 0 mm nedbør i døgnet.
Onsdag: 17 grader, skyet. Svak vind, 3 m/s fra øst-sørøst. 0 mm nedbør i døgnet.
(neste) Torsdag: 17 grader, skyet. Svak vind, 2 m/s fra vest-nordvest. 0 mm nedbør i døgnet.
Såpass nøye er de altså.
På å melde været i Telemark, i Grenland, i Skien, på Gulset – og på Vestre Gulset.
Samtidig er det altså et himmelsk uvær langs kysten i Norge i disse dager. Jeg har fått et par rapporter om at det ikke ligner grisen.
Altså – som normalt – vestpå.
Storm og kuling og sønnavind og vatten.
Fra alle kanter.
Tilbake til Telemark.
På sine værsider på internett antyder meteorologiske riktignok at varslingen ikke er helt sikker. Og blir noe mer usikker til lengre fram i tiden man kommer. Det er i alle fall helt sikkert.
Personlig så tror jeg nok det blir snø.
I romjulen.
Eller kanskje barfrost.
Eller mildvær.
Og om det ikke blir slik på Vestre Gulset – så kanskje et annet sted.
Muligens…

Garantert!

Man vet det nærmer seg valg med galopperende fart når fire stortingsrepresentanter har vært på tråden før klokken åtte om morgenen.
Og om de ikke har vært direkte på tråden så har de i alle fall dynket en trøtt redaktør med mishagsytringer, spydige stikkere eller gode forslag per SMS. Og epost. Og mms – om man skulle være i det visuelle hjørnet.
Nå dreier det seg mye om misforståelser.
Når Torbjørn Røe Isaksen, Høyre, bortimot hevder at skolen i Norge er en aldeles sjokkerende jammerdal av elever som ikke kan lese – og tilstandene er enda verre i Telemark – her er visst alle under gjennomsnittet – (hvordan er det mulig?), så skjønner jeg det.
At han tar litt for godt i og skriver usannheter i sine valgpamfletter er en del av gamet.
Akkurat på samme måten som når Terje Lien Aasen hevder at det Ap lovet for fire år siden var «å jobbe imot en nedleggelse» av Union. Mens sannheten er at Arbeiderpartiet – og Terje – faktisk garanterte både fortsatt liv for Union – og gassrør til Grenland.
Om jeg ikke husker mye feil så garanterte de også at Eidanger-tunnelen skulle vært påbegynt i 2007. Som var i forfjor – om noen skulle ha glemt det.
Og bare så det er nevnt, når Frp – enten det nå var Kåre Forstervold eller Thorleif Vikre – håner Ap som er skeptisk til utsalg av vår fossekraft – fordi de tidligere har vannet ut eierskapet i SKK – så hører det vel med til debatten at Frp ville kvitte seg med alle eierandeler i samme SKK. Og sette pengene i aksjer.
Men slik er det politiske liv. Og politiske garantier i dette spillet, enten det nå er den ene, den andre eller den tredje som står for det, er nettopp det. Mye politikk og lite garantert.
Og så vil jeg, likevel, gjerne legge til:
Jeg mener faktisk at våre fremste politiske kandidater og de seks som havner på Stortinget for Telemark, er skikkelig folk. Det er hardt arbeidende oppriktige mennesker som ønsker det beste for landet vårt. Og Telemark. Akkurat som du – og jeg.
Men det er som han sa – den gamle juridiske ringreven: «En muntlig garanti er ikke verdt papiret den er skrevet på».
Det er i alle fall garantert!