Viser arkivet for stikkord teater

Herlig sus over Teater Ibsen

Teater Ibsen har fått en ny vår – og det merkes! Først ute var ansettelse av ny kunstnerisk leder. Anders T. Andersen ser ut til å ha stor innflytelse, og han har mye å melde. Det er godt å se! Borkman fikk både ris og ros, men det viktigste av alt er at forestillingen ble lagt merke til. Det ble den ble også – langt utenfor Telemark og Vestfolds grenser.
Nye lokaler på Klosterøya har vært med på å øke attraktiviteten og sikkert også pirret nysgjerrigheten til mange, som kom for å se nettopp det da de gjestet Borkman-forestillingen.
Nå meldes det at både Dag Solstad og Jon Fosse skal settes opp på scenen på Klosterøya. Jon Fosse er vår mest spilte, og en av de absolutt mest populære. Det samme kan vel ikke sies om Dag Solstad. Han er vel heller en av de mist spilte, men likevel en av våre beste forfattere.
Jeg hadde gleden av å se Marit Moums Aunes «Genanse og Verdighet» på Malersalen i Nationalteatret for noen år tilbake, og overvar dermed en fantastisk forestilling. Blir Anders T. Andersens «Forsøk på å beskrive det ugjennomtrengelige» i nærheten av den, er det bare å glede seg.
Andersen har vist at han er en fornyer som tør å ta dristige valg. Han har vist at han er viktig for teateret – som har fått en ny vår – og en ny og spennende høst går vi i møte!

Nytt liv for Festiviteten?

Teater Ibsen vil forlate lokalene sine og dra til Klosterøya. Det kan man skjønne, for gamle Festiviteten holder ikke lenger mål. Joda, den ser flott ut fra utsiden, men bygningen forfaller og har ikke de kvalitetene som skal til for et moderne teater.

I formiddag fikk politikerne i hovedutvalget for kultur og undervisning se lokalene, jeg regner med at de fleste så behovet for å etablere seg et annet sted.

Festiviteten ble oppført etter tegninger av arkitekt Paul Due, og ble innviet på Henrik Ibsens fødselsdag i 1891, den 20. mars, dermed har bygningen stått der i over 100 år. Flott er den, men ikke lenger egnet som teaterlokaler. Gjennom årene har det meste skjedd i bygningen, som kabareter, revyer, skuespill, konserter, religiøse møter, juleball, frimurerloge, krigsokkupasjon, danseskole, rockekonserter og bingo, i følge Skiens historie bind 3, skrevet av Einar Østvedt. Daværende Telemark teater ble etablert i bygningen i 1986 der den første premieren ble satt opp i den nyrestaurerte festivitetsbygningen den 27. september dette året.

Det er synd at nok en stor bedrift flytter ut fra Skien sentrum, det er trist for den byutviklingen mange av oss ønsker for Skien, men i dette tilfellet er behovet til Teater Ibsen helt åpenbar. Gamle festiviteten er ikke god nok lenger og jeg håper derfor Teater Ibsen får sine nye lokaler på Klosterøya. Så får vi håpe at Festiviteten får nytt liv og at noen kan bruke den gamle bygningen til ny aktivitet som kan glede byens befolkning.

Byvandring på Cuba

Grenland friteater har ofte gjort oss stolte. Gjennom den helt spesielle transformasjonen av eksperimentell og moderne teaterkunst til folkelig byfest, har de skrevet sine navn med gullskrift inn i norske teaterhistorie.
Selv om offentlige bevilgninger ikke, i alle fall ikke i fullt monn, gjenspeiler det.
Nå gjør de oss stolte igjen. I et svært prosjekt skal den begavede gjengen med teaterentusiaster – eksportere noen av det alle beste de har til Cuba og byen Santa Clara, som ligger drøye 25 mil sørøst for Havana. En by som strengt tatt ikke er kjent for så mye mer enn at Che Guevara ligger begravet der.
Det tverrkulturelle kunstprosjektet CaminArte er en samarbeidsproduksjon mellom Grenland friteater og Estudio Teatral i Santa Clara.
Grenland friteater utsetter seg selvfølgelig for kritikk ved å samarbeide med myndighetene i et ikke-demokratisk land som Cuba.
Det er i såfall helt urimelig. Både fordi en god del av fordommene som den vestlige verden har mot Cuba baserer seg på myter og inntrykk, ikke på realiteter. Og fordi kontakt mellom mennesker så godt som alltid er bedre enn ikke-kontakt.
Cuba er altså ikke noe demokrati. Selv om de er et helt annerledes type diktatur enn mange av de tyranniserte nasjonene i nær og fjern historie har vist oss.
Cuba har stor bredde i kulturlivet sitt. De har utøvende kunstnere på høyt nivå innenfor en rekke kunstarter. Og de har en svært godt utdannet befolkning. Vesentlig bedre enn alle de andre landene i regionen som Jamaica, Den Dominikanske republikk og Haiti.
I tillegg har det cubanske folket, et stolt, raust og fattig folk, et sterkt og søkende behov til forbrødring, kontakt, internasjonal samhandling innenfor det kulturelle.
Som utsatt og utarmet nasjon i den mørke skyggen av USAs boikott-politikk har de også klart å mane fram et inntrykk av at det er «oss mot verden». Det er en posisjon og en nasjonal atmosfære som kan bli farlig.
En slik posisjon i den dramatiske brytningstiden som Cuba nå står foran, med en uunngåelig avslutning av Castro-æraen på agendaen, kan medføre mer lidelse og elendighet enn det de allerede har opplevd på den vakre øya i det karibiske hav.
Det å pleie kontakt med andre – vil være en buffer. Det at myndighetene i Norge er villig til å være med på å finansiere et slik kulturelt program er en god måte å motvirke dette på. Det at «våre» fra Porsgrunn blir et redskap i dette arbeidet er vakkert og flott.
Dette er en kulturell kontakt som avmystifiserer brødre og søstre som ikke er så heldige som oss som er født rett inn i frihet og velstand i Norge.
Dette sier mye om kulturens grensesprengende kraft. Man både formidler. Man bidrar. Man deltar. Man gir. Og man får. Summen og effekten blir solid når man gjennom meningsfull kulturutøvelse kan bidra til en solidarisk arm rundt skulderen på en fattig fetter.
Ikke bare vil befolkningen i Santa Clara få opplevelser som kan hjelpe og styrke i en vanskelig hverdag. Vi vil også nyte godt av dette når Grenland friteater kommer hjem igjen fra Santa Clara med sine inntrykk og impulser.
Det er det som er fantastisk med kultur. Summen av to og to er ikke de konvensjonelle fire i kulturens vidunderlige verden. Tallet er abstrakt og avkastningen kan være uendelig.