Viser arkivet for stikkord ta

Konspirasjonsteorier på trykk i TA. Tilfeldig? Neppe.

Det virrer av såkalte konspirasjonsteorier i disse dager. Mange mener mye om mangt. Og har sine egne, mer og mindre vidløftige teorier.
Akkurat i øyeblikket er det svineinfluensaen som er i høysete. Ingunn Røiseland presenterte for en tid siden, akkurat på side tre i TA, en del teorier som var, i det minste, dynket i konspiratorisk saft om ikke nødvendigvis suppe.
Jeg tror det er bra at slikt kommer fram.
Selv om jeg personlig nok ikke tror på den CIA– eller var det FBI-teorien?
For, som jeg har hevdet mange ganger:
Et sentralt element i det fleste konspirasjonsteorier er at sannheten holdes skjult for folket, og media er med på sammensvergelsen. Når media, altså TA i dette tilfellet, faktisk satte på trykk den velskrevne kronikken fra Røiseland, så kan folk selv drøfte og debattere spørsmålet åpent. Enten man tror eller tviler.
Og som et godt medienavn, Kari Sørbø, skrev i går på et debattsted for journalister:
«Men når det gjeld svineinfluensa er det framleis eit faktum at om lag 15 har døydd, 2-3 av dei var IKKJE i risikogruppa. Under ein «vanleg» influensa døyr om lag 1000 nordmenn. Ein kan med andre ord vere kritisk til kvifor helsestyresmaktene vil at alle skal ta ei vaksine som produsenten fråskriv seg ansvaret for,- utan å bli stempla som konspiratorisk».
Personlig har jeg tenkt å ta denne vaksinen, når det blir min tur. Fordi våre myndigheter har gitt det rådet.
Og jeg tviler, for å si det ganske mildt, på om CIA dermed har fått kontroll over meg.
Om man absolutt ville tro at amerikansk etterretning har noe med slikt å gjøre, så er jeg mer skeptisk til de 15-20-25-30 episodene med amerikansk tv-underholdning som valfarter til norske tv-skjermer hver eneste kveld.
Akkurat det er et tankekors for meg.
Sannheten er at vi teppebombes mentalt med inntrykk fra amerikansk samfunnsliv, sykehus, advokatkontorer, politikammer, etterforskere, gravere, tatoverings-sjapper og en lang rekke passende demografiske sammensatte tv-familier og vennelag der man sier noe usannsynlig festlig hvert 20. sekund. Som får alle til å le. Spesielt latter- og klappemaskinene.
Ungene våre, og oss selv, får gigantdoser med karikert amerikansk samfunnsliv sprøytet inn i hjernen via fjernsynet hver eneste dag.
Hva vil det gjøre med oss på sikt?
Man skal ikke se bort fra at det kan være svært mye mer dramatisk enn svineriet som nå tilflyter folk i form av virusframbrakt influensa…

VG får mest pressestøtte i Norge

Ikke bare har Norge fått nye statsråder de siste dagene.
Vi har også fått et nytt utvalg. Statlig sådan. Det er mediestøtteutvalget. Som altså skal se på pressestøtten.
I TA er vi svært stolte av at vi antakelig er den første og eneste vanlige avisen i Norges historie som har mistet pressestøtte.
Årsaken var at vi klarte å drive avisen i pluss.
Og gir nå TA ut uten produksjonsstøtte.
Alle som mottar statsstøtte har selvfølgelig et ekstra ansvar for å gjøre alt man kan for å drive så bra og effektivt som mulig. Statsstøtten skal hjelpe å holde skuten flytende. Men roingen bør man besørge selv.
Det er forresten ikke hvem som helst som er utpekt til å lede dette utvalget. Det er tidligere kulturminister Valgerd Svarstad Hauglands gamle statssekretær som skal bestemme. Yngve Slettholm er administrerende direktør i Kopinor. Og var svært sentral da P4 mistet radiokonsesjonen i Norge – til Kanal 24. Eller hva de nå heter for tiden.
Uansett, det finnes mange pussige sider med pressestøtten. Som at avisen Varden, vår kjære konkurrent, mange ganger for året skrev om pressestøtten da TA fikk. Og ikke Varden. Det vil si, Varden fikk også, men Varden omtalte kun det som TA fikk. Det de selv kunne håve inn ble forbigått i øredøvende stillhet.
For sannheten om pressestøtten kom svært tydelig fram i en omfattende reportasje i Aftenposten forleden. Nemlig at pressestøtten er en sum av momsfritaket, som er svært mye og produksjonsstøtten som er noe mindre.
Hvilket også forteller oss at Varden nå får mer i pressestøtte enn TA.
Om du skulle være i tvil.
Noe som nok kommer overraskende på en del.
Men like oppsiktsvekkende er det vel at de to avisene i Norge som får mest pressestøtte verken er Dagsavisen, BA, Nationen eller Vårt Land. Ikke er det Klassekampen heller. Det er VG og Aftenposten.
Gjennom det samme momsfritaket.
Grovt regnet består momsfritaket av over én milliard kroner hvert år, mens den direkte pressestøtten i statsbudsjettet er foreslått økt fra 301,8 millioner i 2009 til 311,3 millioner neste år.
Men, på tross av at vi selv klarte å frigjøre oss fra pressestøtten, er jeg for den. Både fordi TA trengte den, fordi vår kjære søsteravis i Porsgrunn, PD, trenger den.
Og i tillegg, fordi, kanskje og muligens, andre aviser i umiddelbar nærhet kan komme til å trenge den.
Hvem nå det kan være…

Tikk-takk-tabloid

I morgen kommer opplagstallene. Altså tallene som forteller hvordan utviklingen for de ulike avisene i Norge har vært siste året.
Faktisk er det slik at Telemark nå er det området i Norge der disse tallene imøtesees med størst spenning.
Varden og TA har knivet så hardt, så lenge, og alle som er opptatt av denne bransjen i Norge har et øye til hvordan dette går hos oss i telenes eget fylke.
Varden er fortsatt størst. Men avstanden til TA har minket jevnt og trutt de siste 14 årene. Tikk-takk pleier jeg muntert mumle når jeg treffer gode kolleger i Varden. Tikk-takk. Vi nærmer oss, sekund for sekund.
Imidlertid er det slik at nesten alle avisene i Norge går ned i opplag nå. De store, som VG og Dagbladet, mister kjøpere i aldeles sjokkerende fart. Noe de, nærmest utelukkende, skylder på internett og konjunkturer og ganske mye ditt – og en god del datt.
Mens mange andre i bransjen, mener det muligens kan ha noe med tabloid-journalistikken å gjøre også. For det er mange gode og interessante artikler både i VG og Dagbladet. Det er bare umulig å skjønne det, når man ser førstesidene som er stinne av kjendisliv og levnet.
For få dager siden hold jeg et foredrag på Rotary i Skien. Det ble en svært lærerik kveld. For meg.
Det jeg merket meg mest ved denne kvelden var en dame som sa: “Jeg er svært fornøyd med TA; men den dagen Ari Behn kommer på førstesiden, advarer jeg deg”.
Jeg kan forsikre om at jeg slett ikke har noen planer om å putte den liksom-kongelige knekten fra Moss på TAs førsteside med det første.
Men, altså, morgendagens opplagstall. Klarer TA å ta markedsandeler fra Varden igjen, for 15. året på rad, så vil vi nok feire.
Og jeg ser ikke bort fra at det dukker opp en liten “røykbombe”. Altså en eller annen pussighet som skal få bort oppmerksomheten fra tallenes kalde klare fakta. Slik slippes ofte av dem som ikke er glad i fakta.
Som en desillusjonert journalist sa det: “Vi må ikke la fakta komme i veien for en god sak”. Så følg med i morgen når nyheten om opplag kommer.
Og, bare så det er sagt:
Når man ved ren flaks, har rett i noe, så er det omtrent som en klokke som står. Den er også korrekt to ganger i døgnet. Tikk-takk…

Snakk om nyhetsteft

Spekulasjonene om store sammenslåinger i pressen her i landet fortsetter. På Nord-Vestlandet skal Adresseavisa være lysten på et par av avisene i Møre og Romsdal, mens Vardens eiere Mecom, skal visstnok, i følge rykter i andre medier, sitte i forhandlinger med TAs eiere A-pressen. Noe som førte til en litt lattermild stemning da noen av oss fra TA helt tilfeldig møtte noen fra Varden på supperestauranten «Sitt ned» i Skien i går. Det ble spøkt noe om felles kantine.
Skjønt, uansett hvordan det blir og ikke blir med eiere og aviser, med Mecom og Edda og A-pressen, så håper og tror jeg at både Varden og TA fortsetter som sterke og gode selvstendige aviser.
TAs eiere sitter også på eierskapet til PD i Porsgrunn. Uten at jeg tror noen vil hevde at det er noe utbredt kameraderi mellom redaktørene i de to avisene. For å si det høflig.
Men tilbake til suppekaféen i Skien. Dette stedet har blitt et yndet lunsjsted her i byen. Både for pressefolk og folk som er i skikkelig arbeid. De serverer de nydeligste supper, hjemmebakt brød og mye annet snadder. Og menyen passer visstnok spesielt godt for oss i media, i følge vittige tunger, så mange suppegjøker som det er her.
Tidligere var det annerledes. Allerede fra før lunsjtid. Det var ikke suppe som var på den daglige menyen for journalister, da jeg begynte i bransjen. Skjønt, det var absolutt flytende.
Det går fortsatt gjetord om den gangen det begynte å brenne på en populær bule for pressefolk i Bergen. Det gikk heldigvis bra. Brannen ble slukket. Og i BA sto det dagen derpå:
«…det slo ned som en bombe i byens pressekorps da det i går formiddag begynte å brenne på Wesselstuen. Store deler av journalistene var på plass allerede før brannen brøt ut. Snakk om nyhetsteft».
Men sånn er det ikke lenger. Nå går det i suppe. Til lunsj.
Men siden det er fredag, så er det mulig vi bør påspandere oss litt mimring om gamle dager utover kvelden. I ren respekt for tidligere tider. Som har, hva skal man si, dunstet bort…

5000 flere leser TA

I dag kan TA feire lesertallene. Nå er ikke disse tallene av så overstadig stor betydning. Det er de som kjøper og betaler avisene som er viktigst for oss. Men også der har TA hatt en fantastisk periode og tatt såkalte markedsandeler fra Varden i 14 år på rad.
Om det blir 15 og suksessjubileum vil vise seg i februar. Markedsfolk hevder ofte at gjennom konkurranse får man bedre produkter. Det tror jeg er korrekt. Jeg mener oppriktig talt at Varden er en god avis. Jeg føler meg overbevist om at den hadde vært vesentlig dårligere om det ikke var konkurranse med TA. Og motsatt.
Vi må rett og slett strekke oss litt lengre for leserne, og plukke av oss noe av den traurige journalistarrogansen når du som leser – med en enkelt telefon kan skifte til «de andre». Disse lesertallene der Varden har mistet 5000 lesere og vi har fått det tilsvarende siste året, tyder på at en del har gjort nettopp det.
I tillegg til i Telemark er det stort sett de riksdekkende avisene som har kraftig bevegelse i lesertallene.
VG har mistet 60 000 lesere. Dagbladet har mistet 48 000 lesere. På ett år. Og når to av de rikeste og best bemannede redaksjonene i Norge mister 108 000 lesere på ett år, mens TA vinner 5000 – så tyder det, i alle beskjedenhet, at TA gjør en del bra ting. Men jeg skal på ingen måte ta æren for dette. I TA-huset, og på våre kontorer i Porsgrunn, Bamble, Kragerø, Bø og Notodden jobber det omtrent 100 mennesker, noen er synlige i spaltene, mange andre som har like viktig arbeid, holder seg i bakgrunnen. Æren bør fordeles noenlunde likt på hele gjengen.
Det minner forresten om det den indiske kvinnelige statsministeren Indira Gandhi sa: «Min bestefar sa alltid at det finnes to typer mennesker: De som gjør jobben og de som tar æren. Han sa at jeg burde satse på den første gruppen. Konkurransen er mye mindre der».
I aviskrigen er det uansett avisleserne som har den egentlige ansvaret og æren for suksess og fiasko. Og vi takker hele gjengen. Både de 5000 nye – og de 66000 som var der fra før. Æres den som æres bør…

Fjesfjas og Origo

Såkalte nettsamfunn har hatt en frisk oppblomstring. På godt, men også på vondt.
For et drøyt år siden skrev samtlige aviser i dette landet om Facebook. Svære oppslag både her og der.
En herværende fylkesavis hadde Facebook på førstesiden tre-fire ganger. Men nå er dette nettsamfunnet stort sett i ferd med å bli utstyrt med så mye rør at mange blir mer og mer lei hele fjes-fjaset.
Likevel er denne formen for kommunikasjon slett ingen dum måte å holde litt kontakt med venner, kjente og folk som gjerne tar en prat, en debatt.
Derfor er TA med på Origo der du nå er. Der alle kan bli medlem blant annet av sonen TA plakaten, TA-bloggen og for eksempel Telemark i våre hjerter.
Der er det rom for bilder, debatt og vi prøver å fange opp det som foregår på kulturfronten i det fantastiske fylket vårt.
Det hele er gratis, det er gøy og det er godt. Ikke mange ting i verden som oppfyller alle de tre g’ene.
Det viktigste, tror jeg, med Origo er imidlertid noe annet. Nemlig en demokratisering av debatten. Det vil si at alle kan delta, omtrent på lik linje i meningsbrytningen i samfunnet vårt.
Det har svært lenge vært slik at redaktører og journalister har hatt en voldsom fordel i slike debatter. Også i form av at man kan la være å trykke ubehagelige innlegg. Noe mange aviser har benyttet seg av på en nedlatende måte.
Med Origo er det stort sett slik at alle kan få komme “på trykk” om de holder seg innenfor lovverket. Og det vil jeg da også absolutt invitere folk til.
Spesielt alle dem som deltar i debatten med eget navn.
Noen skyter med verbal avsagd hagle samtidig som man er godt gjemt bak anonymitetens slør. Ord kan treffe hardt.
Men, altså – jeg anbefaler Origo for TAs lesere og andre.
Skjønt jeg er fortsatt ganske sikker på at bokstaver og bilder – på papir – som Johannes Gutenberg fant opp for oss, nok vil leve en stund til.
Begge deler handler uansett om ord. Og, om jeg skal driste meg til å sitere Kafka, det er litt av en prosess, for han har gjennom sin litteratur påført mange tunge tanker og grå dager. Men om ord sa han noe fornuftig:
“Ord er trylleformler. De setter fingeravtrykk etter seg i hjernen, og i en håndvending kan de forvandle seg til historiens fotspor. Man må vokte seg for hvert ord”.
Og med Origo har man altså et bra sted å vokte seg. Når man driver ord…