Viser arkivet for stikkord sommer

Kosær vårs i Grenland

I sommer har jeg kjørt på idylliske veier uten å møte en bil, og jeg har opplevd et skremmende trafikkaos på E18. Jeg har kjent solen varme og uværet rase. Jeg har vært på stressa kjøpesenter, og jeg har nytt roen alene på hytta. Jeg har kjørt rask motorbåt, og jeg har vært med på å seile for første gang i mitt liv. Det har vært mange kontraster i ferien i Grenland.

Sommeren starter som alltid med sommerfest på Gurholt. I år var menyen svært lokal. Nydelig velkomstdrink laget av naboer på Gurholtveien med utgangspunkt i sitt eget, fruktbare kirsebærtre. Forrett var kald rabarbrasuppe fra rabarbraplanta under det over hundre år gamle lønnetre på Gurholt. Selvfølgelig etter oppskrift fra svigermor, så suppa var med rosiner.Hovedrett var gjedde og tryte. Gjeddekakene var laget av gjedde fra Siljanelva og Gorningen. De største gjeddene på 4 kg var fisket av ungdommen på gården. Groteske gjeddehoder gaper enda til meg der de henger ”til pynt” på bryggerhusveggen. Det var over hundre sprøstekte tryter med opprinnelse fra Opdalsvannet. Potetene ble levert ferdig kokt fra Solvika kafe. Kald drikke fantes i gamle melkedunker fra da gården hadde kuer. Men nå var dunkene fylt med isbiter og annet drikke enn melk. Riktig nok var menyen spedd på med reker fra Grønland og fruktdessert fra Eldorado, men det satte ingen demper på appetitten.

Ingen sommer er som den skal være, uten et opphold på hytta i Bamble. Mamma og pappa ”river seg løs” fra Bamble slik at dattera med familie kan nyte stedet et par uker alene hver sommer. I fjor var vi midt i en naturtragedie med Full City som nærmeste nabo. Helt innesperret av oljelenser. I år var vi innesperret av trafikken på E18. At kjøreturen på 6 km fra butikken ved Lasses til Essadumpa skal ta 1 time, burde ikke være mulig. Når jeg omsider kom frem til Essadumpa, ble jeg stående lenge midt i veien for å krysse. Trailere og ferietrafikk dundret forbi meg på begge sider. Rett og slett en skummel opplevelse. Så midt i Grenlandshyggen, kommer et stort samferdselsrop!

Båtplass var som alltid gratis til disposisjon av en hyttenabo som selv ikke bruker den. Det er snille folk i Bamble, ikke sant? I hyttetrappa var Oddvar Brås ”Bråsterken” montert, slik at bicepsen og tricepsen kunne få sine nødvendige drag. Alle dager ble kronet med gode middager som i år ikke var lokale. Kjøttet var kjøpt i Sverige, fordi jeg og min mann hadde debutert med harrytur i vårt 19 år lange ekteskap. En opplevelse i seg selv, men skjer det igjen?

Til Bamble kom også en bilselger fra Skien og kona på lunsjbesøk. Riktig nok var det ikke Truls fra romanen til Vigdis Hjort, men meget sjarmerende likevel. Lunsjen varte i 8 timer. Da snakkær vi! Sprøstekt makrell, nypoteter, tzatziki, ulike salater og poteter fra selvbetjent utsalg på Brekke gård. Lunsjen ble avsluttet med seiltur litt før midnatt. At sjefen for Vekst i Grenland, Ståle, var skipper og ikke minst trubadur gjorde dette til en ekstra Grenlandsopplevelse.

I Porsgrunn var vi på hyttebesøk hos noen venner. Flere ”gamle” fotballprofiler fra Grenland kom innom og bidro til en humørfylt kveld ved Eidangerfjorden. Noen fikk nytt kameratskap på verandaen denne kvelden, og gamle fotballhelter ble som nye.

Overnatting i annekset på Portør Pensjonat har vi også fått med oss. Det opplevdes som et stille hjørne av verden. Spesielt fordi Bon Voyage party vi deltok på i Portør ikke var like stille. Det var en fantastisk fest i strandkanten, og levende musikk som ønsket Gjermund og mannskap lykke til på seiling jorda rundt. En tur som vil vare i flere år, i sterk kontrast til oss som kun ferierte fjorten dager i Grenland. Vi velger ulike liv – heldigvis.

Avslutningen på ferien var overnattingsbesøk hjemme i Siljan av en ungdomsvenninne fra Kongsberg. Guttene i huset var bedt om å finne et annet sted å være. Slik at gamle minner kunne bli frisket opp og nye planer lagt, helt i fred. Hun fikk med seg solnedgang over Siljan elva og en gylden kornåker som vinket i vinden og speilet seg i vannet. Synd ikke beveren som ellers er så aktiv der, viste seg fram for henne. Han som pleier å vifte med rumpa til meg hver eneste kveld.

Ja, vi kosær vårs i Grenland.

Den første dagen i resten av mitt liv

I dag er den første dagen i resten av mitt liv. Det gjelder for oss alle. I dag kan du velge om du skal gjøre dagen din rolig og vennlig, eller aggressiv og kranglete. Jeg kjenner noen som jeg tror starter dagen ved frokostbordet med avisene og pønsker på hvem de skal krangle med akkurat i dag. Den første telefonen på jobben får jeg gjerne fra en slik person. Da faller jeg litt sammen. Men en kopp kaffe kurerer gruff, og etter å ha ristet på hodet både fysisk og mentalt kan jeg løfte hodet og fortsette dagen uten ergrelser. Man har det som man tar det.

En sommer er tilsynelatende over, selv om vi forhåpentligvis kan få noen fine, varme solskinnsdager i september. For oss som har hatt ferie i juli varte sommeren i en og en halv uke, fra tirsdag 22. juli til lørdag 2. august. Vi var kjempefornøyde! Tenk å få oppleve dag etter dag på stranda og med 23 grader i vannet, vennegjengen samlet i solstolene med kaffe og fruktposene på vandring. Vi trengte ti dager i solsteiken for å virkelig føle at vi hadde hatt en skikkelig sommerferie, og det fikk vi. Jeg følte meg uthvilt når jeg begynte på jobben igjen etter ferien. Nå er allerede høsten fullt belagt med nye avtaler og jeg vil ta en eventuell overraskende sommerdag som en ikke-planlagt gave.

I sommer har jeg møtt mange unge pensjonister. Ja, jeg kaller friske mennesker som går av med pensjon når de fyller 58 år for unge pensjonister. De har fått sluttpakker fra sin arbeidsgiver i industrien. I Grenland er det snart hundrevis av dem. Mange av dem har fått sluttpakke med full rett til å jobbe videre i annet lønnet arbeid uten å få avkorting i sluttvederlaget. Men svært mange av dem er kjempefornøyde med å slutte sitt yrkesaktive liv når de har fylt 58 år. Jeg ønsker meg at dere forteller deres historie til oss andre, sett deg ned og skriv! Er det samfunnsgagnlig at så mye kompetanse går ut av arbeidslivet? Sikkert ikke, men for den enkelte har jeg full forståelse for at dersom økonomien tåler det, og helsa er god og man får leve lenge i landet, så kan man se fram til en pensjonistperiode på kanskje førti år. FØRTI ÅR! Takket være Hydro, Ineos, Borealis, Yara – og andre velkjente selskap som frivillig gir fra seg høyt kompetente, erfarne, livsfriske ansatte. Jeg synes det er et tankekors, og er ikke sikker på om det er et sunnhetstegn ved vårt samfunn.

Jeg var selv veldig overrasket over at jeg ikke hadde problemer med å stå opp klokka seks den første arbeidsdagen etter ferien, og det til og med uten vekkerklokke. Samtidig kunne jeg se tilbake på flere uker med late sommermorgener hvor det å våkne sakte var dagens høydepunkt. – Hvordan er det da å kunne våkne sakte med lange, late morgener hver eneste dag hele året, mon tro? Jeg ville sikkert bli en plage for mine omgivelser med alle tanker jeg skulle sette ut i livet, raskt, når jeg begynte å røre på meg, tenkte jeg i mitt stille sinn. Men sånn er nok ikke menneskekroppen og menneskesinnet skapt, vi ser jo hvor flinke vi mennesker er til å innordne oss livets og alderens skiftninger. Dessuten er hormonbalansen så utrolig tilpasningsdyktig, kan jeg som kvinne legge til.

Jeg har allerede vært heltids yrkesaktiv i 33 år. Jeg vet at jeg vil ha opparbeidet mine rettigheter til full pensjon når jeg en dag skal slutte som yrkesaktiv, riktig nok med endrede pensjonsvilkår vedtatt av Stortinget i fjor. Av og til har jeg opp gjennom livet, noen ganger feministisk høyrøstet – andre ganger nennsomt mildt, fortalt kvinner at de bør se på sitt yrkesaktive liv som et sikkerhetsnett for framtida. Det har jeg fått mange sure kommentarer og mye baksnakkelse tilbake for. Fnysende, negative kommentarer fra både kvinner og menn: karrierekvinne! Akk og ve, selvsagt skal hver og en feie for sin egen dør.

Jeg løfter derfor ikke på et øyenbryn når jeg leser et intervju med en oppegående, intelligent kvinne på over seksti år i Aftenposten i forrige uke som beklaget seg indignert over at hun må jobbe til hun er 68 år for å oppnå full pensjon. Forklaringen var at hun har vært hjemmearbeidende i store deler av sitt liv, for deretter å jobbe deltid i mange år – fordi hun har vært bakkemannskap for sin mann i hans yrkeskarriere. Hun hadde ikke vært klar over hvordan man opparbeider seg pensjonspoeng. Hvor naiv går det an å bli? våger jeg meg å tenke, og nå har jeg sagt det på trykk også. – Karrieremann!? Det er et ord jeg aldri har sett eller hørt noen bruke i negativ forstand.

Men nå er jeg vel ute på viddene – igjen. Til mine sommervenner: Vi møtes på Facebook, for det er ett år til neste sommer!

Sommer på jorda - sommer i Bamble

25.07.2008

Det er sant at man ikke må reise lengst mulig vekk for å få en bra ferie. For maken til mulighetenes sommer vi har hatt i Telemark skal man lete lenge etter. Fra fjord til fjell har det vært et fantastisk julivær, og i år har jeg prøvd ut både skjærgård og Hardangervidda.

Mine foreldre reiste på Hurtigruta og vi inntok derfor hytta for å slå oss til ro et par uker. Alle fire, samt Gordon setteren Era skulle nyte det Bamble hadde å by på av sol, sjø, og andre fasiliteter. Og jeg skal si Bamble innfridde.

”Når sola henger høyt over Langesund
og hjernen er myk og jorda er rund
og Wrightegaarden ligger der den alltid lå
og pilsen er kald og sorgene små
når køen på E18 er gått i stå
og alle går og banner og ingen kan forstå
at det er sommer på jorda”

Ferie bør være tid for venner og familie. Og aldri før har vi hatt så mye besøk som i sommer. Enkeltpersoner, venner og familier. Til og med et stort ”fantefølge” av venner og nye venner, kom i fiskeskøyte fra Portør. En fiskeskøyte hvor de hadde beholdt alt av originalt fiskeutstyr, men som likevel fremsto som romantisk og idyllisk. På dekk satt det eldste feriebesøket på 86 år i en sjarmerende stol fra 50 tallet. ”Fantefølge” fikk servert rekelunsj på brygga sammen med venner fra Siljan og familien. Fantastisk hyggelig.

”Når terna går i spinn over Langesund
og katta er mett og tar seg en blund
og jenta di er gyllenbrun og sommerpen
og bare har på seg solfaktor en
når rekene er salte og jenta di er søt
og tørre kontorister har lagt kroppen sin i bløt
da er det som på jorda”

Middagsservering til mange, er også lettere på hytta. Her er det ingen som bare er gjester og forventer å få maten servert. Alle deltar med ulikt ansvar for middagsrettene. Oppvasken etterpå blir til og med en sosial happening.
Noen av våre feriegjester fikk servert fersk, selvfisket Bamble pir. Filetert og stekt i en blanding av smør og olivenoljen, med grovt pepper, rømme og kruspersille. Sammen med nypoteter fra Brekke Gård i Åby, ble dette festmåltider av beste Telemark sort.

Det er mye lettere og ta ting på sparket når man er på hytta og det er knall sommervær. Livet blir på en måte enklere. Mye fordi det ikke bærer preg av rutiner med stress og mas, men hver dag starter med helt blanke ark. Været styrer hvilke aktiviteter som velges, og folk kommer og går på en helt annen måte enn til vanlig.

Når sommerferien kommer, er vi opptatt av avslapping og utkobling. Selv vi som er rimelig hekta på nyheter og politikk, har godt av å koble helt ut. Jeg har lest TA og Varden, men det er også det eneste. TV og radionyheter har jeg ikke sett eller hørt så lenge jeg var der. PC’n og internett likeså. Det eneste moderne kommunikasjonsmiddel har vært mobilen. Jeg er overrasket over at jeg har klart å melde meg ut på denne måten. Det er virkelig noe godt med det. Kanskje trenger vi det alle sammen, for å få ny energi til hverdagene.

Konsert med Postgirobygget i Wrightegaarden var et høydepunkt. Til tross for et vannvittig regnvær, hadde de et stappfullt publikum i sin hule hånd. Enkelte sanger som ”Sommer på jorda” trang de ikke å synge selv, fordi publikum overdøvet alt. Det er flott å se mennesker slipper seg løs i slik glede. Selv om gleden for noen utpå natta nok var gjort om til fylleangst. Neste gang jeg hører disse fire versj av ”Sommer på jorda”, vil jeg smile og tenke på Bamble. En av flere fantastiske perler på kysten av Telemark.

”Når sommernatta kler seg i perlemor
og jenta di gir deg himmel på jord
og klokka di er full av vann og går i stå
og jobben var før og livet er nå
når krabbene er fulle og hjernen din er tom
og sola varmer sjela di og havet roper kom
da er det sommer på jorda”

Alle kommuner i Telemark har sitt eget særpreg. Et Norge i miniatyr. Som fylkesleder i Venstre skal jeg passe meg for å fremheve noen kommuner mer enn andre. Men akkurat i år var det Bamble som utmerket seg blant mine ferieminner og skapte en flott ramme for varme, hygge og sosial avslapping. Så takk Bamble for alt dere hadde å by på.

”Sommer på jorda
smil overalt
himmelen er gjennomsiktig havet blått og salt
og jentene er søtere enn markjordbær på strå
sommer på jorda
livet det er nå”

183 dager brukt - 183 dager igjen

Foto: Ove Mellingen

Ikke bare er det starten på juli. Men ved midnatt var vi nøyaktig halvveis i 2008. Nøyaktigere enn det pleier være, fordi det er
kun i skuddår vi har et likt antall dager på begge sider av natten til første juli.

Så nå har du altså brukt opp 183 dager av 2008 – og du har, inkludert i dag, 183 dager igjen. Så kan du kjempe deg fram, som vår
venn på blomsten her. Du har 4392 timer igjen av året, minus de timene du måtte ha sovet bort fra midnatt i natt til nå. Ikke så
mange, om du følger Aslaug Låstad Lygres råd:

Vi skal ikkje sova bort sumarnatta,
ho er for ljos til det.
Nå skal vi vandra isaman ute,
under dei lauvtunge tre,

Nå skal vi vandra isaman ute,
der blomar i graset står.
Vi skal ikkje sova bort sumarnatta,
som kruser med dogg vårt hår,

Vi skal ikkje sova frå høysåteangen
og grashoppespelet i eng,
men vandra i lag under bleikblå himlen
til fuglane lyfter veng,

Og kjenna at vi er i slekt med jorda,
med vinden og kvite sky,
og vita at vi skal vera isaman
like til morgengry,

Så er det nå en gang slik med oss i dette landet som nordmenn har fått at vi ikke bare er interessert i hvordan været blir men også er interessert i hvordan det var.

Her er noen tall for Grenland.
De 10 første dagene i juni ble det målt maksimumstemperatur på over 20 grader. 6. 7. og 8-. juni opp mot og, lokalt, over 30 grader. Så sank temperaturen til dagmaks like over ti grader den 15. juni før vi har hatt en jevn stigning igjen, med mange fine dager rundt 20 i det siste.

De nøyaktige faktaene er slik for «siste 30 døgn»: Snittemperaturen var 14,9 grader, 0,8 grader over normalen. Høyeste temperatur var 27,8 grader (6. juni), og laveste var 5,8 grader (17. juni).

Selv om det altså har regnet en skvett.

Dette med vær forundrer. For jeg har i det siste nesten begynt å tro på østlandsk syting når det gjelder været. Hver eneste bergenser har som livsoppgave å prøve å lyge fram at de har finere vær der vest for regnskillet. Derfor sjekket jeg nedbørsstatistikken for juni i Bergen og vårt område. Tallene viste at det hadde regnet omtrent tre ganger så mye i Bergen som i Skien.

Og bare så det ikke skal være noe tvil. Her er sommerværet for Telemark i dagene som kommer: Sørvestlig bris, av og til frisk bris 10. For det meste pent vær.

Tusen takk for følget de 183 dagene som har gått av det herrens år 2008 – og lykke til med de neste 183.

Pass på å være tilstede. I ditt eget liv.

Av Ove Mellingen