Viser arkivet for stikkord seljord

Mye mer mersmak for feiring av livet, landet og lagnaden

Mersmak mersmak for mange. Altså matfestivalen i Skien denne helgen.
Det er så gøy når man får til noe her i fylket og folket stiller opp og støtter det hele. Og bygatene i Skien lørdag var akkurat slik som bygatene i fylkets hovedstad burde være. Ofte.
Liv og stemning, musikk og handel, latter og glede. Dette kan vi få til om alle gode krefter samler seg, kommunene sier ja i stedet for nei når de er i tvil og folket, de 50 000 i Skien og gjerne de 165 000 i hele Telemark også er med.
Det gjelder forresten ikke bare Skien. Kragerø, Notodden, Bø, Porsgrunn – ikke minst Porsgrunn – Langesund, Stathelle, Bø, Brevik, Åmot, Rjukan, Seljord, Gvarv, Lunde, Ulefoss, Prestestranda, Kviteseid, Treungen – det kryr av flotte steder som burde dyrke fram sine egne arrangementer, tilpasse dem til andres arrangementer og invitere resten av fylket på gjestebud. Ikke for det, det finnes allerede rikelig av slikt.
Men man burde nok vært litt mer synkron. Alt fra marked i stemningsfulle snøfylte gater i Kviteseid til baccalao i Brevik og tidvisse stjerneparader i Langesund er vi vant med. Og setter pris på. Men mye vil ha mer og jeg synes det er så mye bra som burde ut i lyset, ut i gaten, og fram i folks bevissthet her hos oss.
Vi bør feire mer – feire oss selv og feire Telemark. Og da blir man glad når hele Grenland – og mange flere – stiller opp slik som nå i helgene i Skien. Den vise vise-mannen Trygve Hoff skrev en nydelig vise – vals i august – med slikt innhold:
Det blinke nån tåra i vika der vest
kor juni og juli har gått som en fest.

Mens vår egen, ikke fullt så muntre Henrik Ibsen, så enden på festen nesten før den var begynt:
Det var en fest kun, -
før natten den sorte;
hun var en gjest kun, -
og nu er hun borte.

Personlig så synes jeg altså at vi fester alt for lite i dette landet.
Da snakker jeg ikke om fyll og fanteri. Men bare det festlige som ligger i å feire livet, landet og lagnaden.
Og gjerne landbruket – slik vi gjorde på en måte i Skien denne helgen.
Og det tør jeg å si, til og med en mørk mandag morgen!

Stikk den!

Det virker som om hvert eneste solgløtt nå er en «trailer» til en amerikansk skrekkfilm:
«The revenge of the…ehm…veps.»
Hver eneste kopp kaffe, hver eneste rolige utetime, blir avbrutt av ett av to, gjerne i kombinasjon:
Aldeles ville bier som summer rundt en med en aggressivitet som man antakelig ikke har sett siden tyskerne prøvde å ta Vinje i 1940. Biene er helt ville, og summer rundt som skvadroner på oppdrag. Som Kovacs på corner, Bentley i kontringer og Jakob Sørensen hele tiden.
«Float like a butterfly, sting like a bee» som Muhammed Ali så poetisk uttrykte det.
Det andre som gjør utetimene til en prøvelse disse augustdagene er alle dem som er mer enn normalt engstelig for veps.
Altså hysteriske kvinner og menn som hopper og danser og fekter med armer og bein og gjør selv den mest rolige lunsj til en oppvisning i breakdance på amfetamin.
Og da blir selvfølgelig vepsen med på leiken. De danser med, og byr opp gang på gang på en måte som får dansebandfestivalen i Seljord til å virke som en slumrende affære i campingvognskyggene.
Dette fikk meg til å slå opp på vepser i passende oppslagsverk. Og et sted fant jeg følgende beskrivelse:
«Stikkvepser. Mange av artene spiller en viktig rolle i bestøvingen av planter. Flere grupper er sosiale».
Og jeg merket meg med akkurat den siste setningen:
«Flere grupper er sosiale».
Det er i hvert fall ikke å ta for hardt i. Videre kan man lese at «Veps kan være meget plagsomme utover på sommeren, da samfunnene har vokst seg store. På seinsommeren og høsten har dronningene ofte sluttet å legge flere egg, kanskje er de døde. Arbeiderne har ikke larver de skal mate og stelle og begir seg ut på jakt etter mat.»
Altså, de verken får kose seg med dronningen, eller har tunge pliktoppdrag som oppdragere og foresatte.
Og dermed finner de det for godt å plage oss.
Egentlig er ikke veps så ulik «anna folk» – som han sa. Men jeg tenker som så at om dronningen hadde sluppet dem til litt oftere, så hadde kanskje vi andre fått fred.
Stikk den!