Viser arkivet for stikkord politikk

Styrke, skjerpe, sikre, trygge

Postkassen min er ekstra romslig fordi jeg digger å få brev, aviser og annen post. Det er rett og slett et høydepunkt på dagen å sjekke kassa for papir. Stor var min glede da det forleden begynte å dukke opp partipost. Flere ganger om dagen var jeg ute for å speide etter propaganda. Jeg samlet alle programmene i en bunke, fant frem en bolle chips og inntok sofaen. Jeg ble møtt av floskler, svada og herlige selvsagtheter.

Det er rørende hvor mange lovord som ble brukt om Telemark og Skien. Pulserende, blomstrende, offensiv, trygg, bærekraftig, sterk og vital. Hvem kan ikke la være å bli betatt av ordkunstnerne i partiapparatene? Jeg startet med vidløftige Venstre. «Skien er mulighetenes by» slår partiet fast. De erklærer at de har tro på framtida og ser mulighetene. Det må være betryggende å høre for velgerne å høre. Telemark Arbeiderparti vil «jobbe for et Telemark i vekst.» Åja, vekst… Godt å vite. Nå som de har kommet til makta, gleder jeg meg til å se fruktene av det valgløftet.

Familiepartiet (hvem er ikke en del av en familie) KrF «ønsker å jobbe for å få en trygg by, hvor alle kan trives.» Så fint. SV har også skjønt det. De er «opptatt av at innbyggerne skal oppleve trygghet og trivsel.» Nokså likt, egentlig. Kan begge mene det samme? De bereder grunnen for noen harde kamper om hvem som er flinkest på trivsel når bystyret for alvor kommer i gang.

Moteordet byråkrati går igjen hos mange. Det er bred enighet om at man bør få bort unødvendig byråkrati. Det ligger vel egentlig i ordet «unødvendig». Frp sier «redusere skjemaveldet», Krf vil ha «mindre byråkrati». Men hva i alle verden mener de med byråkrati? Mindre papirarbeid? Færre ansatte? Kortere behandlingstid? Hvem vet? Det står i hvert fall ikke i partiprogrammene.

• Midt-Telemark Energi AS må ut med 1,6 millioner kroner etter at en ansatt omkom under arbeid i fjor. • www.ta.no

Alt til sin tid

Noen kommer. Noen går. Mens andre består og består. Det er ikke godt å si hva som er best. Jeg tenker på politiske ledere.

Inger Lise Hansen i Krf skal ha honnør for å sette egen lederkarriere på spill, ved å målbære nye, spenstige tanker. Partileder Høybråten ønsker debatten velkommen, men han sier også at han ikke vil ha persondebatt. Han vil legge lederkabalen død. – Jeg har bred støtte i partiet. Jeg skal sitte lenge, sa Høybråten i et intervju.

Lars Sponheim trakk seg som Venstreleder på valgnatten når tallet 3,9 var et faktum. Det var nok riktig gjort, men avgjørelsen kom brått på. Spesielt for oss som måtte kommentere det i media midt på natten. Møte med sperregrensa ble brutal og vond, ikke bare for partilederen.

I Telemark er det flere fylkespartier som nå får ny leder, deriblant Venstre. Jeg ønsker ikke å ta gjenvalg etter fire år som fylkesleder, fordi jeg føler behov for et lite politisk hvileskjær og mer kontroll over min egen tid.

Jeg hadde aldri vært politisk aktiv før jeg re-stiftet Siljan Venstre i 1999. I løpet av disse elleve årene av mitt liv, har det skjedd svært mye. Både med meg selv, men også mange ulike verv og stadig nye utfordringer. Det ene har tatt det andre i et stort tempo. Nå velger jeg å avslutte én epoke, ved å gå av som fylkesleder i Telemark Venstre.

Jeg synes det skal bli grusomt deilig. Grusomt, fordi det er litt trist. Deilig, fordi det også skal bli litt godt. Egentlig gleder jeg meg til et mer uforpliktende politisk liv.

Det man fyller livet med, er livet. Når man gjør endringer i innholdet, blir livet annerledes. Men det skal bli annerledes på en god måte. Jeg tror også alle rundt meg skal få merke det. Venninner, familie og jobben i Mental Helse. Ikke minst hyttenaboer som vil få svært hyppige besøk, fordi helgene mine blir mer tilgjengelige.

Nettverket og interessen rundt ledere, er ikke personen men posisjonen. Når posisjonen forsvinner, er du som person ikke lenger så interessant. Det du har fylt mye av livet med, forsvinner. Dette er nok én av årsakene til at noen beholder lederposisjoner, selv om de kanskje ikke er den beste lederen. Man får et eierforhold til posisjonen, og abstinens når den forsvinner. Forandringen endrer mye av livet, selv for en fylkesleder i et lite parti.

Det å være fylkesleder i et parti, handler også om å forholde seg til media. Man blir spurt om synspunkt i aktuelle saker i Telemark, og man skal kommentere sentrale personers utspill. Det har jo til tider vært spenstig, med Lars Sponheim som leder. Men nå blir jeg ikke lenger vekket av morgenfriske journalister fra NRK Telemark for å stille på lufta før jeg egentlig er våken.

Jeg har til tider følt meg litt som Ole Brum sitatet: “For når man er en bjørn med bare liten forstand, og man tenker på ting, så er det ofte at tingen kjennes mye lurere ut når den er inni deg enn når den kommer ut og andre kan se på den.” Det er ikke alt som er like fornuftig når det leses i avisa, som tanken er inni mitt hode. Det er heller ikke alltid journalisten velger den vinklingen som jeg hadde tenkt.

Men helt kvitt meg blir i hvert fall ikke TA. Jeg kommer fremdeles til å skrive på side 3. Det er en fornøyelig oppgave å tømme seg for tanker her med jevne mellomrom. Spesielt hyggelig er det med tilbakemelding fra TA lesere som liker det jeg skriver, og som til og med tar vare på det.

Hvis jeg angrer og føler at det blir litt tomt uten fylkesledervervet, så får jeg trøste meg med Ole Brum: “Når du får en følelse av sugende tomhet, ikke vær bekymret, det betyr bare at du er sulten.”
Men jeg er helt sikker på at dette er riktig nå.
Alt til sin tid.

Nokken fine feiare

Bestemoren til et par kompiser pleide bruke uttrykket:
«Dokkar e meg nokken fine feiare» om de to luringene.
Stig og Bjørn.
Som var oppriktig glade i bestemoren. Og fikk belønnet kjærligheten med hard valuta før de fleste helger, i de glade tenåringsdager.
Men når de to antydet at de helst ville gå på ten-sing og den typen arrangementer som bestemoren hadde en viss forkjærlighet for, så sa de ofte at jeg lokket dem med på dill og dans, fyll og fanteri.
De var for øvrig ufattelig lette å lokke.
For å si det mildt.
Da sa bestemoren gjerne: «Jeg tror han der Mellingen e meg en fin feiar».
Jeg hadde i grunn ikke tenkt på dette på mange år da jeg i går la merke til Fremskrittspartiets boardskampanje som teppebomber Telemark for tiden. Der er budskapet:
«Vi skal feie de rødgrønne ut av regjeringen».
På bildet står Karianne Hansen (nummer tre), Kåre Fostervold (nummer to) og Bård Hoksrud (nummer en) i en slags curling-aktig feieposisjon for å overta styringen av Norge.
Så kan det hende at noen stusser over at de planlegger å styre landet med kost.
Men budskapet er åpenbart at her trengs det nye koster.
Man kan si hva man vil om Frp – men ingen vil hevde at de er ekstraordinært sublime i sin kommunikasjon. Som det heter på fint.
Andre som er ivrige med pia-savakostene er hekser. Altså de som pleier fly tur-retur Blokksberg innimellom. Så man kan vel si at assosiasjonene var relativt friske ettersom boardsene – altså de svære reklameplakatene, strømmet på like heftig som «smalere veg»-skiltene i Vest-Telemark.
Nå vil jeg på ingen måte hevde at Karianne Hansen er en trollkjerring. Det ville være aldeles usaklig og kraftig overdrevet.
Derimot så er det mulig det finnes dem som hevder at Bård Hoksrud og Kåre Fostervold kan ha likhetstrekk med den verdensberømte kjerringa med staven. Uten at jeg vil hevde å ha inngående kjennskap til det. Altså stavene.
Men man må vel kunne si, Egil, – som er den setningen Arne Scheie har sagt flest ganger i hele verden, man må vel kunne si at de tre fra Frp på boardskampanjen er noen fine feiare…