Viser arkivet for stikkord origo

Hva vil du med Telemarkher?

I forrige uke rundet Telemarkher.no 2500 medlemmer. Vet ikke hva det er sier du? Kort fortalt er dette en av TAs satsingsområder på nettet der du kan delta i debatter, legge inn arrangementer og opprette soner. Det er veldig hyggelig at så mange har meldt seg inn i Origo og tar i bruk TA sin sone. Vi setter stor pris på engasjementet dere har vist på våre nettsider og i debattene i kjølvannet av våre avissaker.

Se f.eks på debatten om ny firefelts E18 gjennom Telemark. Mange tusen mennesker har lest og kommentert, det er vanlige folk og stortingspolitikere. Et fantastisk engasjement og akkurat slike debatter vil vi gjerne ha flere av. Alle honør til Vidar Tellefsen og andre ildsjeler som holder debatten i gang.

De fleste medlemmene har nettopp kommet inn ved å kommentere nyheter, sport og kultursaker som vi har hatt på trykk. Andre har igjen blitt medlem fordi de har tatt bilder av vakre Telemark og delt disse med andre på Origo. Spesielt hyggelig er det at flere og flere bruker kalenderen til å spre det som skjer. At arrangører og andre som vet hva som skjer i Telemark, deler det med andre og med oss i TA som trykker det på Plakaten og viser det fram på nettsida. Det er alltid noe vi kan bli bedre på, og vi i TA er veldig nysgjerrige på hvordan du bruker og vil bruke Telemarkher.no. Hva liker du? Hva mangler? Hva kunne du tenke deg å få til i Telemarkher sammen med TA?

Det er mye engasjement i Telemark, og det liker vi! Så kom gjerne med det du har på hjertet og bli med i debatten på www.ta.no eller www.origo.no.

12 håndskrevne leserbrev - på en dag

Nå har en av nettdebattene som løper her på Origo og TA-bloggen passert 650 innlegg – og det er 3600 mennesker som – mer eller mindre – har fulgt debatten.
I forhold til de 70 000 som leser TA daglig så er jo ikke dette all verden. Men i slike sammenhenger er det mye.
Det er på Origo man kan ta aktivt del i utformingen av Telemark. På Origo kan man drøfte, krangle, kverulere, dele, bidra og stimulere alt det gode som foregår i fylket vårt. Wrightegaarden, E18 gjennom Bamble, 10 år gamle campingvogner.
Alt kan dikuteres her. Debatten med den spesielt standhaftige levetiden, var om oljefondet, og ble startet i januar med en kronikk om etableringen av denne norske pengebingen. Som jeg, da som nå, mente var et fornuftig vedtak og en stor dag for Norge.
Hele det gigantiske spareprosjektet kom på plass i juni for 19 år siden, i 1990. De fleste mener selvfølgelig at det var smart å legge til side litt i de gode årene – for påkommende tilfeller. Som en finanskrise.
Men flere har vært uenige om forvaltningen av fondet. Siden tapene har vært enorme den senere tiden. Noen mener at slike tap er umulig å unngå – og nok blir gevinst etter hvert uansett. Mens andre mener at forvaltningen er bortimot kriminell.
Og slik har dagene, ukene og månedene gått.
Tekstmengden er vel på linje med en gjennomsnittlig russisk familiekrønike i romanform. Og noen ganger like krevende å forstå.
Men jeg har likevel en grunnleggende tro på at vi i TA skal legge til rette for at folk skal få fremme sitt syn. Derfor er vi med på Origo.
Og derfor er TA antakelig den avisen i landet som trykker flest leserbrev.
Selv om det hender at noen mener at det blir litt mye fra enkelte, som Jon, Nina og Halvor – så synes jeg ikke man skal kritisere de som er engasjerte. Ta heller dem som er likegyldige.
Likegyldig var heller ikke hun som har den stående verdensrekorden (i Telemark) i leserbrev. Hun var ivrig til det usannsynlige.
12 fyldige håndskrevne leserbrev på en dag mottok jeg en gang. Når man mente så mye om så mangt så må jeg medgi at jeg mante til midlertidig måtehold.
I dette tilfellet var det ikke bare fare for prolaps hos postmannen. Her var det snakk om utrasningsfare når postbilen kjørte på veien mellom Dalen og Høydalsmo…

Et blaff på Origo

I dag er det årsdag for den verdensberømte utstillingen i Las Vegas der «internet online-service» for Microsoft ble lansert. 14. november 1994 skjedde dette. Nå er det bare tull at denne datoen og utstillingen er verdensberømt. Det vil overraske meg mye om så mye som noen av leserne har hørt om den.
Men det var uansett en slags start på internett som et allment og aldeles banebrytende fenomen. Året etter var jeg på et seminar om dette. Og leverte rapport etterpå. Der skrev jeg i min «analyse» at dette med inter nett, som jeg skrev, kan bli svære greier. Men det kan også hende at det knapt blir noe. Annet enn et nummer i en revy for datafolk.
I ettertidens sylskarpe lys vil jeg nok hevde at internett er mer enn et blaff. På såkalte nettsamfunn er det mange som lever store deler av livet sitt.
På Facebook virker det som om en del knapt kan gå på do uten å melde fra til sine nærmeste 387 friends.
Personlig får jeg mer og mer sans for origo.no og de sonene vi har her. Her kommer man lett, praktisk og effektivt i toveisdialog med leserne. Og folk kan kverulere, debattere, kokettere eller bare kommunisere.
Mitt første møte med internett husker jeg som ganske banebrytende. Spesielt da jeg oppdaget at jeg ved å søke ute i det globale nettsystemet fikk tilgang på samtlige av Fidel Castros taler. Når han i perioder holdt sju fem-seks-timers taler i uken, så kan man jo tenke seg omfanget. Det er ikke mange statsledere som kan holde en fem timers tale for fagforeningen til bryggerisjåførene, og detaljforklare dem hvordan ølrutene bør kjøres. Men Castro kunne og Castro gjorde.
Apropos drikke og nett. Når du sitter der, uken er på oppløpssiden, du grunner på en sang som kunne passe bra for fredagens frodige forventninger, men du husker den ikke helt. Og nettet iler til med hjelp, for eksempel med den bergenske utgaven av «Wenn dass Wasser im Rhein Gold’ner Wein War», som jeg hørte i Brevik-utgave i går. Og jeg ville så gjerne være forberedt til helgen, og finner den på nettet.

Tenk om Puddefjordens vann det va ’av øl, du.
ja, då ville eg så gjerne vært en ål.
Tenk å ligge der på bunnen,
og få Hansa-øl i munnen.
Ja, då skulle eg så gjerne vært en ål
.

Ja, da må man vel kunne si at verden har gått framover. Siden utstillingen i Las Vegas i 1994. Og nå må vel fredagen anses for å være åpnet på vidt gap. Som Windows…

Fjesfjas og Origo

Såkalte nettsamfunn har hatt en frisk oppblomstring. På godt, men også på vondt.
For et drøyt år siden skrev samtlige aviser i dette landet om Facebook. Svære oppslag både her og der.
En herværende fylkesavis hadde Facebook på førstesiden tre-fire ganger. Men nå er dette nettsamfunnet stort sett i ferd med å bli utstyrt med så mye rør at mange blir mer og mer lei hele fjes-fjaset.
Likevel er denne formen for kommunikasjon slett ingen dum måte å holde litt kontakt med venner, kjente og folk som gjerne tar en prat, en debatt.
Derfor er TA med på Origo der du nå er. Der alle kan bli medlem blant annet av sonen TA plakaten, TA-bloggen og for eksempel Telemark i våre hjerter.
Der er det rom for bilder, debatt og vi prøver å fange opp det som foregår på kulturfronten i det fantastiske fylket vårt.
Det hele er gratis, det er gøy og det er godt. Ikke mange ting i verden som oppfyller alle de tre g’ene.
Det viktigste, tror jeg, med Origo er imidlertid noe annet. Nemlig en demokratisering av debatten. Det vil si at alle kan delta, omtrent på lik linje i meningsbrytningen i samfunnet vårt.
Det har svært lenge vært slik at redaktører og journalister har hatt en voldsom fordel i slike debatter. Også i form av at man kan la være å trykke ubehagelige innlegg. Noe mange aviser har benyttet seg av på en nedlatende måte.
Med Origo er det stort sett slik at alle kan få komme “på trykk” om de holder seg innenfor lovverket. Og det vil jeg da også absolutt invitere folk til.
Spesielt alle dem som deltar i debatten med eget navn.
Noen skyter med verbal avsagd hagle samtidig som man er godt gjemt bak anonymitetens slør. Ord kan treffe hardt.
Men, altså – jeg anbefaler Origo for TAs lesere og andre.
Skjønt jeg er fortsatt ganske sikker på at bokstaver og bilder – på papir – som Johannes Gutenberg fant opp for oss, nok vil leve en stund til.
Begge deler handler uansett om ord. Og, om jeg skal driste meg til å sitere Kafka, det er litt av en prosess, for han har gjennom sin litteratur påført mange tunge tanker og grå dager. Men om ord sa han noe fornuftig:
“Ord er trylleformler. De setter fingeravtrykk etter seg i hjernen, og i en håndvending kan de forvandle seg til historiens fotspor. Man må vokte seg for hvert ord”.
Og med Origo har man altså et bra sted å vokte seg. Når man driver ord…