Viser arkivet for stikkord oddgrenland

Dumt, meningsløst og kverulerende. Jeg gleder meg.

Den dagen er her igjen, den for for dumme diskusjoner, meningsløs meningsbrytning, kvasiintellektuell kverulering. Samt et glass eller to.
For oss som er født på den mannlige siden av kjønnsdelelinjen havner samtalen ofte på fotball slike dager. Foppall som vi sier, når iveren tar bolig i oss.
Og da spesielt britisk fotball.
Noen av de mest dedikerte, mest entusiastiske, mest lidenskapelige og hardest prøvede fotballsupportere på øya der vest i havet, er de hvit- og sortstripede Newcastle-supporterne. De er mange, de er innbitte, og de er preget av et rørende naivt håp om at en dag, en dag – en dag – skal de rykke opp igjen. Og rule.
Nå lever de en tilværelse i Championship-nivået, altså Englands nest øverste serie. Nedrykket i fjor var nok en konsekvens av et styre og en direktørgjeng i klubben som har mishandlet driften over lang tid. Det er jevnlig demonstrasjoner mot Newcastles administrasjon og eier i byen i Nordøst-England. Og det siste at man har solgt navnet på den hederskronede tradisjonsrike arenaen St. James Park. Nå skal den hete – i fullt alvor – «sportsdirect.com@St James Park Stadium».
Å spille hjemmekampene sine på en alfakrøllstadion er ikke akkurat i tråd med den pietistiske tankegangen som preger fotballtradisjonene i Storbritannia. Dessuten, i 117 år (!), har dette vært hjemmebanen til Newcastle.
Tenk om noen i Norge ville vært så dumme, så inn i granskauen historieløse, at de kalte en stadion for eksempel «Komplett-dott-no-stadion». Da burde de forvises fra toppdivsjonen, spør du meg.
Men, altså Newcastle eies av blant annet Mike Ashley. Han eier et selskap som heter Sports Direct – og derfra kommer elendigheten.
Jeg synes i sin tid det var dumt at Odd Grenland byttet ut Falkum eller Odd Stadion med Skagerak arena. Men Skagerak er tross alt i nærheten av en betegnelse på området vi deler kyststripe med.
Dot.com-navnene blir verre.
Det er så man kan lure på om verden er gått aldeles av skaftet.
Og slike aldeles idiotiske og meningsløse tema har jeg intensjoner om å fylle fredagskvelden med. Samt, selvfølgelig lange filosofiske betraktninger om det halvgode skotske laget Motherwells midtbane. Og da mener jeg ikke midtbanespillerne, men gjørmen på Fir Park.
Personlig tror jeg fredagen blir @ldeles strålende…

«Norges mest usympatiske lag»

Om Odd og Varden og Kovacs og Dokken og sånt…

Jeg skal ikke kommentere gårsdagens kamp mellom Brann og Odd i Bergen mye. Odd kjempet svært godt – og hadde to perler av noen mål.
Men nok om det.
Derimot så er det grunn til å ta tak i det som sto på lederplass i Varden i går. Og lørdag.
I går skrev redaktør Lars Kise blant annet følgende: «Norske redaktører bør bli mer bevisste før de åpner for fri debatt rundt enkeltpersoner». Vi kunne ikke vært mer enig.
Lørdag skrev den samme redaktøren dette:
«Vi kan like det eller ikke, men Odd er dessverre i ferd med å skaffe seg et rykte som Norges mest usympatiske lag.».
Og dette ryktet som Varden mener Odd er i ferd med å skaffe seg er knyttet opp til den famøse og uheldige nedsparkingen av Johan Arneng som Kenneth Dokken i et svart øyeblikk foresto i semifinalekampen mot Aalesund torsdag.
Vel hadde det blitt med dette, der man først prøver å ta moralsk avstand fra Odd lørdag, og hausse opp noe som kan minne om en hatbølge, før man allerede mandag tar avstand fra de som har latt seg inspirere til å delta i debatten, så hadde det bare vært vanlig mediemessig inkonsekvens.
Som de fleste av oss i media innimellom er skyldige i.
Men det stopper ikke der – for lørdag skriver også Varden på framtredende kommentarplass:
«Hvorfor skjer slike ting med fotballspillere? Jeg har sett lignende, men ikke så stygg oppførsel hos bedre spillere en rekke ganger opp gjennom årene. Ofte har det vært spillere som har nådd et visst nivå, men ikke har klart å henge med på dette nivået lenger. Spiller som kvalitetsmessig er forbigått, spillere som er frustrerte og som kjemper en kamp for å henge med på et nivå de i utgangspunktet ikke helt behersker. Når man kjenner man ikke strekke til lenger får frustrasjonen fritt utløp og ting som dette skjer. Jeg tror kanskje Kenneth Dokken har det litt på den måten. En spiller som har tatt steget opp i eliten, men som etter manges mening kun har kvaliteter til et lavere nivå, 1. divisjon. Nå må han prestere på et litt for høyt nivå. Jeg tror Dokken merker det, er frustrert på grunn av det, og mistet hodet på grunn av det.».
Disse ikke så alt for velvalgte ordene er det Vardens sportsredaktør Arnt W. Lundsholt som presenterer til leserne.
Etter at en spiller har fått bortimot tidenes strengeste straff i fotballen.
Etter at han gråtkvalt har bedt om unnskyldning.
Etter at han har gått mediemessig spissrotgang og er fratatt penger, ære og anledningen til spille mer fotball i år.
Så får han anledning til å lese at han gjorde sin store tabbe fordi han innser at han ikke er god nok.
Jeg synes det er drøyt.
Og, la det være sagt:
Vi i TA er ikke i nærheten av å forsvare hendelsen fra Ålesund torsdag.
Men jammen har Dokken, har Odd Grenland, har Utne, og alle lagt seg flat.
De har beklaget og angret. De har tatt selvkritikk i det vide og det brede. Når først en slik stygg episode skjer, kunne vel ikke Odd håndtert det bedre.
Da blir det ganske sterke saker å begå et fotballmetafysisk karakterdrap som dette på kommentarplass.
Å mobbe og plage og ydmyke en ung mann som allerede har fått så hatten passer.
Dokken gjorde noe dumt i et opphetet øyeblikk, noe fryktelig dumt, men angret – og beklaget både personlig til spilleren han skadet, og til hele fotball-Norge.
Lundsholt og Kise i Varden hadde et, to og tre døgn på seg. Og sparker videre på en mann som må sies å ligge ganske langflat nede – etter å ha blitt hundset landet rundt i flere døgn.
Når så hetsen, der Varden har stått i absolutt første linje, synes å ta overhånd så kommer man altså med en leder i Varden der følgende ble uthevet:
«Det ble ingen ordentlig debatt, det ble bare mobbing og sjikane».
Det er kanskje ikke så underlig når Varden – så sent som to dager tidligere skrev det de gjorde.
Fotball er et herlig spill. Det skal være glede, prestasjoner, lidenskap og kjærlighet i fotballen. Og feil kan begås. På samme måten som i media. Der begår man også feil. Men man bør jo ikke utstyre seg med hauger med stein og kaste dem, når man sitter og betrakter det hele fra sitt eget komfortable glasshus.

Derfor vinner (nok) Odd i dag

Min smule personlige ambivalens skal ikke få gjennomsyre analysen. For mye taler nok for at Odd slår Brann lørdag.

Brann har enkeltspillere som på sitt beste imponerer stort. De kan kontre, overspille og putte goaler fortere enn en trønder kan stave “huseklepp”. Problemet er imidlertid at Brann, slik de har spilt i år, er et hytt og pine-lag som mangler struktur og fasthet i forsvaret, som mangler resolutt inngripen på midten, og som mangler samhandling i angrepet.

At Huseklepp har blomstret i år, har blitt en sovepute for Brann-laget. Det har overskygget det begredelige faktum at Brann i perioder spiller elendig fotball.

Mot Lyn mandag denne uken var det flaks som gjorde at rødtrøyene kunne hente et poeng fra Oslo. En konkurstruet skandaleklubb i absolutt bunn av tabellen uten folkelig støtte, med et trenerproblem helt opp til kampstart, med den beste spilleren “sykemeldt” og den nest beste spilleren solgt på kampdagen – overkjørte guttene fra Bergen.

Odd på sin side er gjennomorganisert. Trener Dag-Eilev Fagermo vet nøyaktig hvilken fotball Odd skal spille. Og nøyaktig hvile typer spillere som kan utføre hans teorier.

I tillegg har Odd forstått at kampen ikke er over før dommeren blåser etter drøye 90 minutter. De kjemper til blodet spruter og siste sekund.

Et par giganter, spesielt ungareren Péter Kovács, lager mål på bestilling. Høy, kraftig, uredd og nådeløs makter han å presse seg fram til den ene avgjørende situasjonen etter den andre. Det han mangler på finesse og eleganse – og det er for så vidt en god del, tatt i betrakting av at han kommer fra Puskás-landet, tar han igjen på en brennende vilje og en buldrende fysikk.

At Odd i tillegg har en matchvinner i mål i form av keeper Arni Gautur Arason og en klassisk midtbanestrateg i Morten Fevang kan bli det som avgjør. Ut over det har de juvelen Chukwuma “Bentley” Akabueze – som Fagermo, vel friskt, mener er verdt 40 millioner – og en gammel kjenning i Bergen og Åsane, Alex Valencia som har antydet gryende form – gjør at dette nok går Odds vei. I tillegg så har man terrieren Jakob Sørensen. En undervurdert spiller.

Førsteomgangen til Odd mot Brann i seriekampen i vår var en oppvisning i god fotball, og utspill av rødtrøyene som så ut som småguttespillere som hadde fått lov å være med de store karene på trening.

Viljen til å vinne noe er også sterk i Odd. Man har gått fra å være et småtrist og grått lag til å bli en publikumsfavoritt. I forrige serieomgang, der Odd spilte 1-1 mot Rosenborg, var også Falkum det stedet i Norge som hadde flest tilskuere. 11295 sjeler så at Odd hadde barene i kne i førsteomgang. Selv om RBK nok vinner serien i år.

Mine personlige preferanser står ikke i veien for at jeg tror dette går Odds vei.

Og skal først noen slå guttene fra Bergen ut av cupen – er det helt greit at det er aristokratene i norsk fotball, Odd, som gjør det. Jeg har da også fortalt en del bergensere at Odd var i alle de fem første cupfinalene og vant fire av dem. De er også fortsatt på topp i Norge med totalt 12 cuptrumfer. Slikt gjør inntrykk vest for langfjellene.