Viser arkivet for stikkord norge

Fredsbevarende styrker til Birtedalen

Det er ikke måte på hvor mye leven det har vært i Birtedalen i den senere tid.
Kan vi lese i en herværende morgenavis som fortsatt tar Vest-Telemark på alvor.
Vel, noe bråk og baluba er det vel i alle grender og bygder. Og ikke minst i byene, men makan til det i Fyresdal går det relativt lenge mellom hver gang man får høre om.
Jeg har både fått telefoner og vært i direkte kontakt med innbyggere i den idylliske, vakre og (vanligvis) så harmoniske bygda. Jeg har også flere ganger fått anledning til å være med på bygdekvelder og lignende i området, og det har alltid slått meg hvor hyggelig tone, vennlige mennesker og rotekte utstråling folket har.
Det er nesten imponerende at en kommune med 1379 innbyggere – den minste i Telemark, klarer å lage så mye spetakkel.
Nissedal er forresten nest minst med 1393 døler så det skiller ikke mer enn 14 personer. Slik sett så skal det ikke mer enn en romslig Smiths-venner familie til, før Fyresdal igjen farer forbi metropolen Nissedal.
Men det er en helt annen sak.
Nå er jeg for så vidt ikke i tvil om at det finnes feil på begge sider i denne dyptgående konflikten. Både hos bygdefolket og de som har flyttet inn til bygda.
Jeg har også snakket med en ikke så liten andel fyr’sdøler i det siste og fått innblikk i hvor vondt dette er. Likevel kan jeg ikke fatte og begripe at det ikke skulle være mulig å komme fram til en fredelig løsning.
Vi i Norge som deler ut fredspris, som megler på Sri Lanka, i Midtøsten, i Latin-Amerika og Afrika, med noe høyt selvbilde riktignok, men med masse gode intensjoner – burde vel klare å løse en konflikt mellom grunneiere, beboere og hyttefolk i Fyresdal?
Fortsetter det som nå blir det ikke lenge til vi må følge rådet til en sentralt plassert observatør i området som sa det til meg denne uken:
Om de ikke besinner seg snart nå, så må vi plassere ut fredsbevarende styrker i Birtedalen.
Da kan man i hvert fall tali*banne* på at det neppe blir bedre…

Er det billigere sprit vi trenger mest?

Norge er ikke dyrest i verden på alt mulig. Som man kanskje skulle tro. Riktignok er vi i ledelsen på det meste, men ifølge Statistisk sentralbyrå er Danmark enda litt dyrere.
I husholdningsindeksen, altså konsumet til en vanlig husholdning, havner Danmark på 141 og Norge på 139. Tallene tar utgangspunkt i en 100-norm.
Og slik jeg leser tallene så vil alle tall under 100 vise at man er billigere enn snittet i Europa.
Aller billigst på totalen er Bulgaria. De ligger på 51. Hvilket da altså er halve prisen av snittet. Og ikke stort mer enn en tredjedel av Danmark og Norge.
Så kan man jo stusse over at så mange fra Bulgaria vil til Norge. De har antakelig fått med seg at også lønningene i Norge ligge noe over bulgarsk nivå. Derimot er det ikke så underlig at så mange i Norge vil til Bulgaria. På ferie.
Norske feriepenger og bulgarsk prisnivå er ikke en dum kombinasjon.
Billigst er Norge på «Post og teletjenester, teleutstyr» hvor indeksen ligger godt under 100 med 87. Hva er så dyrere i Danmark enn i Norge? Jo, der finner man «Elektrisitet, fyringsoljer og annet brensel», 169 mot 129, «Husholdningsapparater» 134 mot 122, «Kjøp av egne transportmidler» – 174 mot 153. Og altså hårfint på totalen med 141 mot 139.
Noe som antakelig er et tankekors for dem som tror at alt blir så mye billigere om Norge blir medlem av EU.
Hvilket Danmark har vært siden tidlig 70-tall.
Aller dyrest er Norge, både på denne indeksen og antakelig i hele verden, på avsnittet «Alkoholholdige drikkevarer og tobakk». Der vår indeks ligger på 217.
Det skulle man ikke tro om man rusler langs brygga i Kragerø en sommerkveld.
Så er spørsmålet om det er det vi har et skrikende behov for i Norge. Billigere sprit og annen alkohol.
Har man jobbet i avis noen år og tatt «politirunden» en fuktig sommerhelg, har man ikke noe umiddelbar oppfatning av at det er for dyr alkohol som legger en demper på folks frilynte og noen ganger voldelige livsutfoldelse..

Det svenske imperiet

I dag er det 300-årsdagen for det man kanskje kan kalle Sveriges punktum som stormakt.
Eller imperialist-stat om du vil.
Den imperialismen som vi i Norge fikk feid de siste restene ut av i 1905.
Men det var altså i 1709 – «Slaget ved Poltava» der russeren Peter I slo svensken Karl XII, at toget gikk for Sverige som verdensmakt.
Mange vet ikke, eller har bevisst fortrengt vårt nabolands storhetstid da de var en dominerende makt i verden.
Det var «den store nordiske krigen» som var avslutningen på den svenske supermakt-posisjonen. Den handlet på mange måter om hvem som skulle være den ledende nasjonen i våre områder.
Den krigen varte fra 1700 til 1721.
Nederlaget for russerne for akkurat 300 år siden, hadde stor faktisk og symbolsk betydning. Helt fra 1560 var Sverige en imperialiststat i historiebøkene står det svenske Østersjø-imperiet omtalt, med nærmest umettelig apetitt på landområder. Finske, russiske og baltiske områder ble slukt. Karelen, Ingermanland, Estland og Livland, samt store området i Tyskland som Vestpommern, Wismar, hertugdømmene Bremen og Verden. Om ikke hele verden – så en del av Verden.
Polen var også på menylisten til den arealglupske kongen.
Og selvfølgelig våre og danske områder. Som Skåne.
Jämtland og Härjedalen ble røvet og annektert noen år før i 1645 og har vært svensk siden.
I enkelte opptegnelser blir det også understreket at svenskenes mektige konge, Karl XII hadde mange muligheter til å inngå varige fredsavtaler og sikre Sveriges gigantrike, men hans militære hovmod og lysten på seire ble viktigere enn å sikre nasjonens interesser.
Og dermed gikk han da også på en stjernesmell i 1709.
Etterpå rømte svenskekongen sørover og holdt seg i skjul hos tyrkerne i deres besittelser i det gigantiske ottomanske riket i fem år, før han vendt hjem og kriget videre, noe som også endte med hans død i Halden i desember 1718.
Vel, så langt historien som nok mange kjenner fra før.
Men det er pussig å tenke på at svenskene så sent som for 300 år siden var de som var mest fryktet av alle i nordområdene.
Og kanskje også ukjent for mange at vårt broderfolk til de grader var en aggressiv krigshissermakt. I krig med blant annet Russland.
Sånn sett er det muligens ikke så rart at Alfred Nobel, svensk-russeren, oppfant dynamitten. Og kanskje enda mindre rart at han bestemte at fredsprisen, ja den burde nok deles ut i Norge…

Agurker og Nyhetskanalen

Jeg har det siste året blitt en lidenskapelig tilhenger av Nyhetskanalen. TV2s kanal som sender nyheter mer eller mindre døgnet rundt.
Nye tall denne uken har vist at den norske Nyhetskanalen er langt mer populær enn for eksempel CNN som har hele verden som lekegrind.
Siste uken hadde Nyhetskanalen en markedsandel på 2.5 prosent. Ifølge nettstedet «E24» har CNN om lag 1.5 prosent markedsandel i USA, Murdochs Sky News har 0.9 prosent i Storbritannia og til og med kanongode BBC ligger under TV2 på sin egen hjemmebane der BBC News har 2.0 prosent. Altså mot TV2s Nyhetskanalens 2.5 prosent.
Det fine med denne kanalen til TV2 er at du kan få med deg en sveip innom nyhetene når du vil. Og når det passer deg.
Med andre ord er det vel i ferd med å bli slutt på tiden hvor det var langt framskreden dårlig folkeskikk å ringe til folk mens Dagsrevyen var på luften. Den gangen bygde da godtfolk også opp aktivitetsplaner, foreningsliv og sosial omgang rundt NRKs sendeskjema – og altså spesielt Dagsrevyen.
Nå vil jeg anta at mange ikke aner når Dagsrevyen går en gang. Fordi det går nyhetsprogram, også på NRK, hele kvelden.
Og Nyhetskanalen altså hele døgnet.
Så må vi leve med at også Nyhetskanalen er fanget av myten som muligens oppsto i Atlanta, Georgia, der CNN har hovedkvarter, at nyhetene blir bedre desto mer pompøs vignettene mellom innslagene – og vignettmusikken – er.
Likevel er de imponerende gode, ankerpersonene til TV2 som klarer å presentere nyheter løpende hele tiden. Og de er flinke til å ta ting på sparket. I motsetning, for eksempel, til den gangen NRKs Hans Wilhelm Steinfeldt var misfornøyd med et eller annet i NRK og skjelte ut sine egne teknikere på direkten. Slik antakelig bare Steinfeldt kan skjelle ut noen. Jeg kan ikke tenke meg annet enn at det finnes en lydmann i NRK med varige merker i sjelen etter den episoden.
Det hører forresten med til akkurat den historien at Steinfeldt i den senere tiden har blitt en meget dyktig programleder på NRKs utmerkede radioprogram Dagsnytt 18 – som de innimellom (hvorfor ikke permanent?) også sender som tv på NRK 2.
Så kan man selvfølgelig lure på om det rett og slett skjer nok i vårt herlige land til å fylle løpende nyhetssendinger døgnet rundt.
Jeg har hatt gjester fra blant annet Russland, som satt og måpte i sofaen da jeg forklarte dem noen av innslagene i landets ledende tv-nyheter. Det var oppslag på riks-tv i Norge av en karakter som ikke ble nevnt med en notis i lokalavisene der øst. Blant annet at riks-tv meldte om trafikkulykker. I Russland, sa en, hadde de bare meldt fra om det skulle forekomme en dag uten dramatiske dødsulykker på veiene. Det ville vært en sensasjon, fortalte den russiske journalisten.
Nyhetene i Norge er rett og slett relativt udramatiske i forhold til mange andre land. Og det skal vi være glade for.
Det er et uttrykk som heter «Intet nytt er godt nytt». Men myknytt kan også være godt nytt. Spesielt om de er der fordi de tragiske og dramatiske tingene rett og slett ikke har skjedd i Norge siste døgn.
Da smaker ikke agurkene så dårlig, likevel…

Norge - Nederland, topp eller flopp?

I 1992 utførte jeg førstegangstjeneste på Hønefoss og var der i ett helt år. Det er ikke så veldig mye å finne på når man er på Hønefoss, så det var det året jeg begynte å dra på landskamper. Jeg var fullstendig hekta på landslaget på den tiden og jeg har Drillo som mannen over alle menn, sjefen over alle sjefer, for resten av mitt liv. Jeg blei hekta på landslaget en oktoberkveld for atten år siden, da Drillo var en midlertidig løsning av en landslagssjef og ledet Norge ut på Bislettmatta mot mine nye yndlinger, løvene fra Kamerun. Kamerun hadde blendet meg med fantastisk fotball i VM-90 i Italia og jeg slo på fjernsynet kun for å se Makelele, Omam Biyik og Roger Milla (selv om han aldri kom på banen) men ble fullstendig blendet av spillere som Bohinen, Leo, Totto og vår egen Erik Pedersen. 6-1 til Norge?! Og det av en landlagssjef som satt på nåde som en midlertidig nødløsning mens man leitet etter en ”ordentlig” landslagssjef.

Drillos gav meg så uendelig mye i de åtte årene det stod på, og jeg har ett høydepunkt som den dag i dag er det nest største jeg har opplevd som fotballsupporter. Jeg kan fremdeles gå ut på Ullevaalmatta og peke ut det nøyaktige punktet som Gøran Sørloth skøyt fra. Mot VG-svingen, fra ca. 20 meter, litt til høyre for halvsirkelen utenfor 16 meteren. PANG!!!

Jeg snakker selvfølgelig om den fantastiske 2-1 seieren over Nederland på Ullevaal en sen septemberkveld for 16 år siden.

Det var min fjerde kamp ringside på Ullevaal, jeg hadde fått med meg to uavgjorte kamper mot Skottland og Sverige, en maltraktering av San Marino og det var klart for eksamen mot selveste Nederland. Nederland som kom til Ullevaal med spillere som Koeman, de Boer, Witschge, Rijkaard, Wouters, Bergkamp og kongen selv, Marco van Basten. Det var på den tiden gullrekka av europeisk toppklasse som Drillos skulle få bryne seg på.

Mini ble felt innenfor straffefeltet etter 8 minutters spill og den franske dommeren pekte på straffemerket, vi skjønte det allerede da at det var noe i gjære den kvelden. Reka ekspederte som vanlig straffen og Ullevaal eksploderte, men vi ble raskt banket ned på jorda av Dennis Bergkamp som med en flott soloprestasjon lurte både Bjørnebye, Bratseth og Thorstvedt. 1-1 bare minuttet etter Rekas scoring og Nederland fortsatte å presse gjennom store deler av første omgang. Vi var urolige i pausen der vi stod i Coca-svingen og ble ikke roligere av at duoen van Basten/Bergkamp fortsatte å presse i starten av andre omgang. Frank Strandli, feiteFrank, kom innpå etter en times spill og Norge begynte å ta over kampen.

Nå må jeg gå i detalj for det her ser jeg lett for meg når jeg lukker øynene. Frank Strandli presser Ronald Koeman hardt ute på vår venstre kant på høyde med Nederlands 16-meter. Koeman forsøker å spille ballen langt men treffer bare Mini. Mini tar med seg ballen innover på banen, spiller en feilpasning som treffer Danny Blind, men ballen stusser bare innom ham og fortsetter bort til Gøran Sørloth som smeller den til høyre for keeper. I det Sørloth setter seg ned på kne og knytter nevene i seiersglede svartner det for meg. Alt går i svart og jeg synker ned på kne jeg også. Jeg aner ikke hvor lenge alt var i svart, om jeg faktisk besvimte eller om det bare var nesten.

Etter målet trodde alle at det ville komme ett nederlandsk stormløp men Norge fortsatte faktisk og presse og skapte flere store sjanser mot slutten og vant som alle veit fortjent 2-1 over fotballstormakten Nederland.

Frem til cupfinalen i 2000 var dette min største fotballopplevelse og jeg kommer mest sannsynlig til å huske kampen i detalj frem til jeg ligger i pennalet.

Nå er det igjen Nederland som skal løpet ut på Ullevaal Stadion, i kveld mot ”Hareides”. Vi har opplevd noen svake uavgjorte kamper, som i -92, blant annet mot Skottland, men her stopper også alle likheter.

Vi lot oss begeistre over det lekne spillet til Ingebrigtsen og Mykland, vi elsket venstre foten til Bjørnebye, vi hadde Europas beste midtstopper i Bratseth (van Basten ble til en skygge av seg selv og det virket nesten som om han var redd for elgen), vi hadde en keeper som tok alt i Thorstvedt, vi hadde profilene som var plassert i de beste klubbene i England og Tyskland og vi hadde en karismatisk og kalkulerende landslagssjef som aldri gjorde noe på slump. Drillo gjorde aldri ett bytte uten at han kunne forklare hvorfor og hva som kom til å skje på banen når han gjorde byttet. I tillegg var han alltid overbevisende når han talte til folket og sine egne spillere. Han fikk oss til å tro at vi var ett av verdens beste lag og kunne slå alle. Vi lå da også som nr. 2 på FIFA rankingen en stund i 1993 og i 1995.

Hvem er det som lar seg begeistre av Grindheim, Winsnes og Strømstad? Hvem er redd for å møte Wæhler og Hangeland? Hvem utenfor Norges grenser har hørt om Knudsen i mål? Hvem gidder å høre på en landslagssjef som høres ut som om han taler i en begravelse hver gang han åpner kjeften?

Det eneste som er bedre i dag enn det var på den tiden er at vi faktisk har ok spisser. Carew og Iversen lyder bedre i ørene enn Sørloth (den møtende spissen) og Fjørtoft…

Jeg har vært på nesten 40 landskamper på Ullevaal, men jeg tror det blir veeeldig leeenge til jeg lar meg begeistre tilbake på landslagsarenaen igjen. Men kampen skal jeg se! Kanskje, men bare kanskje, er det en ung gutt på Ullevaal i kveld som får oppleve sin største fotballopplevelse noen sinne.

Det er jo lov å håpe…

Men skulle kampen bli omtrent som alle andre kamper under Hareide så har vi jo alltids skattelistene vi kan saumfare.

Vel, vel, vi feitinger liker også å eh… tja… drømme seg tilbake til gode gamle drillosdager.

Ha en særdeles god en!

Kim
klubbsupporter