Viser arkivet for stikkord manchester

ALL kunnskap er verdifull

Wikipedia fylte 10 år denne helgen.
For de som ikke er kjent med dette tidsfenomenet, så er det et digitalt leksikon og sannynligvis det mest omfattende oppslagsverket verden noensinne har sett.
Tidligere var det vel Encyclopædia Britannica som var det største og mest anerkjente.
Og siden Wikipedia fylte ti år nå, og jeg var på det første utgiverstedet for Encyclopædia Britannica også denne helgen, burde vel helgen blitt aldeles overstrømmende leksikalsk i sin kunnskapsrikdom.
Det ble den vel strengt tatt ikke. Om enn svært givende.
Men det var i perioden 1768 til 1771 at Adam og Charles Black ga ut det store britiske verket i Edinburgh.
19 fulltidsansatte redaktører og omtrent 4000 andre fylte det enorme verket.
Mens ti-årsjubilant, Wikipedia, sikkert har millioner av bidragsytere.
Noen mer og noen mindre presise.
Noen bruker til og med dette som en kanal for å underbygge sitt eget skjeve verdensbilde.
Jeg har sett at, antakelig, overivrige foreldre, selv her i Grenland, har vært svært så kreative med å utstyre sine menneskelige avleggere med påfallende suksessrike fotballkarrierer.
Selv om drømmene nok ikke har blitt virkelig på de ulike fotballbanene.
Det hender også, siden vi er inne på fotball, at noen pynter litt – eller det motsatte – på fotballkubber de ikke liker.
For ikke lenge siden så leste jeg på Wikipedia at
«Tottenham Hotspur Football Club er en dårlig engelsk fotballklubb» – Videre sto det at «Tottenham blir ofte kalt «Spurs» eller «Wankers».
Laget spiller hjemmekampene sine på «Shait Hart Lane».
En annen gang hadde Tottenhams hjemmebane fått det sjarmerende navnet «White Fart Lane». Mens det faktiske navnet er White Hart Lane – med 36 240 – sitteplasser. Der de kjempet seg til ett poeng mot Manchester United i går.
Så får man kanskje legge til at fotballfans’ humor ikke alltid er så elegant at man får magekramper av det sofistikerte nivået.
Likevel er stort sett nettstedet Wikipedia meget godt.
Og jeg heller til å være enig med Edmund Burke som en gang skrev:
«Det finnes ingen kunnskap som ikke er verdifull».
Burke (1729-97) var forresten britisk statsmann og politisk filosof. Født i Dublin.
Og den kunnskapen har jeg tilegnet meg fra…. Aschehoug og Gyldendals Store Norske leksikon. (Blæh!)

..gleder meg til...semi'en

Mandag er dagen til å snakke om fotball. Igjen. Slik mandagene ofte er vel egnet til akkurat det temaet.
Til irritasjon og fortvilelse for folk som er like interessert i fotball som sylteagurker er i glass. Slik føler nok anti-fotballfolk det er å være i en kantine mandag etter kamp.
Derfor skal jeg ikke trette folk med meninger om verken Odd-Start eller Molde-Brann. Der jeg kunne ment mye om svaksynte dommere og den slags. Hvilket jeg også gjør, men ikke her.
Derimot kunne jeg tenke meg å skrive litt om Odd-Brann. Som skal møtes i kvartfinalen i cupen, etter trekningen før helgen.
Lørdag 8. august er datoen.
Fotball er lidenskap og fotball er kjærlighet – men det handler også mye om hat. De fleste fotballfolk jeg kjenner føler nesten like stort hat til en eller annen klubb, som de har kjærlighet til sin egen.
En kamerat av meg, la oss kalle ham Lasse (hvilket er veldig praktisk – siden han heter det) makter ikke å si Manchester United. Han nekter å ta navnet på Englands beste lag i sin munn. Han har, konsekvent de 15-16 årene jeg har kjent ham, kalt de geniale fotballspillerne fra Old Trafford for scum. Altså avskum. Ganske sikkert ikke ølskum.
Hatet er ekte, oppriktig og lidenskapelig.
I tillegg til hat handler fotball også om hevn. Og når Odd møter Brann i august – om retten til å spille semifinale – og nesten være i cupfinalen, så handler det også om hevn.
Brann vil ganske sikkert ha hevn for å ha blitt latterliggjort og ydmyket av nyopprykkede Odd nå i mai. Og for de som har fulgt med en stund tror jeg også Odd vil ha hevn for det forsmedelige semifinaletapet for Brann. Du husker vel det? Ååhh, ånei, du er ikke skikkelig Odd-supporter altså, har bare kastet deg på nå i det siste.
Jo, det var altså i 1976.
Førstedivisjonslaget Brann spilte mot annendivisjonslaget Odd.
Hvordan det gikk?
Jeg er rett og slett for beskjeden og høflig til å rippe opp i det. Men Brann møtte tredjedivisjonslaget Sogndal i finalen.
Nok om det.
Jeg gleder meg altså stort til kvartfinalene mellom Odd og Brann. I tillegg gleder jeg meg til semi’en også…

Walk on'

I dag skal det handle om musikk. Og fotball.
Siden det brygger opp til en fantastisk fotballhelg med Odd-Fredrikstad i kvartfinalen i cupen på Falkum og Premiere League-start i England, så er allerede fotballsangene begynt å nynne inne i mitt hode.
Pluss at Brann selvfølgelig spiller e-cup i kveld. Den er jeg mer usikker på.
Og nå skal jeg skrive noe som sitter langt inne:
Sannheten er at det er Liverpool som har den aller fineste fotballsangen.
Det hjelper imidlertid på at mitt kjære skotske Celtic fra Glasgow har samme sangen.
Vi snakker om “You’ll never walk alone”. Egentlig en religiøs hymne som hadde premiere den fantastiske fredsvåren 1945. I Rodgers & Hammerstein-musikalen “Carousel”.
Den handler om å beholde troen, aldri gi opp.
Sånn sett har den betydd mye for Liverpools supportere de senere årene.
Sangen blir brukt over hele verden. Det har også vært diskutert om den ikke først ble sunget andre steder enn hos Liverpool. Som hos Celtic. Eller Sunderland. Noen mener til og med at “mitt” Manchester United var først ute.
Årsaken til at denne sangen slo så godt an i britisk fotball har visstnok sammenheng med at de på stadionene gjerne spilte sangene som lå på listetoppen før kamp på sekstitallet, og da det populære bandet, Gerry & The Pacemakers, ga ut en versjon av “You’ll Never Walk alone”, ble den spilt og folk sang med. Da sangen forsvant fra listene forlangte folket på Anfield at den fortsatt skulle spilles.
Så sannsynligvis var Liverpool først.
Uansett så er den så fin, at jeg har samlet sammen en stor mengde forskjellige innspillinger med den.
Jeg kan nevne Elvis, Johnny Cash, Barbra Streisand, Slade og selvfølgelig Gerry & co. I går kom jeg forresten over en helt ny versjon av sangen. Ny for meg. Med Ray Charles. Som var fantastisk.
Så derfor: Walk on, walk on, with hope in your heart, And you’ll never walk alone.
I alle fall vandrer ingen alene på Falkum lørdag. For der blir det ny publikumsrekord for Odd. La oss håpe at de som vandrer der ifra fortsatt gjør det med håp i hjertet.
Etter den kampen er det kun en cupkamp til før vi kan si:
Punktum – Finale!