Viser arkivet for stikkord kultur

Byvandring på Cuba

Grenland friteater har ofte gjort oss stolte. Gjennom den helt spesielle transformasjonen av eksperimentell og moderne teaterkunst til folkelig byfest, har de skrevet sine navn med gullskrift inn i norske teaterhistorie.
Selv om offentlige bevilgninger ikke, i alle fall ikke i fullt monn, gjenspeiler det.
Nå gjør de oss stolte igjen. I et svært prosjekt skal den begavede gjengen med teaterentusiaster – eksportere noen av det alle beste de har til Cuba og byen Santa Clara, som ligger drøye 25 mil sørøst for Havana. En by som strengt tatt ikke er kjent for så mye mer enn at Che Guevara ligger begravet der.
Det tverrkulturelle kunstprosjektet CaminArte er en samarbeidsproduksjon mellom Grenland friteater og Estudio Teatral i Santa Clara.
Grenland friteater utsetter seg selvfølgelig for kritikk ved å samarbeide med myndighetene i et ikke-demokratisk land som Cuba.
Det er i såfall helt urimelig. Både fordi en god del av fordommene som den vestlige verden har mot Cuba baserer seg på myter og inntrykk, ikke på realiteter. Og fordi kontakt mellom mennesker så godt som alltid er bedre enn ikke-kontakt.
Cuba er altså ikke noe demokrati. Selv om de er et helt annerledes type diktatur enn mange av de tyranniserte nasjonene i nær og fjern historie har vist oss.
Cuba har stor bredde i kulturlivet sitt. De har utøvende kunstnere på høyt nivå innenfor en rekke kunstarter. Og de har en svært godt utdannet befolkning. Vesentlig bedre enn alle de andre landene i regionen som Jamaica, Den Dominikanske republikk og Haiti.
I tillegg har det cubanske folket, et stolt, raust og fattig folk, et sterkt og søkende behov til forbrødring, kontakt, internasjonal samhandling innenfor det kulturelle.
Som utsatt og utarmet nasjon i den mørke skyggen av USAs boikott-politikk har de også klart å mane fram et inntrykk av at det er «oss mot verden». Det er en posisjon og en nasjonal atmosfære som kan bli farlig.
En slik posisjon i den dramatiske brytningstiden som Cuba nå står foran, med en uunngåelig avslutning av Castro-æraen på agendaen, kan medføre mer lidelse og elendighet enn det de allerede har opplevd på den vakre øya i det karibiske hav.
Det å pleie kontakt med andre – vil være en buffer. Det at myndighetene i Norge er villig til å være med på å finansiere et slik kulturelt program er en god måte å motvirke dette på. Det at «våre» fra Porsgrunn blir et redskap i dette arbeidet er vakkert og flott.
Dette er en kulturell kontakt som avmystifiserer brødre og søstre som ikke er så heldige som oss som er født rett inn i frihet og velstand i Norge.
Dette sier mye om kulturens grensesprengende kraft. Man både formidler. Man bidrar. Man deltar. Man gir. Og man får. Summen og effekten blir solid når man gjennom meningsfull kulturutøvelse kan bidra til en solidarisk arm rundt skulderen på en fattig fetter.
Ikke bare vil befolkningen i Santa Clara få opplevelser som kan hjelpe og styrke i en vanskelig hverdag. Vi vil også nyte godt av dette når Grenland friteater kommer hjem igjen fra Santa Clara med sine inntrykk og impulser.
Det er det som er fantastisk med kultur. Summen av to og to er ikke de konvensjonelle fire i kulturens vidunderlige verden. Tallet er abstrakt og avkastningen kan være uendelig.

Verden beste til Rjukan

Det er mye godt som kommer fra Rjukan. Og til Rjukan. Bode Miller, en av verdens beste alpinister har besøkt byen mellom fjellene denne uka og i morgen kommer nok en verdensmester. Det er stort og en skikkelig fjær i hatten for Rjukan Rockforum når supergitaristen Mads Eriksen dukker opp på Rjukanhuset fredag.

Først er det 12 heldige deltagere som får være med på gitarseminar med Eriksen, så er det konsert i intime Scene Rallarn senere på kvelden. Mads Eriksen blir omtalt som supergitarist, faktisk en av verdens beste, mener noen. Han er kjent for sin allsidighet som spenner fra knallhard rock til fløyelsmyk klassisk musikk. I det siste har han konsentrert seg mye om samarbeidet med Chris Thompson, vokalisten fra Manfred Mann’s Earth Band.

Eriksen begynte å spille gitar allerede som 12-åring og allerede før Eriksen ga ut sin første soloplate i januar 1990, hadde det amerikanske magasinet Guitar Player profilert den norske gitaristen med en rosende omtale. Hans andre album, Storyteller, ble valgt til månedens plate i flere musikkmagasiner i Japan og USA, i følge “Norsk pop- og rockleksikon” fra Vega Forlag.

Og fredag er altså Eriksen på Rjukan. Det er en begivenhet du bør få med deg hvis du har sjansen.

Ny tid for Klosterøya

Utviklingen av Klosterøya er trolig noe av det mest spennende som har skjedd i Skien på lang tid.

Jeg må innrømme at jeg også var svært pessimistisk på Skiens vegne etter at Norske Skog svingte øksa over Union og at det fremdeles er rart at den tradisjonsrike bedriften ikke lenger er lokalisert på Klosterøya. Likevel, det er så mye som er i ferd med å skje på den gamle industritomta at det er lett å ble revet med av dem som ser for seg en ny vår på øya.

I forrige uke hadde jeg gleden av å være tilstede da IKT Grenland hadde nettverksmøte på Klosterøya. Det yrer av liv og optimisme når IKT-folkene samler seg for å snakke om fremtiden. Spennende prosjekter og nye arbeidsplasser preget møtet og man må bare la seg rive med av den gode stemningen. Møtet var i kantina i kunnskapsverkstedet med flott utsikt over fossen rett på utsiden. Jeg har en grunnleggende tro på at utvikling kommer av seg selv når man skaper arbeidsplasser og er glad for at mange ser ut til å jobbe på Klosterøya slik som når Union var der.

I morgendagens TA kan du lese om fremdriften for Teater Ibsens flytteplaner til Klosterøya. Jeg syntes fremdeles det er trist at nok en bedrift forsvinner ut av Skien sentrum, men det er ingen tvil om at teateret flytter inn i praktfulle lokaler. Det er usikkert om kulturskolen flytter etter, men hvis det blir en realitet kommer Klosterøya med teater, kunstnere og kulturskolen til å bli et kulturmidtpunkt i Grenland. Det er en spennende tanke.

Kulturkutt i byen

Jeg stopper ikke helt å forundre meg over den noe vinglete satsingen på byarrangementer i Skien. 2008 var virkelig det året da man følte at noe var i ferd med å skje i byen, det var ølfestival, matfestival, musikk på torget, parkjazz, tempo Skien og søndag i Brekkeparken, for å nevne noe.

Omsider følte man at byrommet var tatt tilbake, at signalene om å forsøke å skape litt liv i Skien sentrum var tatt til følge. Trenden var positiv og jeg må innrømme at jeg gledet meg til 2009. Men det var før kuttforslagene i Skien kom. Nå skal politikerne nemlig få på bordet nye kutt i kultursektoren og da kan arrangementer som blant annet har levd på støtte fra kommunen gå fløyten. Som TA skrev etter at rådmannen la frem sitt budsjettforslag kan dette også gå utover elevene i kulturskolen i tillegg til byarrangementene.

Kultursjefen i Skien gjør bare jobben sin når hun legger frem en kuttliste, det er politikerne som skal ta den endelige avgjørelsen og det blir flere tøffe valg, ikke minst fordi kultur blir satt opp mot andre tunge sektorer som skole og helse. Likevel håper jeg at den folkelige kulturen i form av byarrangementer ikke forsvinner. Det er synd hvis Skien nå kaster bort den fantastiske utviklingen byen har hatt på folkelige og store byarrangementer til glede for folk flest. Det må være frustrerende for kulturpolitikerne i Skien hvis de må stryke arrangementer som har hatt så stor suksess.

Svart, hardt og rusfritt.

I helga er det duket for høstens store metallhappening og det skjer her i Telemark. Motstøyfestivalen på Notodden trekker metallfans fra hele verden.

Jeg vet ikke om folk i Telemark egentlig er klar over hvor stort dette arrangementet er, fra 130 besøkende det første året i 2002 til over 1000 besøkende i fjor. Da sto internasjonale metallstorheter som Immortal og Mayhem på scena, i år kommer blant annet Satyricon, Gorgoroth og Finntroll. Notodden er en sterkt merkevare blant de som liker denne musikken og fra byen kommer et av de store Black Metal band, nemlig Emperor. Det blir garantert svart, hardt og rusfritt på Notodden denne helga. De som står bak festivalen fortjener nemlig ros, ikke bare for et profesjonelt opplegg, men også fordi dette er et rusfritt arrangement.

Folk kommer for å høre musikk, rett og slett, og de “driter i fylla” som arrangørene sier. Motstøyfestivalen ble startet opp på eget initiativ av ungdommer på Notodden i 2002, det er en ikke-kommersiell gruppe som bruker eventuelle overskudd til å ekspandere festivalen. Og som arrangørene selv skriver: “Det er vanlig at festivaler har en av hovedinntektskildene i øl, og derfor er det ganske spesielt at en rusfri festival i en liten by som Notodden har kunnet gå rundt i sju år. Når man ikke kan by på øl, må man by på gode artister.” Dette bør ikke minst politikerne i blues og metallbyen Notodden sette pris på.

For selv om musikken og stilen er fremmed for mange er dette også en festival som setter Notodden på kartet.