Viser arkivet for stikkord kovacs

Brann bør slutte å jamre

Odd vant helt fortjent over Brann lørdag. Og – i all beskjedenhet – omtrent på samme måten som en herværende morgenavis hadde skrevet på sporten i forkant.
Det ble rett og slett en magisk kveld der dramatikk, omdiskuterte mål, glede, sang, stemning, irritasjon, krangel og kjærlighet til fotballen sto i sentrum. Slike kvelder er selve kjernen i fotballen.
Hadde andremålet som Kovacs puttet da Opdal fikk en skade, vært avgjørende – så hadde det nok vært enda mer omdiskutert. Men vi som så kampen på nært hold – samtlige – var ikke i tvil. Odd var best.
Og det gjelder uansett hvor i landet man kom ut av sin mor. Odd var suverene. Så er det absolutt en dimensjon i fotball som handler om hva som hadde skjedd om Kovacs hadde sparket ballen ut over sidelinjen i stedet for i mål. Odd hadde vunnet uansett og Kovacs hadde blitt helt over alle helter. Også i Bergen. Tror jeg.
Hadde Brann-spillerene gjort noe slikt?
Neppe.
I alle fall ikke mange av dem. Og helt sikkert ikke Eirik Bakke.
Men fotballens største helter – noen av dem – hadde kanskje vist et slikt storsinn. Som for eksempel Arne Larsen Økland da han sørget for at dommeren annullerte sitt fjerdemål i hans bundesligadebut for mange år siden. Alle som elsker fotball husker den kampen.
Uansett, ingen kan klandre Kovacs for å gjøre det han er betalt for: Putte goaler.
Brann på sin side bør slutte å jamre. Å tape for et bedre laget er fotball-livet slik det skal være.
Personlig så elsker jeg Brann. Det går ikke over. Men man må likevel kunne ta nederlag som menn – ikke drittunger.
Og la det være sagt:
Den rausheten, den gleden og den festen vi opplevde på byen i Skien etter kampen lørdag sier litt om hvorfor Odd er i ferd med å bli noe langt mer enn en klubb fra nordre bydel i denne byen.
Brann-supportere og Odd-supportere diskuterte og drakk, sang og skålte.
Man kan jo bli rent lyriske av mindre.
Før kampen hadde jeg satt ut et stort Brann-flagg foran huset på Gulset. Da vi, munter, glad og fuktig (på grunn av ehm.. regnet) kom hjem sent natt til søndag var flagget stjålet. Noen hadde latt iveren og gleden over Odds seier gå ut over vår midlertidige huspynt.
Men etter en lang og svett skogstur søndag hadde pinadø Brann-flagget blitt pent levert tilbake også. Det sier litt om denne fantastiske byen i dette fantastiske fylket. Til og med pøblene er høflige her.
Lykke til videre Odd. Måtte Kovacs – og de andre guttene nå helt til kongen og bøtten på Ullevaal!

Stikk den!

Det virker som om hvert eneste solgløtt nå er en «trailer» til en amerikansk skrekkfilm:
«The revenge of the…ehm…veps.»
Hver eneste kopp kaffe, hver eneste rolige utetime, blir avbrutt av ett av to, gjerne i kombinasjon:
Aldeles ville bier som summer rundt en med en aggressivitet som man antakelig ikke har sett siden tyskerne prøvde å ta Vinje i 1940. Biene er helt ville, og summer rundt som skvadroner på oppdrag. Som Kovacs på corner, Bentley i kontringer og Jakob Sørensen hele tiden.
«Float like a butterfly, sting like a bee» som Muhammed Ali så poetisk uttrykte det.
Det andre som gjør utetimene til en prøvelse disse augustdagene er alle dem som er mer enn normalt engstelig for veps.
Altså hysteriske kvinner og menn som hopper og danser og fekter med armer og bein og gjør selv den mest rolige lunsj til en oppvisning i breakdance på amfetamin.
Og da blir selvfølgelig vepsen med på leiken. De danser med, og byr opp gang på gang på en måte som får dansebandfestivalen i Seljord til å virke som en slumrende affære i campingvognskyggene.
Dette fikk meg til å slå opp på vepser i passende oppslagsverk. Og et sted fant jeg følgende beskrivelse:
«Stikkvepser. Mange av artene spiller en viktig rolle i bestøvingen av planter. Flere grupper er sosiale».
Og jeg merket meg med akkurat den siste setningen:
«Flere grupper er sosiale».
Det er i hvert fall ikke å ta for hardt i. Videre kan man lese at «Veps kan være meget plagsomme utover på sommeren, da samfunnene har vokst seg store. På seinsommeren og høsten har dronningene ofte sluttet å legge flere egg, kanskje er de døde. Arbeiderne har ikke larver de skal mate og stelle og begir seg ut på jakt etter mat.»
Altså, de verken får kose seg med dronningen, eller har tunge pliktoppdrag som oppdragere og foresatte.
Og dermed finner de det for godt å plage oss.
Egentlig er ikke veps så ulik «anna folk» – som han sa. Men jeg tenker som så at om dronningen hadde sluppet dem til litt oftere, så hadde kanskje vi andre fått fred.
Stikk den!

Er Kovacs nyttig eller ubrukelig?

Det smaker ikke så verst å mene noe om fotball, og vidunderlig å få rett. Særlig i en kategorisk påstand om framtida. Svært mange har åpenbart en indre trang til å delta i den sporten, enten som lett brautende trener, såkalt ekspert eller supporter med begrenset gangsyn. Det fine med fotball er at ingen av dem risikerer noe særlig om de tar feil. Neste sesong er 2008 glemt. Derfor skal en kanskje heller ikke ta sur kritikk så alvorlig.

Likevel stusser jeg når noen avskriver en spiller allerede året før han får sjansen til å vise om han duger, og gjerne vrir kniven rundt i såret foran og etter hver kamp.

Varden og TA er bemerkelsesverdig uenige om hvilken verdi Peter Kovacs har for Odd Grenland. Førstnevnte kritiserer kraftspissen nesten ensidig negativt, og har for lengst fastslått at han ikke vil holde mål i en eventuell eliteserie.
Det er sannsynlig at Odd må få på plass en ny spiss av eliteseriekaliber, men påstanden om at Kovacs ikke har vært særdeles nyttig i år og må vrakes neste år, er drøy.

I Odds 4-3-3 er ungareren en nøkkelspiller. Mannen har sine svakheter, og en stødigere avslutningsteknikk ville gitt ham flere scoringer, men jeg er overbevist om at dagens Odd-mannskap ikke ville ha ligget der det ligger uten Peter Kovacs.
Om vel to uker er eliteserieleder Fredrikstad motstander i en gedigen kvartfinalefest i Skien. Med Kovacs i en ikke ubetydelig rolle.
Det er min påstand.

Runar Pedersen