Viser arkivet for stikkord klosterøya

Skål for Konge og fedreland. Og Union!

Den nyvalgte stortingsrepresentanten fra Høyre og Telemark, Torbjørn Røe Isaksen var ute med et voldsomt varmt forsvar for monarkiet denne uken. I Dagsnytt 18.
Nå er det jo ikke noe sensasjon at en høyremann er for monarkiet, men akkurat Røe Isaksen, som er en svært så prinsipiell kar i mange sammenhenger, sliter nok i sitt konservative – dog demokratiske lønnkammer, med at folk skal arve sentrale samfunnsposisjoner i stedet for å bli valgt til dem.
Jeg på min side har aldri lagt skjul på at jeg mener monarkiet er en anakronisme. Selv om min motstand også omfatter respekt for personene som bekler vervene.
Kong Harald, som jeg så vidt har snakket med, er rett og slett en hyggelig fyr. Som har skikket seg vel for landet vårt.
Og denne respekten fikk ny næring, nesten bokstavelig talt da majesteten, sammen med frua, hun med aner i Nome og der omkring, var på ølfest i Drammen her hin dagen.
Om man reiser til Drammen for å drikke øl, så er det grenser for hvor galt det kan være.
For Drammen er bedre enn sitt rykte – og det er øl også.
Deres lille bløyte ved Bragernes torg var i forbindelse med at de som brygger Lundetangen øl – altså Aass i Drammen, hadde jubileum.
Og det slo meg at om til og med de kongelige tar seg en skummende iskald når helgen stunder til, for kongelige begynner den sikkert allerede onsdag, så er det grenser for hvor mye kritikk vi med vanlig rødt blod, og litt mye trykk, skal måtte motta når vi tenker samme tanken to dager senere.
Derfor tror jeg rett og slett jeg vil følge opp de kongelige – som gikk foran med et godt eksempel, allerede i dag.
Og la nå det ikke være usagt:
Jeg, som var en lidenskapelig Union-forkjemper i disse spaltene for noen år siden, har fått smaken på å videreføre engasjementet.
Jeg prøvde nemlig det nye produktet fra Klosterøy-området: Union pilsner.
Før lagde de papir av tre – nå lager de øl av korn.
Nesten det samme.
Selv om smaken var vesentlig bedre enn cellulose. Faktisk god.
Om enn ikke så god som fotballspilleren Frank Strandlis erfaringer da han spilte for Leeds United i Nord-England.
Til slutt kom han hjem igjen til gamlelandet. Og fortalte alle at han hadde fått smaken på et nydelig øl der borte i England. Det het pint.
Og da er fredagen åpnet. Med kongelig fanfare…

Forever until the end

Skiltet med teksten “Forever until the end” har preget Skien en god stund nå. På toppen av en godt synlig bygning på Klosterøya i Skien lyser teksten ut over hele byen, om kvelden godt synlig med lys slik at alle kan få det med seg. Du har kanskje fått spørsmål fra besøkende i byen om hva skiltet egentlig betyr, for teksten er jo ganske selvmotsigende. For alltid..inntil slutten..henger ikke helt på greip og dermed er det rom for tolkninger.

Skiltet var en del av en kunstutstilling, men siden har det blitt et fast innslag i bybildet i Skien. Ledelsen på Klosterøya har fått mange spørsmål om hva skiltet egentlig betyr, om det er en eller annen karismatisk, religiøs bevegelse som har flyttet inn i bygget. På nettet er det folk som har blogget rundt betydningen og lurt på om dette er en del av en reklamekampanje for en film og meningene er delt om et skilt med en slik defus betydning skal være så godt synlig i bybildet i Skien. Jeg har hørt mange meninger om det, noen mener dette er rene dommedagsprofetien og at budskapet oser av pessimisme, men selv må jeg innrømme at jeg har litt sansen for teksten.

Kanskje det har noe med plasseringen på området til Norske Skog å gjøre, en slags symbolikk på kampen for å redde papirfabrikken og at vi nå må stå sammen for å skape ny utvikling på Klosterøya, som gjør at jeg har sansen for budskapet. Uansett, hvis skiltet blir stående, er det nok mange besøkende og innbyggere i Skien som kommer til å ha sin egen tolkning av det litt forvirrende budskapet. Og det er kanskje meningen?

Ny tid for Klosterøya

Utviklingen av Klosterøya er trolig noe av det mest spennende som har skjedd i Skien på lang tid.

Jeg må innrømme at jeg også var svært pessimistisk på Skiens vegne etter at Norske Skog svingte øksa over Union og at det fremdeles er rart at den tradisjonsrike bedriften ikke lenger er lokalisert på Klosterøya. Likevel, det er så mye som er i ferd med å skje på den gamle industritomta at det er lett å ble revet med av dem som ser for seg en ny vår på øya.

I forrige uke hadde jeg gleden av å være tilstede da IKT Grenland hadde nettverksmøte på Klosterøya. Det yrer av liv og optimisme når IKT-folkene samler seg for å snakke om fremtiden. Spennende prosjekter og nye arbeidsplasser preget møtet og man må bare la seg rive med av den gode stemningen. Møtet var i kantina i kunnskapsverkstedet med flott utsikt over fossen rett på utsiden. Jeg har en grunnleggende tro på at utvikling kommer av seg selv når man skaper arbeidsplasser og er glad for at mange ser ut til å jobbe på Klosterøya slik som når Union var der.

I morgendagens TA kan du lese om fremdriften for Teater Ibsens flytteplaner til Klosterøya. Jeg syntes fremdeles det er trist at nok en bedrift forsvinner ut av Skien sentrum, men det er ingen tvil om at teateret flytter inn i praktfulle lokaler. Det er usikkert om kulturskolen flytter etter, men hvis det blir en realitet kommer Klosterøya med teater, kunstnere og kulturskolen til å bli et kulturmidtpunkt i Grenland. Det er en spennende tanke.