Viser arkivet for stikkord kina

Visste du at du har 368 venner i Hubei?

I går kveld hadde jeg – og flere andre pressefolk den store gleden – og æren – av å møte en rekke framtredende kinesiske pressefolk fra Hubei-provinsen.
Dette er et relativt lite område som ligger omtrent midt i Kina, litt øst for midten.
Altså øst for midten i Midtens rike. I Østen.
Vel, det er geografien.
Selv om dette er et slags vennskapsfylke til Telemark – så må jeg innrømme at jeg ikke kunne svært mye om Hubei fra før.
Og for å vise gjestene våre, det er vel omtrent 100 hubei-kinesere i Telemark for tiden, for å vise gjestene respekt – så måtte jeg lese meg bitte litt opp på Hubei før jeg møtte delegasjonen.
Vi snakker altså her om et «fylke» på drøye 60 millioner mennesker. Han-kineserne utgjør omtrent 95 prosent av befolkningen i provinsen, men også den lille minoriteten tuija-kineserne eksisterer.
De utgjør omtrent 3.7 prosent av befolkningen i Hubei – altså drøye 2 220 000 mennesker.
Bare i dette fylket.
Eller halvparten av Norges befolkning.
Vi har noen ganger godt av å gjøre slike øvelser her hos oss.
Jeg elsker mitt land og er stolt over både dette og hint, men vi er så ufattelig få her i landet, at vi noen ganger nok burde dempe stemmen litt mer når vi her på berget oppfører oss som om vi har svaret på globale og store internasjonale utfordringer.
Nærmest alene
Men desto hyggeligere er det da også – å få møte mennesker fra andre land. Som kan sette tingene litt på plass.
Nå er vanligvis kineserne så høflige og vennlige at vi slett ikke blir «satt på plass» slik vi kanskje burde.
Provinsen Hubei har forresten 13 «bykommuner» mot Telemarks 18 kommuner. Så der er vi større enn dem.
Til gjengjeld er dette størrelsen, i folketall, på Hubeis bykommuner:
Wuhan – 9.100 millioner
Ezhou – 1.064 millioner
Huanggang – 7.227 millioner
Huangshi – 2.528 millioner
Jingmen – 2.984 millioner
Jingzhou – 6.279 millioner
Shiyan – 3.460 millioner
Suizhou – 325 000
Xiangfan – 5.820 millioner
Xianning – 500 000
Xiaogan – 310 000
Yichang – 4.150 millioner
Enshi (Tujia & Miao) 3.8 millioner

Den absolutt minste av bykommunene i vårt vennskapsfylke er altså dobbelt så stor som hele Telemark. Og den største kommunen er dobbel så stor som hele Norge. Nå er selvfølgelig det ikke noe å være flau av. Man kan gjerne være lykkelig som liten, hvilket Norge i aller høyeste grad er. Dessuten, med Hubei som vennskapsfylke så er det opplagt at vi i Telemark har en god del venner. Et kinesisk ordtak sier:

«Hvis farer truer deg, så hold deg til dine gamle venner».
I Hubei har vi fra Telemark mange venner. Om enn ganske nye.
Ganske nøyaktig 368.
Til hver…

20 år nærmere

Det var brennhete politiske begivenheter som utspant seg på dagens dato for 20 år siden. Og jeg kan nesten ikke forstå at det allerede har gått to decennium.
Spesielt to forhold satte verden i helspenn i disse dagene. 3. juni 1989 begynte man for alvor å stramme grepet rundt de kinesiske demonstrantene som hadde samlet seg på Den himmelske freds plass i Beijing. Og i tillegg er det akkurat 20 år siden den iranske lederen, Ayatollah Khomeini døde.
Jeg husker at jeg var i Helsingborg og Helsingør i disse dagene. Og kveldens store utfordring på et seminar som fant sted på båten mellom de to byene og landene var å passe på å gå i land i riktig by – og nasjon. Vi bodde nemlig på svenskesiden. Men minst en av den påfølgende festens deltakere, fikk et ekstra opphold i EU takket være mangel på timing når det gjaldt landgangen.
Muntre og trivielle detaljer ble imidlertid til blodig alvor da vi fikk høre om tragedien i Kina.
Det var ikke så opplagt at det var en tragedie som hadde skjedd i Teheran.
Det spesielle er at i løpet av disse 20 årene som har gått siden studentprotestene og den gamle skjeggete mannens død – så har mye stått på «vent» i begge disse nasjonene.
Samtidig som makteliten i landene har beriket seg voldsomt.
Kina er antakelig verdens viktigste nasjon. Og Iran er langt mer sentral i forhold til drømmen om verdensfred enn mange er klar over.
I Kina så har de klart det bisarre mesterstykket å utvikle økonomien til bortimot turbokapitalisme, uten å i særlig grad liberalisere menneskerettigheter som folkestyre og pressefrihet.
I Iran holdes folk flest fortsatt nede av religiøse ekstremister som dyrker minnet om Khomeini – og tar rikelig for seg av materielle goder samtidig.
Har så verden ikke kommet lengre enn den var, siden noen hete junidager i 1989?
Jo, for oss optimister har den absolutt det.
Vi er nemlig 20 år nærmere en verden der alle får si hva de mener, ingen drepes for sin overbevisning, og grunnleggende menneskeretter er opplagt for alle.
20 år nærmere, om enn umulig å si hvor langt ifra….

Jeg er ikke bra, men Bjørnson er verre

En kompis skal gifte seg i dag. 080808.
8. august 2008. Han ble tilfridd av sin tilkommende på skuddårsdagen. Slik kvinner en dag, hvert fjerde år, får lov til å gjøre.
Så alle magiske tall, gamle tradisjoner og det meste ellers skulle være i skjønneste orden for brudeparet og framtiden.
Det er i grunn pussig hvor mye lit mange setter til nettopp slike tall. Kinesiske myndigheter, og hele den gigantiske kinesiske nasjonen, har jo lagt åpningen av de olympiske leker til i dag.
Som antakelig skal gi dem både gull og grønne skoger.
Men, altså. Lykketallet 8 håper jeg bringer med seg lassevis av alt godt til både kinesere og mine venner, Grethe og Magne. Om det er tallet som skaper det gode anes ikke.
Tallenes tale er klar er det et gammelt uttrykk som heter. Men jeg har forundret meg over at det slett ikke er så enkelt. Blir tallene store nok er de svært så uklare.
Hør bare:
En amerikansk billion er en europeisk milliard. En amerikansk trillion er en europeisk billion. En amerikansk quadrillion er en europeisk billiard. Og en amerikansk quintillion er en europeisk trillion. Og en amerikansk trillion var, som den våkne leser nok fikk med seg, en europeisk billion. Nå slipper de aller fleste å belemres med slike tall. I alle fall på kontoen.
Men altså, i dag står i åtte-tallets tegn. Og kinesere og brudepar gleder seg nok stort. På en så høytidelig dag er det all grunn til å trekke fram landsfader Bjørnstjerne Bjørnson, som noe belærende slo det fast:
«Tall kan aldri bli morsomme, min pike, når de ikke vedrører ens egen formue. Men det vet Gud at de ofte ikke er morsomme da heller».
Det var slett ikke noe antydning til mine venner, brudeparets, økonomi etter bryllupet. På tross av at de har invitert på frodig bryllupsfest. Bjørnstjerne Bjørnson var gift i 52 år med sin Karoline og han døde i Paris.
Hans siste verk var:
«Når den ny vin blomstrer».
Når det gjelder bryllupsfesten har jeg tenkt å si noe slikt som vår egen Ibsen sa om nettopp Bjørnson, ad utagerende fornøyeligheter: «Jeg er ikke bra, men Bjørnson er verre!»
Men i takt med dagens dato så tror jeg muligens vi ved bordet bestiller åtte flasker, først som sist. I ren og skjær respekt for bryllupsdatoen…