Viser arkivet for stikkord hansa

Lagerarbeidere for Hansa

Fredagen er endelig her. Iskald og innbydende, som et annet glass lager.
Selv skal jeg til øyelegen i dag. Mange har lenge ment at jeg burde få et nytt syn på tilværelsen. Og det regner jeg med skal gå greit hos sjå-mannen. Som ikke bør forveksles med han fra Snåsa. Vil jeg tro. Vi får se på det. Om enn litt uskarpt.
Da jeg gikk i typograflære i Bergen var fredagen blant annet en dag for å gjøre ærender for svennene. Altså de som var utlært. Det ble gjerne en tur på «apoteket», selv om det var mest flytende medisin som ble omsatt akkurat på det apoteket.
Siden jobbet jeg på en arbeidsplass som var enda noe fuktigere. En avis i Bergen der fredagene gjerne avstedkom overtid. Det var mye avis som skulle produseres ferdig for helgen. Mange av «de faste» sidene for både lørdag, søndag og mandag måtte være i boks før dagskiftet gikk hjem fredag. Dermed overtid. Og overtidsmiddag.
Da avisen, jeg nevner ikke navn – men det rimer på TA – fikk ny direktør fant han ut at i stedet for å kvittere for overtidsmiddagen, delte han ut bonger. Og ganske snart ble bongene til en ny bergensk valuta. Restauranten som avisen hadde avtale med, var hjertelig fornøyd med ordningen. Og aksepterte valutakursen på tre halvlitere i stede for middag. Avansen på de gyllenbrune fra Hansa var vesentlig høyere enn på kjøttkaker, saus, ertestuing og poteter.
Hadde man tre overtidsmiddager, ble det gjerne til ni halvlitere. Også kalt 4,5 liter for dem som er opptatt av måleenheter. Noe som gjorde at overtidsmiddagen helst burde påbegynnes etter at arbeidet var avsluttet. Og dermed fikk mange en frodig og fuktig start på helgen.
Var det bra?
Selvfølgelig ikke.
Og spesielt ikke for de som var litt ekstra tørstige – som vi sier der vest – fra før. Men gøy var det.
Det hele bygget på et solid tysk ordtak fra bokverket Wallensteins Lager fra 1798: «Was nict verboten ist, ist erlaubt». «Det som ikke er forbudt er tillatt».
Det passet godt at ordtaket kom nettopp fra Wallensteins Lager – vi som gjerne var lagerarbeidere, sent fredag ettermiddag. Lagerarbeidere for Hansa. Vi reduserte lagrene deres. For lager.
Og da bør vel fredagen erklæres som åpnet og erlaubt…

Et blaff på Origo

I dag er det årsdag for den verdensberømte utstillingen i Las Vegas der «internet online-service» for Microsoft ble lansert. 14. november 1994 skjedde dette. Nå er det bare tull at denne datoen og utstillingen er verdensberømt. Det vil overraske meg mye om så mye som noen av leserne har hørt om den.
Men det var uansett en slags start på internett som et allment og aldeles banebrytende fenomen. Året etter var jeg på et seminar om dette. Og leverte rapport etterpå. Der skrev jeg i min «analyse» at dette med inter nett, som jeg skrev, kan bli svære greier. Men det kan også hende at det knapt blir noe. Annet enn et nummer i en revy for datafolk.
I ettertidens sylskarpe lys vil jeg nok hevde at internett er mer enn et blaff. På såkalte nettsamfunn er det mange som lever store deler av livet sitt.
På Facebook virker det som om en del knapt kan gå på do uten å melde fra til sine nærmeste 387 friends.
Personlig får jeg mer og mer sans for origo.no og de sonene vi har her. Her kommer man lett, praktisk og effektivt i toveisdialog med leserne. Og folk kan kverulere, debattere, kokettere eller bare kommunisere.
Mitt første møte med internett husker jeg som ganske banebrytende. Spesielt da jeg oppdaget at jeg ved å søke ute i det globale nettsystemet fikk tilgang på samtlige av Fidel Castros taler. Når han i perioder holdt sju fem-seks-timers taler i uken, så kan man jo tenke seg omfanget. Det er ikke mange statsledere som kan holde en fem timers tale for fagforeningen til bryggerisjåførene, og detaljforklare dem hvordan ølrutene bør kjøres. Men Castro kunne og Castro gjorde.
Apropos drikke og nett. Når du sitter der, uken er på oppløpssiden, du grunner på en sang som kunne passe bra for fredagens frodige forventninger, men du husker den ikke helt. Og nettet iler til med hjelp, for eksempel med den bergenske utgaven av «Wenn dass Wasser im Rhein Gold’ner Wein War», som jeg hørte i Brevik-utgave i går. Og jeg ville så gjerne være forberedt til helgen, og finner den på nettet.

Tenk om Puddefjordens vann det va ’av øl, du.
ja, då ville eg så gjerne vært en ål.
Tenk å ligge der på bunnen,
og få Hansa-øl i munnen.
Ja, då skulle eg så gjerne vært en ål
.

Ja, da må man vel kunne si at verden har gått framover. Siden utstillingen i Las Vegas i 1994. Og nå må vel fredagen anses for å være åpnet på vidt gap. Som Windows…