Viser arkivet for stikkord grenland

ALL kunnskap er verdifull

Wikipedia fylte 10 år denne helgen.
For de som ikke er kjent med dette tidsfenomenet, så er det et digitalt leksikon og sannynligvis det mest omfattende oppslagsverket verden noensinne har sett.
Tidligere var det vel Encyclopædia Britannica som var det største og mest anerkjente.
Og siden Wikipedia fylte ti år nå, og jeg var på det første utgiverstedet for Encyclopædia Britannica også denne helgen, burde vel helgen blitt aldeles overstrømmende leksikalsk i sin kunnskapsrikdom.
Det ble den vel strengt tatt ikke. Om enn svært givende.
Men det var i perioden 1768 til 1771 at Adam og Charles Black ga ut det store britiske verket i Edinburgh.
19 fulltidsansatte redaktører og omtrent 4000 andre fylte det enorme verket.
Mens ti-årsjubilant, Wikipedia, sikkert har millioner av bidragsytere.
Noen mer og noen mindre presise.
Noen bruker til og med dette som en kanal for å underbygge sitt eget skjeve verdensbilde.
Jeg har sett at, antakelig, overivrige foreldre, selv her i Grenland, har vært svært så kreative med å utstyre sine menneskelige avleggere med påfallende suksessrike fotballkarrierer.
Selv om drømmene nok ikke har blitt virkelig på de ulike fotballbanene.
Det hender også, siden vi er inne på fotball, at noen pynter litt – eller det motsatte – på fotballkubber de ikke liker.
For ikke lenge siden så leste jeg på Wikipedia at
«Tottenham Hotspur Football Club er en dårlig engelsk fotballklubb» – Videre sto det at «Tottenham blir ofte kalt «Spurs» eller «Wankers».
Laget spiller hjemmekampene sine på «Shait Hart Lane».
En annen gang hadde Tottenhams hjemmebane fått det sjarmerende navnet «White Fart Lane». Mens det faktiske navnet er White Hart Lane – med 36 240 – sitteplasser. Der de kjempet seg til ett poeng mot Manchester United i går.
Så får man kanskje legge til at fotballfans’ humor ikke alltid er så elegant at man får magekramper av det sofistikerte nivået.
Likevel er stort sett nettstedet Wikipedia meget godt.
Og jeg heller til å være enig med Edmund Burke som en gang skrev:
«Det finnes ingen kunnskap som ikke er verdifull».
Burke (1729-97) var forresten britisk statsmann og politisk filosof. Født i Dublin.
Og den kunnskapen har jeg tilegnet meg fra…. Aschehoug og Gyldendals Store Norske leksikon. (Blæh!)

Kosær vårs i Grenland

I sommer har jeg kjørt på idylliske veier uten å møte en bil, og jeg har opplevd et skremmende trafikkaos på E18. Jeg har kjent solen varme og uværet rase. Jeg har vært på stressa kjøpesenter, og jeg har nytt roen alene på hytta. Jeg har kjørt rask motorbåt, og jeg har vært med på å seile for første gang i mitt liv. Det har vært mange kontraster i ferien i Grenland.

Sommeren starter som alltid med sommerfest på Gurholt. I år var menyen svært lokal. Nydelig velkomstdrink laget av naboer på Gurholtveien med utgangspunkt i sitt eget, fruktbare kirsebærtre. Forrett var kald rabarbrasuppe fra rabarbraplanta under det over hundre år gamle lønnetre på Gurholt. Selvfølgelig etter oppskrift fra svigermor, så suppa var med rosiner.Hovedrett var gjedde og tryte. Gjeddekakene var laget av gjedde fra Siljanelva og Gorningen. De største gjeddene på 4 kg var fisket av ungdommen på gården. Groteske gjeddehoder gaper enda til meg der de henger ”til pynt” på bryggerhusveggen. Det var over hundre sprøstekte tryter med opprinnelse fra Opdalsvannet. Potetene ble levert ferdig kokt fra Solvika kafe. Kald drikke fantes i gamle melkedunker fra da gården hadde kuer. Men nå var dunkene fylt med isbiter og annet drikke enn melk. Riktig nok var menyen spedd på med reker fra Grønland og fruktdessert fra Eldorado, men det satte ingen demper på appetitten.

Ingen sommer er som den skal være, uten et opphold på hytta i Bamble. Mamma og pappa ”river seg løs” fra Bamble slik at dattera med familie kan nyte stedet et par uker alene hver sommer. I fjor var vi midt i en naturtragedie med Full City som nærmeste nabo. Helt innesperret av oljelenser. I år var vi innesperret av trafikken på E18. At kjøreturen på 6 km fra butikken ved Lasses til Essadumpa skal ta 1 time, burde ikke være mulig. Når jeg omsider kom frem til Essadumpa, ble jeg stående lenge midt i veien for å krysse. Trailere og ferietrafikk dundret forbi meg på begge sider. Rett og slett en skummel opplevelse. Så midt i Grenlandshyggen, kommer et stort samferdselsrop!

Båtplass var som alltid gratis til disposisjon av en hyttenabo som selv ikke bruker den. Det er snille folk i Bamble, ikke sant? I hyttetrappa var Oddvar Brås ”Bråsterken” montert, slik at bicepsen og tricepsen kunne få sine nødvendige drag. Alle dager ble kronet med gode middager som i år ikke var lokale. Kjøttet var kjøpt i Sverige, fordi jeg og min mann hadde debutert med harrytur i vårt 19 år lange ekteskap. En opplevelse i seg selv, men skjer det igjen?

Til Bamble kom også en bilselger fra Skien og kona på lunsjbesøk. Riktig nok var det ikke Truls fra romanen til Vigdis Hjort, men meget sjarmerende likevel. Lunsjen varte i 8 timer. Da snakkær vi! Sprøstekt makrell, nypoteter, tzatziki, ulike salater og poteter fra selvbetjent utsalg på Brekke gård. Lunsjen ble avsluttet med seiltur litt før midnatt. At sjefen for Vekst i Grenland, Ståle, var skipper og ikke minst trubadur gjorde dette til en ekstra Grenlandsopplevelse.

I Porsgrunn var vi på hyttebesøk hos noen venner. Flere ”gamle” fotballprofiler fra Grenland kom innom og bidro til en humørfylt kveld ved Eidangerfjorden. Noen fikk nytt kameratskap på verandaen denne kvelden, og gamle fotballhelter ble som nye.

Overnatting i annekset på Portør Pensjonat har vi også fått med oss. Det opplevdes som et stille hjørne av verden. Spesielt fordi Bon Voyage party vi deltok på i Portør ikke var like stille. Det var en fantastisk fest i strandkanten, og levende musikk som ønsket Gjermund og mannskap lykke til på seiling jorda rundt. En tur som vil vare i flere år, i sterk kontrast til oss som kun ferierte fjorten dager i Grenland. Vi velger ulike liv – heldigvis.

Avslutningen på ferien var overnattingsbesøk hjemme i Siljan av en ungdomsvenninne fra Kongsberg. Guttene i huset var bedt om å finne et annet sted å være. Slik at gamle minner kunne bli frisket opp og nye planer lagt, helt i fred. Hun fikk med seg solnedgang over Siljan elva og en gylden kornåker som vinket i vinden og speilet seg i vannet. Synd ikke beveren som ellers er så aktiv der, viste seg fram for henne. Han som pleier å vifte med rumpa til meg hver eneste kveld.

Ja, vi kosær vårs i Grenland.

Den herlige tiden

Jeg fikk en e-post fra Trygve Strømstad for noen uker siden som satt i gang mange og gode minner for meg. Radio Grenland ble stiftet i disse dager, for 25 år siden, og de første sendingene gikk på lufta like over nyttår 1985. Knut Johnsen og Trygve Strømstad var forresten programledere for den første sendinga og dermed ble det skrevet radiohistorie i Grenland.

Det var noe helt spesielt med 80-tallet og radiodrift. Vi som var unge på den tiden, var lei av NRKs eneste radiokanal P1, og drømte om å lage radio for folk på egen alder. Fra Grenland Folkehøgskole på Eidanger ble drømmen en realitet, hver lørdag var vi en gjeng med entusiastiske ungdommer som sendte popmusikk, hørespill og hilsner i beste sendetid for oss ungdommer, lørdag kveld. Vi hadde konkurranser, vi lånte plater, vi snek inn reklame for lokale bedrifter til tross for reklameforbudet, og vi visste at alle unge ører i Grenland lyttet til oss.

Mega Conrad het showet, bak mikrofonen fant du Rune Mørch Wergeland, Einar Grønlie, Anders Vangen, Tor Einar Skog og meg selv. Du verden så morsomt det var, vi som knapt hadde lappen for bil fikk plutselig muligheten til å få vårt eget radioshow som ikke ble kontrollert av voksne, og vi følte oss som konger. Senere var vi med på å lage morgenshow og fikk atuelle nyheter på lufta, fremdeles fra skolen på Eidanger. Det er rart å tenke på at det er 25 år siden alt dette skjedde, men jeg tror det er mange der ute som har gode minner fra den første tiden med Radio Grenland. Og de minnene kan du gjerne dele med oss andre på telemarkher.no.

Helt sikkert. Kanskje. Muligens

De mer enn 20 gradene i går, sol og sommer i september – var aldeles nydelige.
Og i dagene som kommer er det meldt sommerlige dager. Sol og nesten 20 grader helt fram til langt ut i neste uke.
Ja, kanskje langt ut i et helt annet flertall på Stortinget, for hva jeg vet.
Men, som vestlending, liker jeg selvfølgelig ikke å ta været så overfladisk – så her er det, i detalj, slik Meteorologisk institutt melder det for Telemark, eller nærmere bestemt Grenland, eller nærmere bestemt Skien eller nærmere bestemt Gulset, eller nærmere bestemt Vestre Gulset – som faktisk er så geografisk detaljert som meteorologiske er nå.
Tilsynelatende.
Personlig tror jeg jo ikke at det er så vesentlig stor forskjell på været på Vestre Gulset – og for eksempel Østre Gulset.
Til og med Åletjern har ofte omtrent samme været som Einaren.
Selv om det sikkert er en kilometer mellom stedene.
Men, altså vær og temperatur i kommende periode:
I dag: 17 grader, lettskyet. Flau vind, 1 m/s fra vest-nordvest. 0 mm nedbør i døgnet.
Fredag: 17 grader, delvis skyet. Svak vind, 2 m/s fra vest-nordvest. 0 mm nedbør i døgnet.
Lørdag: 17 grader, klarvær. Svak vind, 3 m/s fra nord-nordøst. 0 mm nedbør i døgnet.
Søndag: 18 grader, klarvær. Svak vind, 2 m/s fra sør. 0 mm nedbør i døgnet.
Mandag:18 grader, klarvær. Svak vind, 2 m/s fra sør-sørvest. 0 mm nedbør i døgnet.
Tirsdag: 18 grader, klarvær. Svak vind, 2 m/s fra sør. 0 mm nedbør i døgnet.
Onsdag: 17 grader, skyet. Svak vind, 3 m/s fra øst-sørøst. 0 mm nedbør i døgnet.
(neste) Torsdag: 17 grader, skyet. Svak vind, 2 m/s fra vest-nordvest. 0 mm nedbør i døgnet.
Såpass nøye er de altså.
På å melde været i Telemark, i Grenland, i Skien, på Gulset – og på Vestre Gulset.
Samtidig er det altså et himmelsk uvær langs kysten i Norge i disse dager. Jeg har fått et par rapporter om at det ikke ligner grisen.
Altså – som normalt – vestpå.
Storm og kuling og sønnavind og vatten.
Fra alle kanter.
Tilbake til Telemark.
På sine værsider på internett antyder meteorologiske riktignok at varslingen ikke er helt sikker. Og blir noe mer usikker til lengre fram i tiden man kommer. Det er i alle fall helt sikkert.
Personlig så tror jeg nok det blir snø.
I romjulen.
Eller kanskje barfrost.
Eller mildvær.
Og om det ikke blir slik på Vestre Gulset – så kanskje et annet sted.
Muligens…

Eksperter og folk flest

olje-jens

Statsministeren står og ser ut over oljesølet, han lar sin nesten rynkefrie hud stramme seg sammen til et par bekymringsrynker. Alvoret ligger tungt over mannen. Etter noen tankefulle sekunder sier han noe slikt som:
- Dette ser ikke bra ut.
Alle rundt ham, to, jeg hadde nær sagt, tilstøtende statsråder, et hoff av kystverk-folk, politi, militære, miljøvernere og journalister ser alle ut til å mene det samme.
Og tenker kanskje med seg selv at det var svært klokt sagt.
Jeg tar meg i det. Jeg står og nikker, jeg også.
Det ser jo ikke bra ut. Om enn noe bedre enn tidlig fredag morgen da jeg var i Krogshavn første gangen etter havariet.
Det er pussig å bivåne det som skjer rundt «Full City» – nært og litt på avstand.
Bortimot alle jeg kjenner er nå blitt eksperter på sjøfugl. På fuglejakt og oljeskader i fjær.
Opp til flere er blitt selvoppnevnte eksperter på skipskonstruksjoner, selv om man ikke kan skille babord fra styrbord om det var liv om å gjøre.
Mange er blitt meteorologiske eksperter. Ikke få har oppnevnt seg selv til internasjonale autoriteter på skipsassuranse, utøvende ekspertise på lett- og tungolje, på maritim oljeberedskap, på de forskjellige rutene i skipsleia langs kysten. Og på saltvanns evne til å bryte ned tungolje i høststormer.
At vanlige folk, folk som har bodd ved havet hele livet sier fornuftige ting om dette – er en ting. Det har jeg respekt for. Men jeg ante ikke at det fantes så mange som visste så mye om forskjellige typer oljelenser, i hele landet, før den stormfulle natten i forrige uke.
Jeg har faktisk ikke sett maken siden, for nøyaktig fire år siden. Da var, mange de av samme folkene, blitt utøvende fagfolk i papirproduksjon, avispapir og bokpapir. Fiberreting, skogsdrift og cellulose. Og Union.
Men tilbake til olje.
Fremskrittspartiet og KrF har med profetiske evner sett alt på forhånd. Opposisjonen etterlyser, uvanlig samstemt og ikke overraskende, høyere beredskap.
Bård Hoksrud som både er fra Frp – og Bamble – har til og med dokumenter som beviser at han, allerede for lenge siden, har etterlyst denne typen beredskap.
Han var krystallklar fra stortingets talerstol allerede 8. april i fjor. Da sa han blant mye annet:
«Fremskrittspartiet mener det er viktig at vi nå får på plass en forpliktende handlingsplan for å få en forsterket oljevernberedskap. Dessverre opplever vi med jevne mellomrom at det skjer ulykker og ukontrollerte utslipp av olje og andre skadelige stoffer til naturen. I 2007 grunnstøtte og sank båten «Server» utenfor Fedje i Hordaland. Dette førte til at store mengder olje lakk ut fra skipet og griset til kysten på Fedje og områdene rundt. I desember 2007 opplevde vi at det fra Statfjord A-plattformen ble pumpet over 4 000 kubikkmeter råolje rett ut i havet. Skadevirkningene på naturen etter utslippet ser heldigvis ut til å ha blitt forholdsvis små. Men dette skyldes i stor grad kun tilfeldigheter, først og fremst i form av at vind- og strømforholdene etter utslippet var optimale. Begge disse ulykkene viser med all tydelighet at det kan skje ulykker, og at det da er av avgjørende betydning å ha utstyr og planer i orden for å sikre at man på svært kort tid kan handle, slik at skadene begrenses mest mulig»
Riktignok har nettopp Bård Hoksrud etterlyst det meste, de siste fire årene, innefor absolutt alle områder som finnes i et samfunn. Hadde det skjedd en større ulykke på E18 kunne han sagt det samme. Hadde det skjedd en større ulykke som krevde bedre sykehuskapasitet så hadde han nok noe på det også. Slik sett er Hoksrud som opposisjonspolitiker bedre rustet enn Kystverket.
Men det skal ikke ta fram ham at han hadde et poeng denne aprildagen i fjor i Oslo.
Mens Aps stortingsrepresentant Terje Lien Aasland på sin side bedyrer at han har jobbet – bak kulissene – med det samme.
Sannheten er at beredskapen er for dårlig. Sannheten er også, som TA skrev på lederplass forrige lørdag – at det eneste gode som kan komme ut av en slik ulykke er ny forståelse for sårbarheten og behovet for beredskap langs kysten vår.
Nå kan vi ikke forsikre oss mot alt.
Men det har vært varslet i 10-15 år nå at været, klimaet og de meteorologiske forholdene vil skape mer storm, mer flom og mer ustadighet i været – noe som også vil kreve mer beredskap.
Jeg hadde en god samtale med lederen i Bamble Høyre, Gunnar Kårbø, om nettopp dette i Krogshavn tirsdag. Han sa at man nå burde unngå å gjøre dette til smålig partipolitikk. Det er jeg enig i.
Samtidig synes jeg absolutt at man skal bruke det momentum som en slik sak – i noen av landets fineste kystområder – seks uker før valget skaper.
For det burde ikke være særlig stor uenighet – verken mellom partiene eller velgerene – at den naturen vi har, som vi stadig mishandler, bør tas bedre vare på.
For folk flest – som er en ganske sentral velgergruppe – er det spørsmålet mer enn enkelt. Det er opplagt.
Nå ser det også ut til at de som styrer landet – innser det. I alle fall inntil neste store katastrofe inntreffer. Like før et valg.

Hva er det som har skjedd med det litt triste fotballaget fra Grenland?

Det som har skjedd på Falkum, rundt klubben i Telemarks hjerte, er ganske unikt. Odd Grenland har tatt steget over fra å være en liten klubb med bortimot det dårligste publikumstekket blant toppklubbene i Norge – til å bli en folkebevegelse.
Og i morgen klokken 20.00 vil det, med overveiende sannsynlighet, være mer enn 10 000, kanskje bortimot 12000 mennesker som samles. Allerede i dag, lørdag, passerte man 10 000 solgte billetter.
På tross av tv-sending, ustabilt vær og fortsatt ferietid.
Og de samles for at Odd Grenland skal bli det første laget i årets serie som slår Rosenborg.
Det er til og med sannsynlig ( i alle fall i mitt hode) at Odd tar denne skalpen.
Mange mener at det er for mye fotball i avisene. Og jeg er – både tilbøyelig til å være enig – og i alvorlig grad – medansvarlig for dette.
Hovedgrunnene til at det er så mye fotballstoff i avisene er imidlertid at det er så mange som er svært interessert. At det også finnes relativt mange som er revnende likegyldig forandrer ikke det faktum at de som virkelig er opptatt av fotball er usannsynlig opptatt av det. Mange har fotball som bortimot sin eneste interesse.
Nok om det. Sannheten er at Odd Grenland, de som jobber der, de som spiler for klubben, trenerteamet og alle de frivillige har gjort en formidabel jobb.
Sakte men sikkert har man bygget opp et gjennom-profesjonelt apparat som har omformet kampene på stadion fra å være vel og bra og sjarmerende amatørmessig til å bli strømlinjeformet superarrangementer.
Og enda bedre tror jeg det blir når Odd stabiliserer seg på rundt 10 000 tilskuere. For det tror jeg de vil gjøre.
Denne utviklingen har publikum registrert og premiert. Først og fremst ved å stille opp på kampene.
Noen sier at den fantastiske utviklingen har kommet på grunn av den nye stadion. Det er selvfølgelig det noe i. Men andre klubber har også fått ny stadion uten å få dette til. Som Sandefjord. Og Start.
Noen sier at den fantastiske utviklingen har kommet på grunn av de gode resultatene.
Det er også selvfølgelig riktig.
Men Odd har jo hatt gode resultater og befunnet seg på tredjeplass i serien, sent i sesongen, også før. Uten at folk har gått mann av huse i Telemark.
Noen sier det er fordi Odd spiller bra, fordi Fagermo har så tydelig profil og fordi – det ene og det andre.
Alt er litt rett – men det er summen av svært mye som er hele sannheten.
Derfor skal man ikke underslå at mange mennesker har gjort en svært solid jobb over tid. Og det har nå begynt å betale seg.
Betale seg så mye at Odd har tatt steget opp fra publikumsgjørmen til å bli sånne lag som Ålesund og Fredrikstad og Viking. Etter mitt syn, det handler ikke bare om nakne tall men også om nedslagsfelt, mediaoppmerksomhet og historie, så er de forbi Vålerengen, Lillestrøm, Bodø Glimt, Tromsø, Molde, og bare litt bak Brann og Rosenborg som nok er størst fortsatt. På publikum.
Odd stadion er blitt et fort. Og tribunene er blitt en åpenbaring av stadig bedre supportere, stadig dypere røtter i den sunne patriotismen, og et stadig viktigere lim for samhold og optimisme her i fjorden.
Og det er den dimensjonen med fotball som gjør at dette er noe mer enn 11 overbetalte karer som leker seg i arbeidstiden.
En klubb som Odd er et symbol, en felles historie, omforente opplevelser, glede og skuffelse har en verdi langt ut over de to timene man sitter sammen med ti tusen andre.
Og når noen har gjort en så god jobb som det Odd – i medgang og motgang – har klart de senere årene, så skulle det bare mangle at vi ikke også berømmer det.
Det er jo ikke slik at media er tause når folk gjør noe dårlig, noe dumt. For å si detforsiktig.
Da burde vi også absolutt berømme det motsatte.
Odd Grenland er blitt hovedleverandør av store sportsøyeblikk i Telemark. Stadig flere lar seg rive med. Flere enn noen gang vil gjøre det i morgen når Rosenborg skal sendes hjem i skam og forbønn i Nidarosdomen.
Og allerede neste lørdag er det duket for nok et jublende høydepunkt på Falkum. Da skal Brann gjeste Skien i kvartfinalen i cupen.
Fotballen er rund, stafett er stafett, cup er cup og ingen aner hvordan den kampen går.
Men i morgen er vi alle enige om at Rosenborg skal grisebankes så mye at frykten for svineinfluensa øker i Trondheim.

Ustyrtelig morsom trist jævel

Hvert eneste år dukker Jan Eggum opp her i fjorden.
Altså Grenland.
Og i Kragerø.
Der han kveld etter kveld skaper stor stemning i kystbyen.
Men ved inngangen til den helgen – den sist gjennomførte, som nå bare er et dunkelt minne en tidlig mandag morgen, klarte Jan å samle en meget entusiastisk gjeng på Kafe K i Porsgrunn. Noe han i og for seg gjør hvert år.
Han delte publikum opp i flere kategorier. Og i et løssluppent sommerhumør kategoriserte han en del – «de som har fyrt siden klokken 11, og som nå lurer på om det er Sigvart Dagsland eller Lars Klevstand som står her og snakker».
Det var muligens et par-tre av den kategorien i Porsgrunn fredag kveld også – men mange var det ikke.
Og flertallet var både bevisst på hvor de var – og hvem de hørte på. Altså sjefsmelankolikeren som på sitt beste rett og slett er ustyrtelig morsom.
En bekjent kunne like etter konserten fortelle meg at det var første gang han var på Eggum. Han hadde vært ytterst skeptisk til kameratens forslag til ramme rundt den aktive tørsteslukkingen fredag kveld, men hadde blitt overveldende positivt overrasket. Han kunne fortelle at han fant Eggum så ustyrtelig morsom mellom sangene at han holdt streng disiplin over blæren, og gikk bare på do mens Eggum sang.
Så kan det muligens være noe uklart om det var et pluss eller et minus.
Det er bortimot 40 år siden Jan Eggum debuterte på Konsertpaleet i Bergen. Der skal han, i følge ryktet, ha kommet med følgende åpningsreplikk:
«Julen er avlyst. Josef har tilstått». I følge det samme ubekreftede ryktet lot han være å sprite opp sine konserter med morsomheter i mange år etter det.
Men hans utagerende melankoli – blir i alle fall godt krydret med lakoni – om lakoniske kommentarer kan omtales slik. Victor Hugo skrev noe slikt som at «Melankolien er gleden ved å være bedrøvet».
Personlig har jeg mer sans for gleden ved å være glad.
Og når sannheten skal fram var det nettopp den gleden Jan Eggum tryllet fram på sin konsert.
Så får det være at jeg for lengst har fått med meg at mange i Norge har bestemt seg for flere tiår siden for at Eggum er en trist jævel. En deprimerende sutrepave med gitar.
Og de nekter å forandre på den oppfatningen, uansett hvor mange ganger han motbeviser det. Jeg vet også at ved å skrive pent om ham – så irriterer jeg mange av dem.
Og det er jo en liten enkel glede å ta med seg…

Union skulle slett ikke vært nedlagt

I dag er det nøyaktig fire år siden TA kunne avsløre de hemmelige planene om å legge ned Union i Skien. I redaksjonen i Skien satte vi umiddelbart store ressurser inn på denne saken i en hektisk ferietid. Og vi stusset over at ingen andre, verken lokalt eller sentralt, kom på banen før det nesten var gått en uke.
Men da kom man også med fynd og klem. Unionsaken ble den største nyhetssaken i Norge det året – og i TA fulgte vi det tett til siste maskin var skrudd av året etter.
I mange etterpå-reportasjer, landet rundt, i riksdekkende aviser og på tv er det antydet at tingene har gått så bra i Grenland, i Skien og på Klosterøya at nedleggelsen av Union egentlig var riktig.
Jan Oksum er på mange måter programforpliktet til å hevde det samme.
Dette er tull og tøys.
Simpelthen fordi deler av den produksjonen de drev med i denne tradisjonsrike bedriften rett og slett var lønnsom. Og ville antakelig vært det nå også.
Det er ikke klokt å legge ned en lønnsom bedrift selv om folk får seg nytt arbeid.
Produksjon av avispapir ville nok ikke hatt noen framtid i Skien. Mye tyder på at den neppe har det i Norge. Jeg er heller ikke i tvil om at Union måtte justert, omorganisert, rasjonalisert og antakelig flyttet for å ha livets rett.
Likevel så er det de iskalde fakta og krystallklare tall som viser at fabrikken på Klosterøya tjente gode penger, svært gode penger, på driften i sitt siste år. Om lag 120 millioner kroner tikket inn i Norske Skogs slunkne regnskaper.
Sannheten er at den delen av driften som produserte bokpapir både hadde en så god kvalitet, og et så betalingsvillig marked, at det kunne vært liv laga også i dag. Og den norske skogen – finnes det fortsatt rikelig av i Telemark. Noe det virker som om Norske Skog overså.
Her kommer vi inn på kjernen i Union-tragedien. Det var svake ledere som skulle vise handlekraft og gjennomføringsevne som var årsaken til nedleggelsen. Og for å markere den makten så la de ikke bare ned ulønnsomme deler av produksjonen, men de ble så forblindet av sitt eget behov for å være tøffe nok, at de også tok det som var lønnsomt her i Skien.
Hvilket samfunn er blitt så rikt at man legger ned gode, tradisjonsrike og lønnsomme arbeidsplasser? Spesielt når produksjon er vevd tett sammen med andre sentrale elementer. Som skogsdrift i Telemark.
Det ligger selvfølgelig i sakens natur at det som er lønnsomt og i tillegg gir folk gode arbeidsplasser blir helt feil å ødelegge.
Slik ledelsen i Norske Skog altså gjorde.
Det politiske rotteracet som opphetet valgkampen for akkurat en stortingsperiode siden, kan man si mye om. I noen sporadiske forsøk har Frp, Høyre og Rødt prøvd å slå politisk mynt på regjeringens manglende evne til å hindre en nedleggelse.
Det kan man gjerne gjøre. Likevel er spørsmålet ideologisk mye dypere enn litt primitiv skittkasting fra politiske konkurrenter.
Spørsmålet er om vi ønsker myndigheter i Norge som kan nekte private firmaer å legge ned sin virksomhet når de ønsker. Det tviler jeg faktisk på at vi ønsker. Unntaket er Rødt – som med kommunistisk tankegods er ærlige på at de vil ha et helt annet samfunn enn vårt.
Dermed er det i mitt hode først og fremst Norske Skog-ledelsens ansvar og feil at Union ble nedlagt. Ikke verken regjering eller storting.
At Grenland som det ledende området i Norge, når det gjelder prosessindustri, med bedrifter som REC og andre, langt på vei har absorbert folkene fra Union forandrer ikke sakens kjerne.
Ledelsen i Norske Skog, med Jan Oksum i spissen, gjorde en meget slett jobb. De fikk riktignok – etter hvert – sparken de også. Men det hjelper ikke dem som måtte gå fra Klosterøya. Og selv om de, i stor grad, har maktet å skaffe seg greit arbeid etterpå, gjør ikke det en dum beslutning særlig klokere.

Seniorer rocker Grenland

Terje Welle Busk er en fyr jeg har stor sans for. Han har bevist gjennom mange år at han har en unik teft når det gjelder musikk.
Og årvisst er han ute med sine programerklæring om at eldre folk ikke får nok musikk i radioen tilpasset sin smak.
Nå er vel smaken som baken også hos våre seniorer, men han har nok et poeng.
Likevel er det artig, og litt i motstykke til Busker’ns budskap, å se på musikktilbudet her i Telemark. Og Grenland.
Mandag kveld så spilte den verdensberømte Burt Bacharach i Langesund. Han var i storform kunne en herværende, aldeles utmerket, avis fortelle. Der terningene havnet på en solid sekser. Burt er født 12. mai 1928. Han er med andre ord godt inne i sitt 82. år.
I morgen spiller en annen verdensstjerne i Langesund. Fantastiske Leonard Cohen. Han er født 21. september 1934. Han fyller 75 år om drøye to måneder.
De to største stjernene som drysser litt stjerneglans over Grenland i sommer er altså begge født i mellomkrigstiden.
Uten at det – på noe vis – forringer verken prestasjon eller navn. Snarere tvert imot.
At det i tillegg var stor stas med sir Elton John i Skien i juni hører med. Den bebrillede «ungdommen» ble født 25. mars 1947. Han er 62 år gammel. Og allerede en soleklar afp-kandidat om han hadde vært norsk.
Så det er vel å overdrive litt at det kun er pubertetsungdom som får musikk de liker, her i fjorden, Busker’n?
Et annet, noe oppsiktsvekkende fenomen, er forresten Elvis. Som nylig, det er helt sant, har kommet ut med en ny plate. 22. juni i år ble platen Elvis Presley – 30 originale hits sluppet. Noe vi sikkert kan le av. En ting er at han ble født 8. januar 1935, (året etter Cohen) for 74 år siden. Noe helt annet er at han døde 16. august 1977 – for 32 år siden.
Men fortsatt kommer ex-post-mortem-svigerfaren til Michael Jackson ut med nye plater.
Det verste av alt er at det også er et glitrende tilbud. På iTunes koster det 48 kroner for de 30 innspillingene i nyoppusset versjon.
Men, altså, mandag spilte en 81-åring med stor suksess i Langesund. I morgen spiller en 75-åring der – som nok også kommer til å høste stor jubel.
Antakelig bør man huske på det gamle afrikanske ordtaket: «Der hvor det er en gammel mann, behøver intet å gå galt.»
Terje Welle Busk er forresten født i 1952…

..gleder meg til...semi'en

Mandag er dagen til å snakke om fotball. Igjen. Slik mandagene ofte er vel egnet til akkurat det temaet.
Til irritasjon og fortvilelse for folk som er like interessert i fotball som sylteagurker er i glass. Slik føler nok anti-fotballfolk det er å være i en kantine mandag etter kamp.
Derfor skal jeg ikke trette folk med meninger om verken Odd-Start eller Molde-Brann. Der jeg kunne ment mye om svaksynte dommere og den slags. Hvilket jeg også gjør, men ikke her.
Derimot kunne jeg tenke meg å skrive litt om Odd-Brann. Som skal møtes i kvartfinalen i cupen, etter trekningen før helgen.
Lørdag 8. august er datoen.
Fotball er lidenskap og fotball er kjærlighet – men det handler også mye om hat. De fleste fotballfolk jeg kjenner føler nesten like stort hat til en eller annen klubb, som de har kjærlighet til sin egen.
En kamerat av meg, la oss kalle ham Lasse (hvilket er veldig praktisk – siden han heter det) makter ikke å si Manchester United. Han nekter å ta navnet på Englands beste lag i sin munn. Han har, konsekvent de 15-16 årene jeg har kjent ham, kalt de geniale fotballspillerne fra Old Trafford for scum. Altså avskum. Ganske sikkert ikke ølskum.
Hatet er ekte, oppriktig og lidenskapelig.
I tillegg til hat handler fotball også om hevn. Og når Odd møter Brann i august – om retten til å spille semifinale – og nesten være i cupfinalen, så handler det også om hevn.
Brann vil ganske sikkert ha hevn for å ha blitt latterliggjort og ydmyket av nyopprykkede Odd nå i mai. Og for de som har fulgt med en stund tror jeg også Odd vil ha hevn for det forsmedelige semifinaletapet for Brann. Du husker vel det? Ååhh, ånei, du er ikke skikkelig Odd-supporter altså, har bare kastet deg på nå i det siste.
Jo, det var altså i 1976.
Førstedivisjonslaget Brann spilte mot annendivisjonslaget Odd.
Hvordan det gikk?
Jeg er rett og slett for beskjeden og høflig til å rippe opp i det. Men Brann møtte tredjedivisjonslaget Sogndal i finalen.
Nok om det.
Jeg gleder meg altså stort til kvartfinalene mellom Odd og Brann. I tillegg gleder jeg meg til semi’en også…