Viser arkivet for stikkord full

Vinter i Full City-aksjonen

I dag er det siste arbeidsdag for i år i Full City-aksjonen i Telemark. Utstyret pakkes ned, mannskapene demobiliseres og Langesund Havneterminal stenges for depot og stab. Vi som har vært sentrale i aksjonen går tilbake til våre vanlige, sivile jobber. Det er nøyaktig fire måneder siden det Panamaregistrerte lasteskipet ”Full City” forliste utenfor Såstein, og store deler av Telemarkskysten ble tilgriset av olje. En storstilt oljerenseaksjon ble igangsatt.

Det er Kystverket har hatt det overordnede ansvaret for denne aksjonen, mens ”Interkommunalt Utvalg mot akutt forurensing” har ledet aksjonen på land i Telemark. IUA Telemark er en beredskapsorganisasjon som eies av alle 18 kommunene i Telemark sammen med industrien og Grenland Havn. Vi blir en aktiv aksjonsorganisasjon dersom det skjer en stor hendelse i Telemark, om det så enn er en stor skogbrann, en gasseksplosjon eller som denne gang: et skipsforlis med påfølgende miljø- og oljeaksjon.

Lasteskipet ”Full City” hadde 1120 tonn drivstoffolje om bord, og ca 800 olje og oljeemulsjon er tatt opp fra sjø og strender i Telemark, Vestfold og Aust-Agder.

Ingen menneskeliv gikk tapt under forliset av ”Full City”. Flesteparten av det kinesiske mannskapet på 23 ble samme natt som forliset skjedde, tatt hånd om av Bamble kommunes kriseledelse og psykososiale kriseteam. Rettssaken mot den kinesiske kapteinen og 2. styrmannen er berammet til i slutten av januar, bl.a. tiltalt for dårlig sjømannskap.

Samme stormnatt som ”Full City” havarerte, gikk det norskregistrerte frakteskipet ”Langeland” ned like sør for Koster på svenskekysten. Mannskapet på seks personer omkom i havariet. Besetningen besto av to ukrainere og fire russere. Det norske frakteskipet var på vei til Moss med 2.500 tonn stein da det forliste på morgenkvisten 31. juli. Det er fortsatt uklart hva som er årsaken til forliset, men èn teori er at skipet fikk slagside som følge av at lasten forskjøv seg i uværet. Trolig gikk skipet ned mellom kl 05.30 og 06.00, og det ble siden funnet på 108 meters dyp. Der ligger det ennå. Det har ikke vært nevneverdig oljeutslipp fra vraket av ”Langeland”, annet enn at det er funnet noen oljeflekker.

Vi som jobber i Full City-aksjonen har mange ganger i løpet av høsten diskutert om vi kan kalle skipsforliset på Såstein for en ”katastrofe”. Ingen personer er altså skadet eller døde, og skipet er slept ut av Telemark og ligger trygt i dokk på et skipsverft i Göteborg. Mange ornitologer og fugleelskere kaller Full City-havariet for en katastrofe. Fuglereservater ble tilgriset og et hundretalls fugler døde av oljetilgrising. Det er for tidlig å oppsummere konsekvensene for fuglelivet etter havariet. Men vi som jobber i aksjonen har vært forsiktige med å bruke ordet ”katastrofe”, vi bruker heller benevnelsen ”havari” eller ”uønsket hendelse”.

I dag kan jeg huske at jeg fredag 31. juli, rundt midnatt, satte meg ned lettere utmattet foran TV-skjermen hjemme før jeg skulle få noen timers søvn. Jeg slo på TV2 Nyhetskanalen og fikk se de to ulike reportasjene fra skipsforliset med ”Langeland” i Sverige og skipsforliset med ”Full City” utenfor Langesund. Jeg følte det som en underlig opplevelse å se at et forlis med tap av menneskeliv ble mer underordnet i mitt følelsesregister enn forliset av ”Full City” som hadde tilgriset den Telemarkskysten som jeg er så glad i. Jeg husket at jeg i mitt stille sinn refset meg selv for i det hele tatt å tenke tanken overfor hvilket av de to havariene som var verst.

Det har altså gått bare fire måneder siden havariet av ”Full City”. Mange av oss som har jobbet sentralt i aksjonen har nok en følelse av at aksjonen har vart så uendelige mye lengre. Det er fordi vi er stappfulle av opplevelser, inntrykk og møter med utrolig mange, flotte, engasjerte mennesker som har kommet og gått ut og inn av våre liv.

Å spasere en tur i Langesund og Kragerø sentrum denne høsten har vært en vandring i gode historier, og jeg har ofte tenkt at om jeg fortsatt hadde vært journalist skulle jeg ha fortalt mange av disse historiene videre. Langesund og Kragerø er full av enkeltpersoner som har bidratt i aksjonen som fuglevaskere, strandrensere og sørgende lokalpatrioter. De forteller om Steinvika, Stråholmen eller Jomfruland som de har et spesielt forhold til, om akkurat dèn steinen på akkurat den og den stranda som de sitter på hver eneste sommer og som de sørget over da den var tilgriset av olje.

Vi som har jobbet i Full City-aksjonen i Telemark takker for engasjementet og oppmuntrende støtteerklæringer underveis i strandrensearbeidet denne høsten. Vi takker også hundrevis av frivillige og profesjonelle strandrensere. Nå må aksjonen ta vinterpause, aller mest fordi det er altfor risikabelt for mannskapene å ferdes ute i dette hardføre kystområdet når det barske været med vind, snø og is gjør det farlig å tråkke rund på glatte svaberg. Det er å håpe at denne vinteren vil gi oss mange stormfulle dager og netter som kan medvirke til å vaske bort mesteparten av restene av olje fra skjærgården vår.

IUA Telemark har allerede planlagt at aksjonen starter opp igjen med mannskaper i midten av mars, både til strandrensing og til spyling av private brygger. Vi har som mål at i juni neste år skal Telemarkskysten være like ren som før 31. juli 2009. Som de synger i sangen, fritt etter DeLillos:
”Når du en gang kommer
neste sommer
Vil vi atter være der
Neste sommer….
Neste sommer….
Neste sommer….”

Sosiale medier i Full City-aksjonen

I Full City-aksjonen i Telemark har vi hatt en offensiv og åpen kommunikasjonsstrategi ut mot befolkningen. Ledelsen i Interkommunalt Utvalg mot akutt forurensing i Telemark valgte tidlig å være synlige på at vi tok ansvar for vår egen lokale informasjon om de ulike hendelsene i aksjonen. Vi opplevde at det var viktig for oss å gi befolkningen innsikt i aksjonens mange komplekse sider, og vi ønsket å være ærlige om de problemstillinger som dukket opp rundt hver sving.

Vi erfarte også at selv om dette var en statlig aksjon i regi av Kystverket, så hadde lokalbefolkningen oppfattet at det var vi i IUA Telemark som hadde ansvaret for den lokale aksjonen på land i Telemark. Det så ut til å være en lav barriere for lokalbefolkningen til å henvende seg til oss for informasjonsinnhenting, og de lyttet til informasjon fra oss. Sett opp mot hvor omfattende aksjonen har vært i et befolkningsrikt område i norsk sammenheng, har det vært uvanlig få konflikter mellom innbyggere og aksjonsledelse. De kritiske innspillene som har kommet har latt seg håndtere, og noe av kritikken har vi hatt forståelse for og fulgt opp.

Som informasjonsansvarlig opplevde jeg at det var samsvar mellom innsatsleder Finn Flogstads holdninger og mine egne holdninger til offensiv informasjonsstrategi. Det er avgjørende for en informasjonspolicy i en aksjon at den informasjonsansvarlige legger informasjonsaktiviteten på et nivå som innsatsleder føler seg komfortabel med. Jeg vil gi anerkjennelse til Finn Flogstad for å ha hatt innbyggernes informasjonsbehov høyt på prioriteringslisten, samtidig som han ledet den strategiske og praktiske aksjonen som har gått ut på å gjøre Telemarkskysten ren for oljegriseri etter skipsforliset av Full City 31. juli i år.

I IUA Telemark har vi brukt sosiale medier som Facebook og Twitter aktivt som supplerende kommunikasjonsverktøy til de tradisjonelle mediene, og vi har daglig fått gode tilbakemeldinger på at dette er positivt for dem som aktivt oppsøker informasjon. Tilbakemeldinger fra svært mange enkeltpersoner på de sosiale mediene har gitt oss et unikt innblikk i hva som til enhver tid har vært aktuelle temaer folk har søkt etter informasjon om, og aktuelle spørsmål de har hatt knyttet til aksjonen. Basert på denne innsikten kunne vi legge artikler med Ofte-stilte-spørsmål-og-svar inn i vår videre informasjon på internett og de sosiale mediene, og vi kunne viderebringe både spørsmål og svar til servicetorgene i kommunene slik at de hadde dette som et oppslagsverk når innbyggerne tok kontakt for å få svar på sine spørsmål. Vi kunne også gripe tak i enkelte av disse direkte innbyggerhenvendelsene og legge dem inn i aksjonsplanen.

I de første ukene av aksjonen da det var flest spørsmål og enkelthenvendelser fra innbyggerne, brukte vi kommunenes servicetorg i Kragerø, Bamble og Porsgrunn kommuner til publikumshenvendelser innenfor normalarbeidstiden, og de var nyttige informanter og buffere for aksjonsledelsen. Vi sier altså ikke at internett og sosiale medier kan erstatte den menneskelige kontakt og direkte personlige henvendelser, men at det er nyttige verktøy som supplement til andre kommunikasjonsmetoder.

På Facebook har IUA Telemark egen gruppe der vi gir informasjon om status hver dag og legger ut lenker og bilder. På Twitter legger vi ut daglige statusmeldinger og lenker til nyheter på internettportalen vår. Vi registrerer at på begge disse sosiale mediene blir vi fulgt av aktive og interesserte innbyggere, i tillegg til både journalister, lokale og sentrale politikere og kommunikatører. Statsminister Jens Stoltenberg og næringsminister Trond Giske er blant annet to av dem som følger oss på Twitter, uten at vi legger mer vekt på det enn at vi da vet at Regjeringen kjenner til at det pågår en miljøaksjon i Telemark og at de har en direkte kanal der de kan følge med på aksjonens utvikling.

Informasjonsjobben nå de siste ukene av aksjonen består i å samle dokumentasjon og delta i evalueringen av aksjonen, lokalt og i regi av Kystverket. Oppgaven er også å spille inn de gode historiene til pressen, slik at mediene fortsatt gir aksjonen omtale. Her blir lokalpressen prioritert. Vi forsøker samtidig å drive omdømmebygging både av aksjonen og av Telemarkskysten. Utstrakt foredragsvirksomhet på hele Østlandet er et viktig virkemiddel for å nå ut til ulike målgrupper som består både av velforeninger, organisasjoner, kommuner, beredskapsorganisasjoner, næringsliv og politiske fora. Vi gjør hva vi kan for å bidra til at både befolkningen i Telemark, hyttefolk og andre potensielle turister og tilreisende får vite at Telemarkskysten skal være ren og fri for oljesøl neste sommer.

http://www.fullcity.no
http://www.twitter.com/iuatelemark
Facebook-gruppe: ”Full City”-aksjonen IUA Telemark

Høst i Full City

Jeg tenker tilbake på sommeren i år. Jeg hadde planlagt norsk julisommer, med utgangspunkt fra Langesund, med grilling og konserter og vennetreff i Steinvika. Ja, du vet. Men det var vel etter Leonard Cohen`s opptreden på tusenårsstedet i Krogshavn at himmelens sluser åpnet seg. Leonard Cohen skal ikke ha skylden for at den telemarkske sommeren ble uventet regnfull. Og hva skjedde? Jo, energien og initiativet dabbet litt av. Jeg leste bunkevis med bøker i regnværet som vedvarte og vedvarte, minst ei bok om dagen. Jeg ble ferdig med alle utgitte bøker av Camilla Läckberg, Tom Egeland, Jo Nesbø og Jan Guillou. Så gikk jeg løs på Gunnar Staalesens forfatterskap om Varg Veum, fra bok 1 og oppover. Da ble Facebook veldig til hjelp, for jeg spurte mine venner om noen hadde Varg Veum-bøker å låne meg. Tusen takk, jeg fikk låne en bunke.

Men så gikk lasteskipet ”Full City” på grunn natt til fredag 31. juli. Jeg hadde fortsatt ti dager igjen av ferien, men vi som hører inn under beredskapsutvalget ”Interkommunalt Utvalg mot akutt forurensing i Telemark” slapp alt vi hadde av videre sommerplaner og hoppet inn i klær og sko og dro direkte til oppmøtestedet. Vi ble aktive medarbeidere i ”Full City”-aksjonen i Telemark, og vi var en fullt operativ organisasjon på flere hundre mennesker i løpet av to døgn. Det har vært en fornøyelse, bare for å ha sagt det. Siden 31, juli har jeg imidlertid ikke hatt tid til å lese flere Varg Veum-bøker, men jeg skal spørre mine venner om jeg kan få låne bøkene deres helt til juleferien.

Så deilig med høsten. Men hvor ble sommeren av? Den stakk en liten tur innom i slutten av juni, men forsvant. Så kom den igjen i september. Det fine høstværet har vært godt for Full City-mannskapene på ca 25 personer som hver eneste dag jobber med strandrensing i Telemarksskjærgården i Bamble og Kragerø. Det største problemet vi har hatt er et unormalt stort høyvann, det har hindret at mannskapene får trykkspylt svabergene så langt ned som oljen sitter under vannlinja.

Jeg har bodd ved havet i hele mitt liv. Men allikevel må jeg stadig spørre havnekaptein Asbjørn Høie som jeg jobber sammen med for tiden: – Hvorfor er det så unormalt stort høyvann nå da? Han kikker rolig på meg over brillekanten og gjentar tålmodig sine tidligere forklaringer: – Det er fordi det har vært uvær på Vestlandet i over en måned, og da presses vannstanden her hos oss oppover. Eller han kan si: – Det var uvær i Skagerak sist helg, og med sørøstlige strøm- og vindforhold så presses vannstanden på Telemarkskysten oppover. Det er mulig at jeg som kystbeboer burde ha visst svaret, men sannelig er det godt å ha fagfolk til å svare på spørsmål man lurer på. Alle kan ikke være eksperter på alt, det er derfor vi har fagfolk.

Så kan jeg komme til å spørre Jan Kristoffersen fra Skjærgårdstjenesten i Bamble mine stadig gjentagne spørsmål: – Hvor mye høyere enn normalt er vannstanden nå da? Jan synes aldri jeg stiller dumme spørsmål, han gir i alle fall ikke utrykk for det, og kikker over sundet fra der vi har stabskontor på Langesund Havneterminal denne høsten. Det er tidligere Kystlink`s lokaler. Jan ser over til Langøya og sier: – Vannstanden er sånn omtrent 75 cm høyere enn normalt, det er litt problematisk for spylearbeidet vårt. Jan Kristoffersen er en del av den strandrådgivergruppen som er på befaring på hvert eneste skjær, hver eneste strand og hver eneste fjord på Bamble- og Kragerøkysten. Denne arbeidsgruppen lager planer for oljerensing av hvert eneste område, på kort sikt og på lang sikt. Det er ganske imponerende å betrakte på nært hold. Og de sier at de føler seg svært trygge på at kysten vår og strendene våre som vi er så glad i, skal være rene til vanlig bruk neste sommer.

Dette er min fredelige, harmoniske høst. Og midt oppe i det hele står jeg med begge beina i forberedelsene til ny cabaret for Langesund Damekor som har premiere fredag 13. november. Tittelen er ”Friserte havfruer”, og jeg kan love dere et show med mye musikk, latter og galskap, og mange havfruer! ”Hvorfor kjenner jeg ikke stress?” spør jeg meg selv. Antagelig fordi stress var det vi opplevde etter Full City-forliset 31. juli og noen uker framover. Etter en slik opplevelse blir hverdagslivet veldig fredfylt, aller mest fordi oppryddingsaksjonen etter Full City har gått så bra. Kysten vår er snart kvitt det aller meste av oljegriseriet. Det har vært en kompleksitet i denne aksjonen, men allikevel kan vi altså si at vårt største problem har vært høy vannstand. Da har vi ikke stort å klage over!

Møtet med blide mennesker i miljøaksjonen etter "Full City" i Telemark

”Vi har snakket med mange blide mennesker ute på strendene i hele dag, det gav oss en god følelse for en vellykket miljøaksjon etter skipsforliset av ”Full City”.” Dette sa fire fagpersoner som var på et to dagers besøk i Langesund denne uken, de representerte Interkommunalt Utvalg mot Akutt forurensing i Sør-Trøndelag. Foranledningen for besøket var at de ville se og lære av aksjonen etter forliset av ”Full City”.

Norges kystlinje er lang og hardfør, og de færreste av oss er naive og tror at det aldri mer igjen vil skje en ulykke av den karakter som ”Full City” er blitt for oss i Telemark, Vestfold og Aust-Agder. Derfor er det en god leveregel at vi må lære av hverandre, slik Sør-Trøndelag ønsket av oss i Telemark denne gang. Vi utveksler erfaring om aksjonsform, utfordringer og organisering.

”Blide mennesker”. Jeg tenkte på de ordene en stund. ”Bare blide mennesker” – stemmer det? Og faktisk er det helt sant, med en margin på 99.99,99 prosent. Den 00.00,01 negative prosenten representerer en dame som i et møte med oss mente at oljeulykken utenfor Telemarkskysten var altfor alvorlig til at man kunne trekke på smilebåndet når man snakket om noen av erfaringene man hadde gjort seg i aksjonsledelsen etter den første uken. Vi har møtt mange kritiske og bekymrede mennesker etter skipshavariet, og både kritikken og bekymringene har vi hatt forståelse for, og vi har forsøkt å imøtekomme dem.

I disse sju ukene siden skipshavariet med ”Full City” skjedde, har jeg som kommunikasjonsansvarlig for aksjonen i Telemark møtt hundrevis av nye mennesker. De har kommet og gått fra hele landet. De har meldt seg som frivillige strandrensere eller fuglevaskere. De har også representert profesjonelle yrkesgrupper innen brann, redning og beredskapsgrupper i hele Norge og har respondert positivt på henvendelsen fra ledelsen i IUA Telemark om å bistå med mannskaper i aksjonen på Telemarkskysten med sin kompetanse og erfaring. Verdifull menneskelig og faglig erfaringsutveksling har skjedd.

De smiler alle sammen. De har en god replikk på lur. Det lyser engasjement i øynene deres. De spøker og de ler. Det er veldig mye galgenhumor etter hvert som vi blir trøttere og trøttere. Men til slutt kjenner vi hverandre så godt at vi vet at vi kan spøke og le om det aller meste av pip-pip-vask og oljebyen Langesund. Bare se på bildene som følger denne kronikken, så ser du et lite knippe av mennesker jeg har jobbet sammen med i det siste. De personene du ser på bildene driver for det meste med strandrensing i Bamble eller Kragerø, eller i stab og depot på Langesund Havneterminal. Skjønner du at jeg er i ekstra godt humør om dagen?

Miljøaksjonen i Telemark går veldig bra med gode resultater på strender og strandlinje. Vi legger ikke legger skjul på at vi har hatt uventede og til dels smertefulle utfordringer underveis. Det har vært maktkamper som vi bare aner har politiske undertoner, og det har vært praktiske utfordringer forbundet til bemanning av mannskapslagene med frivillige. Det første løste vi med å vise lojalitet til fattede vedtak uten å furte. Det andre løste vi ved å ansette frivillige på langtidskontrakter, for å sikre effektivitet og erfaring inn i aksjonen.

Miljøaksjonen i regi av Interkommunalt Utvalg mot Akutt forurensing i Telemark (IUA Telemark) er foreløpig planlagt fram til nyttår 2009. IUA Telemark vil ha en viss beredskap våren 2010 i fall det skulle vise seg nødvendig å gjøre ytterligere tiltak mot oljeforurensing langs strendene og svabergene i Telemark. Målet er at strendene våre skal bli like rene som de var før 31. juli 2009 da ”Full City” gikk på grunn. Hvis dette lykkes, skal vi være evig takknemlige blant annet overfor de blide, hyggelige og engasjerte personene du ser på bildene i denne artikkelen. Det er like vemodig hver gang vi må ta avskjed med en eller flere. Jeg er en av mange som vil komme til å savne dere. Takk for hjelpen!

Rykk tilbake til start

fullcity Danny Twang05

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har sagt til meg selv de siste tre ukene: – Rykk tilbake til start, begynn på nytt igjen. Helt siden jeg ble vekket ut av sommerferien og innkalt som kommunikasjonsansvarlig for IUA Telemark i forbindelse med skipshavariet av lasteskipet ”Full City” ved Såstein utenfor Langesund, har mesteparten av døgnet bestått i å være serviceinnstilt overfor mediene. Det er viktig at journalister og fotografer har gode arbeidsforhold for å lage sine intervjuer, artikler og reportasjer om konsekvenser, aksjon for oljeopprydding, framdrift i strandrensing og framtidsutsiktene for en havarist på grunn.

Det er helt nødvendig for en aksjonsledelse av denne karakter, å la mediene fortelle sine historier, slik at offentligheten og innbyggere både i nærområdet og over hele landet blir klar over hva som har skjedd og hvilke tiltak som iverksettes for å rydde opp.

Det finnes utrolig mange ulike medier i Norge. Det visste jeg jo fra før, men det er allikevel overveldende å oppleve det i praksis: Flere radiokanaler lokalt og nasjonalt, ulike TV-kanaler lokalt og nasjonalt, aviser, nettaviser, helgebilag, kjendisblad, fagblader, fagforeningsblader, partiaviser, organisasjonsblader og organisasjonsnettaviser, frilans-journalister og frilans-fotografer og frilans-filmfotografer. De fleste vil lage sine egne vinklinger, og det er laget mye bra journalistikk om konsekvensene etter ”Full City”-forliset på Telemarkskysten. Vi som har stått midt oppe i det hele har lite eller ingenting å klage på. Vi håper det er gjensidig.

Litt forunderlig har det dog vært å oppleve hvor lite journalister internt i egne medier ser ut til å snakke sammen og oppdatere hverandre om sakens fakta og framdrift. I starten var jeg av og til overrasket over å få to telefoner fra samme medium i løpet av noen minutter, og spørsmålene var naturlig nok stort sett de samme fra alle journalister. Jeg forstår at det både kan være strategisk og praktisk for et mediehus å skille redaksjonene for papiraviser og nettaviser, men det er allikevel en krevende oppgave å oppleve det på nært hold. For oss som skal informere og intervjues går det til tider i gjennomsnitt 2X15 minutter for hver mediehenvendelse på telefonen. Om igjen og om igjen.

Skipsforliset ved Såstein skjedde 31. juli – svært mange nordmenn hadde både en og to uker igjen av sommerferien sin. Det gjaldt selvsagt også journalister. Det kom stadig nye journalister til, både fra medier som tidligere hadde vært til stede, men også fra nye medier som hadde fattet interesse for skipsforliset og oljetilgrisingen av fjorder og strender. Jeg trodde jo i utgangspunktet at alle journalister hadde fulgt med i nyhetsbildet, og at de var fullt oppdatert om hendelsesforløp og framdrift. Men så var ikke tilfelle. De fleste nye journalister som ble satt til å dekke saken hadde ikke fulgt med fra starten og trengte å bli oppdatert fra ulykkens dag en. Enten hadde de vært på ferie i utlandet, eller journalister er som folk flest: inntil det angår en selv, så følger man bare med sånn halvveis fra sidelinjen.

Det var da jeg trakk pusten dypt og tenkte stille for meg selv mens jeg tok fart: Rykk tilbake til start. Hva, hvor, når og hvordan.

IUA Telemark har i forbindelse med aksjonen etter ”Full City” laget en informasjons- og kommunikasjonsstrategi for akuttfasen og for strandrensefasen som vi nå går inn i. Her heter det blant annet at ”IUA Telemark skal formidle informasjon på en god og troverdig måte til befolkningen. Vår informasjon skal være hurtig, åpen og samordnet”.

Kravet til hurtighet i informasjonen har vært den største utfordringen i akuttfasen. Dette skyldes at mediene i dag har deadline omtrent en gang i timen. Det som ikke produseres til kveldssendingen eller til avisutgaven neste dag, blir lagt ut på det enkelte mediets nettutgave. Min opplevelse er at kravet til hurtighet i informasjonen ikke lenger gjelder bare mediene, men det gjelder innbyggerne også.

Hvis de hundrevis av enkeltpersoner som har stilt direkte spørsmål om det nettopp de er opptatt av, ikke har fått svar i løpet av noen timer, så ringer de mediene og ber om oppslag og plass til beklagende meningsytringer. Denne utålmodige mekanismen skjer enten spørsmålene gjelder lenser eller fjerning av oljetilgrisede fritidsbåter, eller hvordan komme seg gjennom eller ut av den lensestengte Kreppa eller Åbyfjorden og ut til hytta mi, for eksempel.

En sjelden gang har det hendt at det har tatt noen timer å få ut relevant informasjon. Det opplevde vi blant annet sist lørdag og søndag da beboere i Ekstrand var særdeles bekymret for planene om å slepe ”Full City” inn til Nato kaia og de lurte på hvor lenge skipet var planlagt å bli liggende her. Årsaken til at det tok ett døgn før vi kunne komme med svaret om at den aktuelle tidsfristen er at skipet skal fjernes innen 10. september, var at det skulle visse juridiske avtaler på plass mellom de aktuelle partene. Da vi kunne informere om dette, opplevde vi i IUA Telemark at roen senket seg også over de fleste Ekstrandbeboerne.

Informasjon er 70 prosent av all krisehåndtering, sier vi i vår Informasjons- og kommunikasjonsstrategi. Vi opplever at det stemmer med erfaringen.