Viser arkivet for stikkord film

En fascinerende kunnskap

Jeg må innrømme at jeg syntes det er ganske fasinerende med filmnerder. En tidligere kollega, og svært god venn av meg, kan alle små detaljer om «Star Wars» filmene og har selvfølgelig et eget brettspill med flere hundre spørsmål om filmene.

Jeg har selv hatt æren av å bli invitert til spillkveld der jeg måtte svare på spørsmål som: «På hvilken side i romskipet sitter Han Solo under angrepet på dødsstjernen i scenen der Boba Fett akkurat har kikket litt mystisk til høyre mens han samtidig la hånden på kinnet til Leia Organa mens han nynnet på «Katta vår» av Wenche Myhre?» På mange måter tror jeg nesten «Star Wars» fans er de aller mest fanatiske, det er liksom noe litt mer sunt over fansen til «Harry Potter.»

Og jada, jeg vet at dette sikkert fører til et ras av henvendelser fra «Star Wars» fans, men la oss være ærlig, det er noe rart med voksne mennesker som kler seg ut i romkostymer og drar på fest. Men tilbake til «Harry Potter» der fansen har fylt opp kinoene i Grenland denne helga for å få med seg den nyeste filmen. Det er bare å gratulere alle som liker serien om den foreldreløse gutten med magiske krefter, jeg tør nesten ikke tenke på hva slags sorgreaksjoner som kommer når den aller, aller siste filmen blir sluppet om kort tid. Film er fasinerende.

El secreto - i dine øyne?

Jeg hadde en kinopplevelse av de sjeldne i helgen.
Du vet, man sjekker filmannonsen i avisen, om de har noen bra «stykker», som de gamle sa. Om sommeren så hender det at man finner bare store mengder med ingenting.
Fra Hollywood og dalstroka deromkring i Los Angeles-traktene.
Dermed var det tilstrekkelig for meg at det var noe såpass sjelden på norske kinoer som en argentinsk film på plakaten. Spansk-argentinsk sto det. Språket var jo spansk, så de hadde sikkert sitt på det tørre.
Filmen er muligens ikke så ukjent blant filmelskere som jeg koketterer litt med å hevde. Den fikk til og med Oscar for beste film på et utenlandsk språk.
Utenlandsk, sett fra California, vil jeg tro.
Rent geografisk er jo det meste det da. Og i tillegg er vel spansk snart hovedspråket i L.A.
Om man virkelig skal være vanskelig.
Men hvem vil det?
Være vanskelig altså.
(Ganske mange i grunn – men det er en annen historie).
Ehm, altså, filmen det er snakk om «El secreto de sus ojos», «Hemmeligheten i deres øyne». Riktignok så synes jeg at litt av magien ved den spanske tittelen forsvinner med den norske oversettelsen. Men min aldeles mikroskopiske spanskkunnskap antyder forsiktig for meg at det er en ganske presis oversettelse.
Så er vel kanskje språket vårt litt usexy da.
Vel, filmen er i alle fall langt fra så kjent som den fortjener.
Synes jeg.
Kanskje det også er grunnen til at det tok såpass lang tid før den fant fram til filmglade telemarkinger.
Det er en blanding av et innfløkt krimplott og en spesielt sanselig kjærlighetshistorie. Med svært gode skuespillerprestasjoner. Som operer i flere tidsbilder, 70-tallets fascist-Argentina og vår tid.
Vi møter etterforskeren Benjamín Esposito (Ricardo Darin) som er blitt pensjonert og vil skrive bok. Han oppsøker sin gamle sjef, Irene Menéndez Hastings (Soledal Villamil).
Og parallelt så nøster de to i en gammel drapssak og en gammel lidenskap.
Lidenskap er også fundamentet for filmen.
Lidenskap i mange varianter.
Lidenskap for fotball.
For alkohol.
For hevn.
Men også for den eksistensielle spørsmålet om i hvilken grad tapt kjærlighet er tapt for alltid.
Har du to timer å sette av, og hvem har ikke det i august, så kan du neppe bruke timene bedre enn å rusle en tur på kino.
Da vil du kunne nyte en film som har dessverre i stor grad har vært El secreto de sus ojos.
Og i mine øyne også..

Et tips for kalde vintermåneder

I dag er det nesten på dagen 32 år siden en virkelig filmklassiker hadde premiere. Nærkontakt av tredje grad hadde verdenspremiere i november 1977 og ble øyeblikkelig en film som alle snakket om. Og Steven Spielberg ble samtidig et navn på alles lepper, dette var bare starten på en rekke fantastiske filmer som mesteren innen film sto bak.

Steve McQueen, Gene Hackman, Jack Nicholson og James Caan ble alle vurdert for hovedrollen i filmen før Richard Dreyfuss fikk den. I filmen opplever Roy Neary (Dreyfuss) nærkontakt av andre grad (en nærkontakt der fysiske bevis finnes) og blir sykelig opptatt av UFoer med en rekke mystiske hendelser.

Men tilbake til Steven Spielberg, dette er virkelig mesteren innen film. Han er den finansielt mest suksessrike filmregissør gjennom tidene, med egen stjerne på Hollywood walk of fame og en rekke titler. (Som Honorary Knight Commander order of the British Empire). Og det er bare å nevne i fleng, filmer som E.T., Haisommer, alle filmene med Indiana Jones, Schindlers liste, Jurassic park, Redd menig Ryan, Minority report, Poltergeist, Zorro, Tilbake til fremtiden og Purpurfargen. Alle disse klassikerne står han bak enten som regissør, produsent eller produksjonsleder. Men han var faktisk også med som skuespiller i filmen The blues brothers.

Det er faktisk ganske utrolig hva Spielberg har oppnådd gjennom en lang karriere og jeg har bestemt meg for hva denne vinteren skal brukes til. Frem med de gamle filmene fra Spielberg igjen. Det skal bli en sann fornøyelse å bruke kalde vintermåneder på noe av det ypperste av filmer fra Hollywood.

En Moviebox med Beta-kassett

Det er ikke lett å henge med i svingene når det gjelder film teknologi. På kino er alt greit, der er det andre som tar seg av teknikken for deg, deler ut 3d briller eller ordner den riktige lyden som passer filmen. Hjemme er det verre, skal du gå til anskaffelse av ny TV med god lyd og bildekvalitet, skal du jammen holde tunga rett i munnen.

Det å kjøpe et TV kan være en utfordring i seg selv, for hvordan er det mulig å holde styr på alle fagutrykk som beskriver teknologi, sparpheten i bildet eller hva slags bokser som må kobles inn for å se de forskjellige kanalene? Det er valg av riktige ledninger, oppløsning på skjermen og hvorfor koster et TV 9999,- kroner et sted, mens en annen kjede selger et TV som er helt likt i dine øyne for 4999? Så er det spilleren som skal vise filmen da, nå for tiden er det visst Blue Ray som gjelder, en teknologi som skal gi deg skarpe bilder. Jeg har forsøkt det og vet ikke helt om jeg ser den store forskjellen på skarpheten til ansiktet til Mel Gibson ved å bruke Ble Ray kvalitet. (Men det kan jo ha noe med alderen og øynene mine å gjøre selvsagt)

Med fare for å høres ut som en dinosaur, ting var da mye lettere før. Den gangen ekspertene diskuterte om det var VHS eller Beta som var fremtidenes teknologi for å vise frem film, og du måtte leie en Moviebox hos din lokale videoforhandler for å se film hjemme. Mye har skjedd siden den gangen, men du verden så lett det var å holde orden på de tekniske spesifikasjonene på spilleren som skulle vise film på en helt vanlig TVfor 20 år siden. Hvordan er det egentlig mulig å holde seg orientert og hvem er det som kan gi helt nøytrale råd?

Et bitte-lite miniskjørt

På denne dagen i 1956 kunne man for første gang se miniskjørt i filmen “Forbidden Planet.” Skjørtet var plassert på Anne Francis, som i filmen er Altaira, en kvinne som aldri har møtt andre menn enn sin far. Og som heller ikke aner hva en badedrakt er der hun svømmer uten en tråd i planetens hav.

Filmen fikk en rekke Oscar nominasjoner for beste spesialeffekter, den brukte elektronisk musikk og hadde både en robot (Robby the robot) og C-57D, et “ekte” romskip. Romskipet med mannskap ble sendt til planeten Altair IV for å finne ut av skjebnen til en ekspedisjon sendt ut omlag 20 år tidligere. De finner kun to personer, Dr.Morbius og hans datter, som har funnet utenomjordisk teknologi som har gjort han dobbel så smart. Begge har klart å overleve et usett monster som herjer på planeten.

Filmen er virkelig en klassisker og går alt etter planen blir den å se i ny drakt ganske snart. Michael Stracynski, forfatteren til Clint Eastwood regisserte ”Changeling”, skal nemlig skrive nytt manus for sci-fic klassikeren for Warner Bros, i følge nettstedet filmguiden.no. Den orginale filmen fra 1956 ble regissert av Fred Wilcox og hadde skuespillere som Walter Pdgeon, nevnte Anne Francis og Leslie Nielsen i hovedrollene. Det er verdt å merke seg at hele filmen er basert på William Shakespears “The Tempest” som regnes for å være Shakespears siste stykke, og ble først oppført i 1611. I dette stykket møter vi trollmannen Prospero og hans datter Miranda, som har vært strandet på en øde øy i mange år. “Forbidden planet” er en klassiker, og kanskje vi kan håpe at en kinosjef snart setter den opp i Telemark igjen?

Filmen vi gjerne bytter

Jeg lurer på hvor mange eksemplarer av filmen “Mamma Mia” som blir byttet nå i januar? Jeg innbiller meg at det må være ganske mange. Ser man på salgstallene har over halve Norge fått filmen i julepresang og det er garantert mange som har fått den både en, to og tre ganger. Og dermed går vel turen tilbake til den lokale butikken for å bytte den inn i noe annet. Som igjen fører til at butikken vel brenner inne med noen eksemplarer, som igjen fører til salg på filmen om ganske kort tid.

Det som har skjedd rundt “Mamma Mia” er egentlig ganske utrolig, musikken fra filmen har i flere uker ligget på topp på lista over musikk som blir lastet ned fra Itunes, det er knapt en film som har solgt bedre etter at den kom ut på DVD, i tillegg til at filmen er desidert mest sett på kinoene i Norge dette året. I Skien så for eksempel 13 334 mennesker filmen, nummer to på topplista, “Lange flate ballær 2”, ble sett av 5998. Dermed er filmen i høyeste grad med på å øke kinoens samlede inntekter med over 20 prosent i året som gikk.

Så hva er det med denne filmen som får oss til å gå fullstendig av skaftet? Først og fremst er vel dette det man kaller en skikkelig “feel good film” med musikk man kjenner og som hele familien kan se. Og har du ikke sett den (finnes det virkelig noen som ikke har sett den?) så kommer den altså snart på salg.