Viser arkivet for stikkord danmark

Er det billigere sprit vi trenger mest?

Norge er ikke dyrest i verden på alt mulig. Som man kanskje skulle tro. Riktignok er vi i ledelsen på det meste, men ifølge Statistisk sentralbyrå er Danmark enda litt dyrere.
I husholdningsindeksen, altså konsumet til en vanlig husholdning, havner Danmark på 141 og Norge på 139. Tallene tar utgangspunkt i en 100-norm.
Og slik jeg leser tallene så vil alle tall under 100 vise at man er billigere enn snittet i Europa.
Aller billigst på totalen er Bulgaria. De ligger på 51. Hvilket da altså er halve prisen av snittet. Og ikke stort mer enn en tredjedel av Danmark og Norge.
Så kan man jo stusse over at så mange fra Bulgaria vil til Norge. De har antakelig fått med seg at også lønningene i Norge ligge noe over bulgarsk nivå. Derimot er det ikke så underlig at så mange i Norge vil til Bulgaria. På ferie.
Norske feriepenger og bulgarsk prisnivå er ikke en dum kombinasjon.
Billigst er Norge på «Post og teletjenester, teleutstyr» hvor indeksen ligger godt under 100 med 87. Hva er så dyrere i Danmark enn i Norge? Jo, der finner man «Elektrisitet, fyringsoljer og annet brensel», 169 mot 129, «Husholdningsapparater» 134 mot 122, «Kjøp av egne transportmidler» – 174 mot 153. Og altså hårfint på totalen med 141 mot 139.
Noe som antakelig er et tankekors for dem som tror at alt blir så mye billigere om Norge blir medlem av EU.
Hvilket Danmark har vært siden tidlig 70-tall.
Aller dyrest er Norge, både på denne indeksen og antakelig i hele verden, på avsnittet «Alkoholholdige drikkevarer og tobakk». Der vår indeks ligger på 217.
Det skulle man ikke tro om man rusler langs brygga i Kragerø en sommerkveld.
Så er spørsmålet om det er det vi har et skrikende behov for i Norge. Billigere sprit og annen alkohol.
Har man jobbet i avis noen år og tatt «politirunden» en fuktig sommerhelg, har man ikke noe umiddelbar oppfatning av at det er for dyr alkohol som legger en demper på folks frilynte og noen ganger voldelige livsutfoldelse..

Det svenske imperiet

I dag er det 300-årsdagen for det man kanskje kan kalle Sveriges punktum som stormakt.
Eller imperialist-stat om du vil.
Den imperialismen som vi i Norge fikk feid de siste restene ut av i 1905.
Men det var altså i 1709 – «Slaget ved Poltava» der russeren Peter I slo svensken Karl XII, at toget gikk for Sverige som verdensmakt.
Mange vet ikke, eller har bevisst fortrengt vårt nabolands storhetstid da de var en dominerende makt i verden.
Det var «den store nordiske krigen» som var avslutningen på den svenske supermakt-posisjonen. Den handlet på mange måter om hvem som skulle være den ledende nasjonen i våre områder.
Den krigen varte fra 1700 til 1721.
Nederlaget for russerne for akkurat 300 år siden, hadde stor faktisk og symbolsk betydning. Helt fra 1560 var Sverige en imperialiststat i historiebøkene står det svenske Østersjø-imperiet omtalt, med nærmest umettelig apetitt på landområder. Finske, russiske og baltiske områder ble slukt. Karelen, Ingermanland, Estland og Livland, samt store området i Tyskland som Vestpommern, Wismar, hertugdømmene Bremen og Verden. Om ikke hele verden – så en del av Verden.
Polen var også på menylisten til den arealglupske kongen.
Og selvfølgelig våre og danske områder. Som Skåne.
Jämtland og Härjedalen ble røvet og annektert noen år før i 1645 og har vært svensk siden.
I enkelte opptegnelser blir det også understreket at svenskenes mektige konge, Karl XII hadde mange muligheter til å inngå varige fredsavtaler og sikre Sveriges gigantrike, men hans militære hovmod og lysten på seire ble viktigere enn å sikre nasjonens interesser.
Og dermed gikk han da også på en stjernesmell i 1709.
Etterpå rømte svenskekongen sørover og holdt seg i skjul hos tyrkerne i deres besittelser i det gigantiske ottomanske riket i fem år, før han vendt hjem og kriget videre, noe som også endte med hans død i Halden i desember 1718.
Vel, så langt historien som nok mange kjenner fra før.
Men det er pussig å tenke på at svenskene så sent som for 300 år siden var de som var mest fryktet av alle i nordområdene.
Og kanskje også ukjent for mange at vårt broderfolk til de grader var en aggressiv krigshissermakt. I krig med blant annet Russland.
Sånn sett er det muligens ikke så rart at Alfred Nobel, svensk-russeren, oppfant dynamitten. Og kanskje enda mindre rart at han bestemte at fredsprisen, ja den burde nok deles ut i Norge…

Skjegget i ekstrapostkassen

Nå er det like før eiendomsmarkedet tar seg voldsomt opp igjen.
I alle fall i form av annonser.
Etter noen ukers pause i ferien, er det alltid stor pågang av folk som vil selge hus, leilighet og slikt i august.
Det er slik hver eneste sommer. I begynnelsen av juli visner det hele hen, påfallende parallelt med at meglerne vil ha ferie. Før det plutselig kommer en rekke nye hus på markedet litt ut i august.
Akkurat nå, i det vi antakelig går fra en frisk høykonjunktur, til noe mer kjølige tider i finansmarkeder og den slags, så blir det gjerne annonsert ekstra mange boliger. Men helt krakk blir det neppe.
Så lenge unge gutter vokser til og ut av gutterommet, så lenge folk skiller seg, og så lenge de fleste strekker seg etter litt større, litt bedre og litt finere bolig når økonomien gir rom for det, og litt enklere, litt mindre vedlikehold og litt mer praktisk liv når årene siger på kroppen, så vil det være bevegelse i dette markedet.
For ett eller to år siden var det feberhete tilstander i bransjen i Telemark. Flere av de nye urbane leilighetsprosjektene i Grenland ble utsolgt på minutter og timer.
Jeg hørte om ungdommer som spekulerte ganske vilt, med solid sikkerhet i foreldrenes økonomi, og dro inn flere hundre tusen kroner i fortjeneste på få måneder.
Men jeg har også hørt om folk som ble sittende med skjegget i den ekstra postkassen som de strengt tatt ikke hadde bruk for.
Og, ved siden av alle de seriøse eiendomsmeglerne, de fleste er nok det i vårt område, så dukket det opp en og annen cowboy, som red på medgangsbølgen og vår alles hemmelige drøm om å gjøre et kupp.
Ved en tilfeldighet, i en helt annen sammenheng, kom jeg forresten til å snakke med en eiendomsmegler i går. Alltid på jakt etter gode nyheter så spurte jeg ham hvordan det gikk i bransjen, på vei inn i det som kan ble en noe kjølig lavkonjunktur. Både Danmark og nå Sverige er allerede på hodet i nettopp dette og leilighetsprisene i København har falt dramatisk i det siste.
– Joda, sa den alltid blide megleren: Jeg har til salt i sårene…