Viser arkivet for stikkord dageilev

Børven og Johnsen - igjen

Sesongstarten har vært elendig poengmessig, men Odd Grenlands spill har blitt bedre og bedre. Trener Dag-Eilev Fagermo skal da også ha ros for kontinuiteten og tro på det han mener fungerer best. De siste sesongers resultater, med Odd i toppen hvert år, har vært mer enn noen kunne forvente. Men nå som Odd skulle ta det siste steget, og selv uttalte medaljemålet, må poengene komme også i sesonginnledningen – ikke minst for å trekke publikum til stadion. Ingen kan forvente en lignende høstsesong som i fjor. Derfor må de kommende kampene brukes til å sanke poeng – og til å underholde.
Da er vi tilbake til spørsmålet mange har stilt etter at Frode Johnsen kom tilbake fra Japan, og Odd Grenland plutselig sto med to toppspisser i Johnsen og Torgeir Børven. Flere varianter har blitt prøvd, alt fra skeive kanter til en spiss som indreløper. Ingen av delene har fungert godt nok.
Fagermo sverger til en standard 4-3-3-formasjon med et dypt anker på midtbanen. Tidligere kunne han variere med to dype og én fremskutt, men den versjonen har vi ikke sett på lang tid. Det må være lov til å lure på hvorfor. Et annet spørsmål er hvorfor Odd aldri kan spille 4-4-2 når de har to så til de grader typiske spisser i Johnsen og Børven. Spillere – og spesielt matchvinner-typer – bør spille der de er best. Fagermo har avvist 4-4-2-spørsmålet hver gang det har dukket opp og sier at «det er uaktuelt». Jeg synes fortsatt det hadde vært verdt et forsøk eller flere. Tanken på både Johnsen og Børven i feltet på likt, sammen med en Simen Brenne og en kantspiller, virker som en suksessformel for meg.
Vi kan uansett ikke ta Fagermo eller Odd på resultater de siste sesongene. Men nå som poengene ikke kommer kunne det vært spennende å se noe nytt, noe mer uforutsigbart.
Med Magnus Lekven ute, kanskje til etter ferien, ville i alle fall jeg latt meg friste av 4-4-2, selv om det ville rokket litt ved både kontinuiteten og spillemønsteret. Odd kunne også startet med det samme laget som mot Fredrikstad i 4-4-2, da som følger: Hansen – Eriksen, Fevang, Hagen, Jonassen – Krogsgård, Samuelsen, Brenne, Güven – Johnsen, Børven. Da med Samuelsen dypt og Brenne fremskutt i en diamant på midten. Jeg synes det er verdt et forsøk. Fagermo er mest sannsynlig helt uenig.
Eller hva med en mindre justering til 4-2-3-1/4-2-1-3, da med Samuelsen/Brenne litt dypere, med større offensiv frihet til Brenne, samtidig som Frode Johnsen er hengende spiss bak Torgeir Børven. For er det noe jeg er sikker på, så er det at Torgeir Børven bør være den fremste av de fremste.
Skulle vi bli virkelig kreative frister 3-5-2-formasjonen. Spesielt interessant er den formasjonstanken når Odd presser og styrer så til de grader som mot Fredrikstad. Da er det etter min mening råflott å ha fire bak – selv om en back er med framover. Jeg forstår grepet med å flytte Frode Johnsen fram mot et mer og mer baktungt FFK-lag, men jeg ville ikke flyttet Børven ned på midtbanen. I stedet kunne Børven blitt der oppe og jaktet mål sammen med Frode Johnsen, og en ballsikker spiller som Morten Fevang kunne blitt flyttet opp i midtbaneleddet. Det ville skapt enda mer uforutsigbarhet, enda flere sjanser og en målfarlig mann som Fevang ville kommet inn i boksen. Kanskje det kunne vært med og sikret det eller de målene som ga tre poeng.
Hva som hadde skjedd – hvis eller om – får vi aldri vite. Det hadde bare vært interessant og sett noe nytt i jakten på poeng. Og aller helst både Frode Johnsen og Torgeir Børven helt på topp – sammen.
Noen vil sikkert hevde dette bare er tull. Nå gjelder det heller å ha tro på systemet som har skaffet resultater i en årrekke, og ikke vingle og bli fristet til å gjøre noe annerledes. Jeg ser det argumentet også.
Likevel, jeg savner lekenheten og uforutsigbarheten. Og jeg savner mål. Til spillerne i sort og hvitt.

En indikasjon på hva som venter neste år

Det har kanskje tatt litt av i Fredrikstad. Årets seriesuksess kan se ut til å ha gått til hodet på Østfolds meget fotballinteresserte hovedstad. Så pass at bare noen hundre av de godt over 10 000 som følger hjemmekampene fra tribunen, finner det bryet verdt å reise til Skien for å støtte laget i kvartfinalen i morgen kveld. De vil vente til semifinalen, og mener det ikke er noen stor sjanse å ta.

La oss håpe at også klubben og laget bærer preg av supporternes nedlatende holdning til en cupmotstander fra 1. divisjon, selv om jeg ikke ville satt mange kronene på det.

Også Fredrikstad må jo ha fundert litt på hvor stor avstanden mellom topp elite og topp 1. divisjon egentlig er, og føle seg i det minste en tanke usikker foran det tradisjonsrike cupmøtet med Odd Grenland.

Én kamp er langt fra en hel seriesesong, men lørdagens cupfest vil til en viss grad indikere hvor mye påfyll Odd kommer til å trenge i en eventuell eliteserie. Det blir hovedpoenget i morgen, ved siden av det viktigste, å ta seg til en ny semifinale. Og gjør klubben det, vil Dag-Eilev Fagermo få et svar han kan være bekvem med.

Odd Grenland er ikke bare cuplaget framfor noen sett i et historisk perspektiv. Også de ti siste årene har Odd vært best i Norge i NM. En erfaring som både forplikter og som kan bli nyttig å ta med seg ut på banen klokka 19 lørdag kveld.

Runar Pedersen