Viser arkivet for stikkord ayr

Fullstendig meningsløs informasjon

Det store spørsmålet nå, med ufattelig lite betydning for de fleste, om det er Paven i Roma eller dronningen i London som kommer til å juble høyest.
I år.
Det er så jevnt at det nesten ikke er til å fatte.
Hør bare: Etter 36 kamper har både Celtic og Rangers, altså det henholdsvis katolske laget (derfor paven) og det protestantiske laget (derfor dronningen) i Skottland vunnet 24 kamper hver. De har spilt åtte uavgjort. Og de har tapt fire.
Målforskjellen viser at Celtic har 47 plussmål. Rangers har 45 plussmål.
De med hjerte for den katolske tolkningen av skriften har altså to mål å gå på foran de som fortsatt synes Luther var en grepa kar. Sånn tabolid-teologisk omtrentlig.
Mange i Telemark er etter hvert blitt kjent med, og fascinert av, skotsk fotball, der skillet i mange år har gått mellom de store byenes katolske og protestantiske lag. Det andre skillet går stort sett mellom Glasgow – og resten.
Det er «alltid» et av de to lagene fra Glasgow som vinner. Alltid vil si hvert eneste år de siste 24 sesongene, som var det siste året noen andre vant.
“Noen andre” var forresten Aberdeens stolthet, trent av den unge og litt lovende manageren Alex Ferguson, fra Glasgow.
Som nå er i ferd med å slå alle mulige, og mange umulige, rekorder i Manchester United. Som kan ta fire trofeer i år, verdenscupen, ligacupen, ligaen og europacupen.
Men, altså. Skottland. Det gjenstår to kamper og Celtic skal møte henholdsvis det katolske og protestantiske laget i Edinburgh, Hibernian og Hearts. Mens Rangers skal møte Dundee og Aberdeen.
Og, for all del, om det i det hele tatt skulle være noen på denne kloden som har giddet å lese så langt, jeg vet at dette er en pussig interesse, men det kan bli enda verre.
For visste du at den siste klubben Ferguson spilte for, Ayr United, «The Honest Men», spiller playoff i morgen?
Hjemme på Somerset Park som ligger på Tryfield Place. Mot Brechin. Som de slo 2-0 onsdag.
I morgen ettermiddag er altså Ayr høyst sannsynlig klar for opprykk til skotsk fotballs nest høyeste nivå.
Og med dette bidraget til folks behov for fullstendig meningsløs informasjon om aldeles ubetydelige forhold erklærer jeg fredagen for åpen og klar…

John Smith's og Ørjan

I dag skal jeg få være med å feire 40-årsdagen til en kollega. Noe som helt sikkert blir usedvanlig hyggelig.
Ørjan har valgt å legge feiringen av sin dag til Ayr i Skottland. Mange telemarkingers fungerende, eller konstituerte, vennskapsby der vest i havet. Altså en folkelig vennskapsby som kommer nedenifra, uavhengig av kommunale vedtak og offentlige budsjetter.
Årsaken til at han reiser utenlands kan være flere. Selv har jeg en egen teori. Ørjan har nemlig et favorittøl som heter John Smith’s. Det har han et svært nært forhold til. Jeg tror faktisk at de er på fornavn. Og derfor må feiringen skje i Skottland.
Nå vil den spesielt kritiske leser påpeke at John Smith sitt øl kan man også få på butikker med litt godt utvalg i Norge – og i Grenland.
Og det er jo riktig.
Men, som Ørjan nok vil si; i Norge er dette ølet så fryktelig dyrt. Tredobbel pris av i Skottland.
Det kan den godeste, middelaldrende karen ha rett i. Men da vil kritikerne umiddelbart kunne replisere med å peke på å bruke noen tusen kroner på fly og overnatting og black-cab’er også koster en del – og vinningen har gått opp i spinningen lenge før flyet har gått inn for landing på Prestwick flyplass.
Det er jo i og for seg også greit, vil nok den godeste jubilanten si, men da er det bare å drikke nok pint’er da, så blir det lønnsomt uansett.
Og siden han har rund dag i dag, så er det mulig at han bør få rett i det.
Imidlertid bør det legges til, siden jeg har referert en lengre dialog fra mannen, (riktignok av det mer imaginere slaget), at han selv reiste over allerede i går. I motsetning til andre slitere.
Men kjenner jeg den godeste 40-åringen rett så vil han avspise de økonomiske kritikerne med at det nettopp er for å skaffe lønnsomhet i prosjektet at han reiste et døgn på forhånd.
Og da bør vel fredagen kunne erklæres for vidåpen..

Kanon(isert) i Skottland

Det er altså minnedagen til Ragnvald Orknøyjarl i dag.
Mannen som egentlig het Kale Kollson, et flott navn i tradisjonen med bokstavrim som jeg ser Hollywood er så opptatt av.
Siden forandret han navnet til Ragnvald Kollson. Og ble altså jarl på Orknøyene.
Grunnen til at han minnes, noe som vel er en overdrivelse, selv om han har en egen minnedag, men grunnen til at han fortsatt blir husket i gamle skrifter, er at han altså, som det framgår ganske tydelig av navnet, ble jarl over Orknøyene.
Det var forresten visstnok bare halve Orknøyene han ble jarl over, men der var han helt jarl i alle fall.
Og det gikk visst så bra, at han var verdt en egen minnedag. Som av en eller annen pussig grunn er dagen etter hans dødsdag som var 20. august 1158.
Men altså, jarl Kale, fikk i 1137 i gang byggingen av St. Magnuskatedralen i Kirkwall på disse forblåste øyene. I følge enkelte skrifter skal han også, som eneste nordmann noen gang, blitt kanonisert av pave Celestin III. Altså bli slått til helgen.
Nå var ikke jeg til stede akkurat i det området den gangen, selv om ungene mine høres ut noen ganger som om de tror det, men om gamle bøker har rett, og de har ofte det, så ble han drept litt lenger sør av egen slektninger i Caithness i Skottland.
Det er jo slett ikke ukjent at det var en noe barsk omgangstone i familiene på den tiden.
Det er heller ikke ukjent at nordmenn i dette som var slutten av vikingtiden hadde mye kontakt vest i havet, da spesielt Skottland.
Og nå er kontakten på mange måter gjenopprettet. I alle fall mellom Telemark og Skottland. Takket være billige flyreiser fra Torp. Jeg synes jeg hører om noen, hver eneste helg, som tar turen bortover. Ikke minst til Grenlands uoffisielle vennskapsby Ayr. Som er et herlig sted.
Det er til og med mulig at man kan antyde at da Ragnvald Orknøyjarl reiste vestover så ble han kanonisert. Nå blir man bare kanon. Det er mange måter å ivareta tradisjonene på.
Men det er en annen skål…