Viser arkivet for stikkord palin

Kvinnfolk e de sjøl

Jeg synes kanskje at kvinneperspektivet noen ganger blir for ukritisk fremmet i politiske debatter. Som denne nye visepresidentkandidaten til John McCain: Sarah Palin.
Det virker som en del kommentatorer har trukket henne til sitt bryst, mer og mindre uavhengig av hva hun står for politisk. Som er litt utydelig. Annet enn at hun er for pitbuller med leppestift – eller hva det var.
Uansett er det imponerende å se det som har skjedd i norsk politikk når det gjelder kvinnerepresentasjon. Når de i USA jubler over at de kanskje kan få en visepresident som er kvinne, så er det faktisk litt å lære av Norge.
Fra ytterste høyre har vi Siv Jensen som riktignok er formann, men som likevel leder Frp. I Høyre styrer Erna Solberg. I Senterpartiet er Liv Signe Navarsete i ferd med å overta ledelsene etter at Åslaug Haga gikk på en smell. Kun med Lars Peder Brekk som en konstituert mellomfigur. Og i SV er Kristin Halvorsen åpenbart «den sterke mann». Noe debatter og politikk har synliggjort svært tydelig de siste årene.
Hun er da også, i tillegg, en solid finansminister som i alle fall ikke har gjort alle de blemmene som de dresskledde kobbelet av mannlige finansaktører og kommentatorer åpenbart ventet da hun fikk nøklene til Norges pengebinge.
I tillegg har vi KrF, der Valgerd Svarstad Haugland var en svært synlig partileder i omtrent ti år fra 1995 til 2004. Og selvfølgelig landsmoder Gro Harlem Brundtland. Som dominerte norsk politikk fra 1981 og i nesten 20 år.
Kun Venstre har holdt kvinnene unna. Det vil si, med et bitte lite unntak da Eva Kolstad styrte partiet i en kort periode for omtrent 35 år siden. Men når man har sett Lars Sponheim og Olaf Thommessen i fri dressur, så spørs det om ikke også Venstre hadde vært best tjent med et drivende dyktig kvinnfolk.
Men uansett er altså fire av seks stortingspartier utstyrt med kvinnelig leder. Noe som må være bra. Det minner forresten om han som ytret seg noe resignert om manglende løssluppenhet blant noen bekjente: «Ikkje røykje de, og ikkje drikkje de, og kvinnfolk er de sjøl». Politikk er det muliges kunst, heter det. Det har i alle fall vært mulig å få kvinnelig ledelse i flertallet av våre viktigste partier. Noe som har vært svært bra for landet vårt. Og kvinnene. Samt mennene. Både med og uten leppestift..

Leppestiften som valgkamp-våpen

Det er nesten så en synes synd på amerikanerne som har fått leppestiften inn i valgkampen som ett av valgkamp-våpnene. Men samtidig kan man tillate seg å fryde seg over at feminine verktøy har slått knockout på det samme folket. Det viser seg at Sarah Palin har tatt USAs hvite kvinner med storm etter at hun ble valgt til republikanernes og John McCains visepresidentkandidat. Og man kan ikke unnlate å undres over om det kan se ut som om demokratenes presidentkandidat Barack Obama begynner å snuble på scenekanten og bli like mye tradisjonell manne-mann som en presidentkandidat som påstår han ønsker forandring.

- Hva er forskjellen på en hockeymamma og en pitbull? spurte Sarah Palin til republikanernes landsmøte. – Leppestift! sa hun og landsmøtetaket løftet seg av et latterbrøl og overrasket begeistring. – Jeg er en pitbull med leppestift, tilføyde hun.

Selvfølgelig en flåsete kommentar, men den ble oppfattet som den selvironien hun tydeligvis uttalte den med. John McCain overrasket absolutt alle da han kunngjorde at han ville utnevne den noe ukjente Alaskas guvernør til sin visepresidentkandidat.

Barack Obama kunne ha vist sin påståtte vilje til forandring ved å utnevne Hillary Clinton til sin visepresidentkandidat. Han kunne med det også ha vist respekt for sin sterke, flotte, kvinnelige motkandidat i den demokratiske prosessen som med hårfint flertall til slutt valgte Barack Obama som presidentkandidat. I stedet valgte han så kjedelig som det i det hele tatt går an: Joe Biden, en gjenganger i tidligere tapte nominasjonskamper. (Hvem husker vel noe mer om ham akkurat nå?)

Hva gjør så Barack Obama for å forsøke å komme på offensiven igjen etter den kraftige Palin-effekten de siste to ukene? Han plumper uti med følgende kommentar: “- McCain sier han skal forandre Washington, men han er nøyaktig lik George W. Bush. Du kan smøre leppestift på en gris, men den kommer fremdeles til å være en gris.” Noen av oss oppfatter kommentaren som forsøk på latterliggjøring av Sarah Palin.

Det amerikanske nyhetsbyrået AP spør: Hva er forskjellen på den amerikanske valgkampen før og etter partienes landsmøter? Svaret er leppestift. Ordet leppestift vil nå bli brukt like mye som ordet forandring. Fri og bevare oss alle, og særlig amerikanerne. En måling som ble gjennomført fredag for en uke siden av det amerikanske Gallup viser at McCain nå har en oppslutning på 54 prosent mens Barack Obama har 44 prosent av velgerne bak seg.

Dette kommer til å bli en skitten innspurt på en valgkamp, og mange kommentatorer sier at Obama har mistet uskylden med sitt leppestift-angrep. Professor Ole Moen ved Universitetet i Oslo uttalte til Aftenposten denne uken at Barack Obama klart er blitt mer aggressiv i talene sine etter at McCain har klatret på målingene. De harde gutta som tilhører den maskuline grupperingen i det demokratiske partiet har vunnet internt i partiet ved nå å få en mer aggressiv valgkamp.

Sarah Palin har noen erkekonservative holdninger som kan få noen og enhver av oss til å rykke forskrekket bakover i sofakroken av sammensetningen: motstander av selvbestemt abort, motstander av sex før ekteskapet, motstander av homofiles rettigheter, kristen pinsevenn som er medlem av våpenlobbyorganisasjonen National Rifle Association. Men hun blir omfavnet av amerikanske kvinner for sitt alminnelige småbyliv med fem barn der datteren på sytten er blitt gravid utenfor ekteskap og hennes femte barn har Downs syndrom.

Nå pøses det ut drittpakker over hele den amerikanske valgkampen, og det kan godt hende at Sarah Palin kjapt blir revet ned fra pidestallen på grunn av påstått ureglementerte reiseregninger og påstått forsøk på misbruk av politisk makt ved å prøve å få sparket en politimann som var tidligere svoger som lå i skilsmisseforhandlinger med hennes søster.

For å si det sånn: Sarah Palin har i alle fall ikke gjort den amerikanske valgkampen kjedeligere. ”Forandring” har vært Barack Obamas store visjonære budskap gjennom hele sin valgkamp hittil. Mens det altså er Sarah Palin som har forandret hele det amerikanske, etablerte politiske miljøet og ført til at USA`s kvinner er rammet av en begeistret sarahmania.

Den amerikanske valgkampinnspurten blir noe annet enn det ekstraordinære landmøtet i det norske Senterpartiet, for å si det forsiktig.