Viser arkivet for stikkord eidangerfjorden

Alle får - i den stille timen

Månelyst

Den stille timen. Rett før det er helt mørkt. I den stille måneden. Rett før mørketiden setter inn for alvor.
I den stille fjorden. Eidangerfjorden. Med en fyrrig fullmåne. Med en båt som snart skal ta vinterferie. Kanskje. Med tuster og siv. Og gjenskinn i fjorden.
Det er sikkert en slags klisjé. Dette med at vår paradisiske kyst, Telemarks riviera som strekker seg like fra Langangen i nord og like til Portør, er finest om høsten. For hvem kan mislike varme og sol, sjøsprøyt og badevann? Og Ronald Holmberg med de hvite seil.
Men likevel, roen, freden, vederkvegelsen – om man skal bruke et såpass høytidsstemt ord om noe så uhøytidelig som en stille stund ved sjøen, like før det er helt mørkt. Med unntak av en struttende fullmåne som antakelig kan inspirere godtfolk til både dette og hint.
Og jeg var så heldig at akkurat den timen var min. Utsendt til Heistad og deromkring, for å snakke med folket som har funnet ro i sjelen nettopp der Porsgrunn kommune nesten er blitt til Brevik by. Og lot meg friste til å legge inn litt tid for å se at dagen ble til kveld.
Denne trinnløse overgangen fra dagslys til det motsatte. Da det er helt stille. Samt rom og tid nok til ettertanke. Eller gjerne etterslep på tenkte tanker i en litt for travel hverdag. Et tankeløst tempo. Hvor vi skynder oss for å rekke alt vi ikke må – slik at vi knapt har tid til det vi burde.
Og når man først opplever noe slik, en oktoberkveld – så ville det være en forbrytelse å ikke dele med seg. Slik sett er vi heldige her i Telemark.
Alle får.
Det er nok for hver eneste en av oss. Om man bare vil ta imot.