Viser arkivet for stikkord øl

Ikke lett å være bergenser

Fredagen er en deilig dag, vanligvis. For de fleste av oss. En dag man gjerne ser fram til i begynnelsen av uken. Men akkurat i dag er det slett ikke bare moro. Som i livet ellers kommer ting gjerne om-en-annen. Og dagen i dag inneholder både sorg og glede. Vi skal ta siste farvel med en kjær kollega som vi mistet i forrige uke.
Men det er også planlagt andre aktiviteter som er mer av det hyggelige slaget. Derfor blir det mange ulike toner i stemningsleiet i dag.
Vel, uansett så er helgen, på det nærmeste, her. Og det bør være rom for litt pust i bakken for godtfolk flest.
Det minner meg forresten på det som skal være de nye retningslinjene for skjenkereglementet. Det er visstnok flere kriterier som den tørste skøyer skal vurderes etter nå enn før. Og noen av de sentrale elementene skal være følgende: Nå skal folk nektes skjenking, og nå siterer jeg reglementet, om de er «høyrøstet». Og i alle fall om de i tillegg er «høylydt». Uten at jeg er helt sikker på forskjellen.
Men spesielt er det fare på ferde om de er «overdrevent selvsikker».
Dette er substansen i de nye reglene.
Man kan vel forsiktig antyde at det blir ikke lett å være bergenser framover.
I alle fall om man kunne tenke seg en tår for tørsten innimellom. Jeg kjenner i alle fall minst drøye 200 000 som neppe passerer den strenge skjenkers årvåkne blikk.
Og det bare i min fødeby.
Nå er vel høylydt et relativt begrep. Og man skal ta ganske godt i for å være ualminnelig høyrøstet der jeg kommer fra. Her snakker vi om decibel-nivå i bulder og brak-kategorien.
Akkurat det der med skjenking og pub har jeg forresten stusset over. De fleste som går på pub gjør det for å drikke øl. Og de fleste som bestiller sin, la oss si, fjerde øl gjør det ikke fordi de lurer på hvordan den smaker.
Dessuten er det bare dyr som kun drikker fordi de er tørste.
Resten kan ha andre hensikter og gleder ved et festlig glass enn den umiddelbare veskebalansen i kroppen.
Om folk holder seg i ro og ikke plager andre, etter gode, gamle Kardemommeby-regler så må vel ting være noenlunde ok.
Ville jeg trodd.
Man hva vet jeg?
Uansett så er fredagen her. Måtte den, etter måten, bli så god som mulig for oss alle.
Med og uten stemme som bærer…

Vinkultur og flatfyll

I det siste har det gått en en ganske heftig debatt om vinomtale – og den slags – på trykk i avisene. Avholdsorganisasjonene framholder dette som nærmest ulovlig alkoholreklame. Blå Kors har gått såpass langt at de har kalt redaktører for alko-pushere.
Jeg er uenig med Blå Kors.
Jeg mener at på dette området, som på så mange andre, så må man være i stand til å skille mellom bruk og misbruk.
En av landets absolutt beste vinskribenter, Mads Endresen fra Porsgrunn, skriver vinomtale for TA hver fredag. Du finner det på side 66 i dag. Oppdraget hans er å finne fram til gode viner til noenlunde fornuftige priser. Han skriver litt om årgang, litt om smak, karakter og historie. Og han gjør et fabelaktig grundig forarbeid.
Dette gjør vi ikke for at folk skal bøtte ned ukritisk.
Dette gjør vi fordi vi gjerne vil dele den kunnskapen og gleden Mads har med våre lesere.
Vin er kultur, og også når det gjelder vinkultur må det være et pluss å få flinke kjentfolk til å guide.
For noen måneder siden ble jeg kraftig kritisert i TA fordi jeg om fredagene spøkte om pub-kultur, øltradisjoner og den slags på denne siden i avisen.
Jeg har respekt for synspunktene. Jeg har i grunn respekt for alle oppriktige synspunkt, men jeg synes man her går litt i den samme fella som Blå Kors.
Jeg tror rett og slett ikke det hjelper folk som sliter med alkoholen å prøve å tabubelegge temaet.
Jeg mener, faktisk, at bruk av alkohol – ikke misbruk – men bruk av alkohol er et pluss og en glede for mange. At det er et problem for andre, er det ingen tvil om, men jeg tror altså ikke at man blir hjulpet av at det hele skal ties i hjel.
Det er ingen ting som tyder på at smugdrikking er så mye sunnere enn å kunne glede seg over et – eller flere – festlige glass i godt selskap. Den puritanske tilnærmingen er helt ok. Om noen ønsker å holde sitt hjem totalt fritt for alkohol, skulle det bare mangle at man respekterer det. Jeg har vært i bryllup og jubileer, som har vært overveldende festlige uten så mye som en halv flaske brigg.
Men, altså, skal det som har vært med på å skape en festlig stemning i sosiale sammenhenger i hundrevis av år i dette landet, fjernes fra all omtale fordi noen dessverre sliter?
Hadde det vært slik at alle rusproblemer hadde forsvunnet ved at man ikke omtalte alkohol, så skulle jeg vært den første til å droppe det fra avisen.
Men slik er det ikke. Det var en grunn til at prester i dette landet satte i gang ølbrygging for omlag 200 år siden. Det var for å få ned det ødeleggende brennevinsforbruket. Det står krystallklart på statistikkene at når vinforbruket i Norge har gått opp – så har også brennevinsforbruket gått ned.
At totaltforbruket av alkohol har økt, tror jeg har to vesentlige faktorer.
Verden og Europa blir mindre – og kulturene påvirker hverandre. Vi er fortsatt blant dem som drikker minst alkohol i Europa – men avstanden til gjennomsnittet er mindre nå. Folk reiser mer, kulturene preger hverandre, og vin- og pubkultur har fått sterkere fotfeste i Norge.
Det andre er at langt mer av alkoholen faktisk finnes i statistikken nå. Folk har fått polutsalg både her og der. Dermed kommer forbruket også inn i statistikkene. Det gjorde det ikke når man brente selv. Men man ble verken mindre fulle – eller mindre fyllesyke den gangen.
Jeg har større tro på åpenhet. Både rundt problemene – og i forhold til alle dem som ikke har problemer.
Den flotte kunstneren Thore Sveberg i Kragerø slengte noen karameller i meg forleden dag gjennom Halllo-TA. Han spredde det glade budskap om løvetannens egenskaper som vinråstoff. Og der skal jeg ærlig innrømme at jeg tilhører de konservative.
Jeg er rett og slett skeptisk til vin som ikke er laget av druer.
Jeg har smakt på både rognebærvin og noe rabarbragreier. Men jeg skal fint kunne motstå den fristelsen ved en senere anledning.
Jeg husker godt på 80-tallet da mange laget sin egen vin. Knallvin på tre uker – sto det på kartongene. Det var dunker og varmekabler og prøvesmaking både her og der. Og smaken gikk i en akse fra nesten drikkende på en dårlig dag til forferdelig.
Vin er vin og fredag er fredag – og jeg innrømmer det så gjerne. Jeg liker både smaken og virkningen. Skjønt ettervirkningen kunne jeg godt klart meg uten.
Så ærlig skal jeg være.

Som julenissen på kjerringa

Det er litt som julenissen på kjerringa. Hadde jeg så nært sagt. Det er litt julekveld for oss forvokste guttunger når katalogene til Biltema og Clas Ohlson kommer.
Denne uken kommer visst Ohlson med ny katalog. Og når jeg går tur har jeg lagt merke til en rekke postkasser er utstyrt med ulike klistremerker. Mest opptatt er jeg nok av hvilke avismerke som henger der. Men jeg har også sett noen pussige varianter som proklamerer:
«Reklame uønsket – unntatt Biltema-katalogen».
Det blir vel omtrent som å si at jeg liker meg på pub – men jeg liker ikke å se at folk drikker øl.
Men jeg innrømmer gjerne at jeg noen ganger rusler rundt i disse lokalene, altså Biltema og Clas Ohlson, uten å ha noe annet fore enn å rusle rundt i disse lokalene. Og se på forskjellige hyller, merket «Beslag og skruer», «Båt og fiske», «El og elektronikk», «Foto og optikk», «Fritid», «Hus, hjem og hage», «Kjøretøy og garasje», «Klokker og ur», «Kontormateriell», «Kunstnermateriell», «Multimedia», «Telefoni», «Varme og kjøle» og «Verktøy og maskiner». Samt sikkert en haug som jeg ikke kommer på i farten.
Clas Ohlson var forresten en svenske som døde for omtrent 30 år siden. Og i starten drev han bare med å selge håndbøker av «gjør-det-selv»-typen. Nå ser det ut til at «gjøringen» i all hovedsak er overlatt til kineserne.
Det er bare en myte, det der at det bare er kvinnfolk som liker å shoppe. Eneste forskjellen er at damene kjøper ting til huset, karene til garasjen. Og kjelleren.
Apropos myter så er det nok en myte det der at det kun er kvinnfolk som følger såpeoperaer også. Forskjellen her er at mannfolk kaller det hele for foppal.
Så mens damene følger med hvem som gjør hva og hvor i Hollywood, følger karene med på hvem som gjør hva og hvor i Premier League.
Når jeg så har innrømmet så mye, om både shopping og såpeopera – så er det på sin plass å sitere Marlene Dietrich:
«De fleste kvinner prøver å endre på mannen i sitt liv. Når de har klart det, liker de ham ikke lenger».
Antakelig derfor vi må på Clas Ohlson. For i alle fall beholde illusjonen om at vi er menn..