Må nødt mellom'ish

Det er det et gammelt grenlandsbegrep og et nytt anglosaksisk begrep som jeg har hengt meg opp i i det siste.
Det gamle er dette forunderlige: «Må nødt».
Man sier altså ikke «er nødt» her i fylket.
I alle fall ikke i Grenland.
Man «må nødt». Nå «må vi nødt» til å fokusere på inntektene, ikke bare på kostnadene», som jeg hørte her en dag.
En ting er at man skyter ballen «mellom» muren på frispark, ikke «gjennom».
Men at man «må nødt» til å skyte «mellom» muren fordi man ikke klarer å skyte over og likevel under tverrliggeren er krevende, rent grammatikalsk, for oss innvandrere.
Altså oss som har kommet rekende på en fjøl’ish. Som altså er overgangen til det engelske språklige fenomenet som går sin seiersgang i gamlelandet i disse dager. ‘ish’ingen.
Måten å understreke at noe er omtrentlig: «Hvor gammel var han da, 30?»«Tja, 30’ish».
Skjønner du hva jeg mener?
Tja, ikke helt.
Skjønner ikke’ish altså.
Jeg har lest om folk som har tilbrakt et år i «Sør-Amerika’ish». Som antakelig da betyr litt i Sør-Amerika og litt i Mellom-Amerika. Muligens har de vært hele tiden i Latin-Amerika.
Og det er ikke ‘ish en gang.

Språk kan være gøy. Og rettskriving er ofte ikke så lett.
Det vet vi i avisene alt om.
Jeg har sett at svært mange bruker kraftuttrykk på de sosiale mediene.
Men når folk æreskjeller andre for lav intelligens kan det være greit å passe sin egen rettskriving.
Best, eller verst, må jeg si en fyr jeg kjenner litt til er.
Han raser stort sett mot alt og alle, nesten daglig.
Og spesielt journalister som ikke har greie på noe som helst.
Det er ikke mange som unngår å bli hånet av vedkommende. Han har en ganske åpenbar sympati med den mørkeblå siden av politikken og latterliggjør ofte politikere på venstresiden, som stort sett blir omtalt på en måte som trekker deres mentale helse i tvil.
Poenget er at han gjør det såpass dårlig skriftlig at man rett og slett sliter med å forstå hva han mener.
Det finnes knapt en skrivefeil han ikke har prøvd ut.
Ofte i samme setning.
Vedkommende har rett og slett vanskelig for å gjøre rede for seg, som er politiets måte å beskrive berusede personer.
Derfor var det litt muntert da jeg forleden kunne lese at han skjelte ut, på et ubehjelpelig språk, en i SV som visstnok burde få skolepengene for mattetimene tilbakebetalt.
I alle fall tror jeg det muligens var det han prøvde å uttrykke.
Det var litt morsomt da første kommentaren kom:
«Spørs om ikke du burde få tilbakebetalt for norsktimene da…».

Vist 572 ganger. Følges av 4 personer.

Kommentarer

ja, men det er også dialekter i alle land man må venne seg til ;-). Hessisch i Hessen D, er ikke lett ;-), men Swäbish i Schwaben land nær Stuttgart,, og noen dialekter i Bayeren kan være en utfordring :-).
i nederland er Maasticht umulig, Zeeland, ved Venlo og særlig øya Thoelen,, men Leeuwarden, hvor jeg budde i 5 år, hadde Frysk, stadtfrysk , gikk, men på landsbygda,,, ikke såå lett ;-)

Et utrøstelgi sukk om de nordiske språkrådene.

Det mest fortvilte synes jeg med språket vårt, er at vi (språkrådene våre)sitter høyt hevet på hver sin egen tue i Danmark, Norge og Sverige, når de skal fornye språkene våre. Dette er tydeligvis finkultur av høyeste klasse dette. ja altså å forsikre seg i Norge mot at det nye, eller de nye ordene de beslutter å ta inn – ikke har sin like i Danmark og Sverige.

I stedet for å forsøke bygge språkene våre sammen er det altså heller en glidning fra hverandre som blir resultatet av de nordiske språkrådenes arbeid. Men med tanke på språkrøkt og de muligheter vi har til å holde de (det) nordiske språket vårt levende, så bør man vel ha lov å undre om dette er så lurt. Ja altså ha tre ganske like, men dog litt ulike nasjonale skrift- og talemål i Norden?

En tankevekker er det vel at polsk i mange år har slitt med å overleve som nasjonalspråk. Og Polen har altså over 38 millioner innbyggere mens Danmark, Norge og Sverige har knappe 19 millioner innbyggere tilsammen.

Obs. Det er et bevisst valg fra i’ubdertegnedes side ikke å ta med samnorsk, nynorsk og finsksvensk, samt alle dialektene i dette innlegget.. VELDIG BEVISST.

Jeg har opplevd ABN og Hochdeutsch. Det er best for kommunikasjonen om vi har et riksspråk og at de kun brukes for viktige ting som ikke bør missforståes.

Og enda enklere hadde det vært å verne om språket vårt – om vi hadde ett hatt identisk skriftspråk i hele Norden (dansk, norsk, svensk og finlandsvensk). Men det synes dessverre å være totalt umulig med dagens språkpolitikk.

Annonse

Nye bilder