Stå på bønder!

Jeg har lyst å benytte meg av språkbruk, et utrop, fra dagligtale, som brukes om folk som har vært syke, om idrettsfolk som er slitne, om noen som har gått på en smell. Begrepet er enkelt og lett å oppfatte. Altså stå på!
Det går til våre bønder.
Det går til folk som har valgt et liv i jordbruket.
Noen ganger er det forresten ikke de som valgte jobben, noen ganger valgte jobben dem.
Det finnes tusenvis av mennesker i dette landet, også utenfor kongefamilien, som i realiteten knapt kan sies å ha valgt yrkesvei selv.
Om oldefar og bestefar og far har dratt seg selv og familien opp med ren og håndkraft, om de har jobbet så træler preget hendene og svetten silte for å gi familien et utbytte og de unge slekter en framtid, så er det ikke bare-bare å takke «nei, far, jeg vil heller reise til Oslo og nyte caffé latte-livet».

Derfor ble jeg også så glad da jeg leste om Marthe Bogstad på 25 i går. Hun gikk helt til topps i en ledertalentkåringen som kalles for «Helt sjef».
Hun er fra Kløfta, er fulltidsbonde, leder i Akershus Bygdeungdomslag og kaptein på det lokale damelaget. Og hun er krystallklar:
«Det verste som finnes er tafatte folk».
Og nå får den ungen bonden altså utmerkelse for lederevner og engasjement. Samt, som det står: «Stå-på-vilje».
Til Romerikes Blad sier hun:
– Det er utrolig givende å engasjere seg, ta ansvar og se resultater av det man gjør. I Akershus Bygdeungdomslag har jeg gleden av å jobbe med 850 venner som bidrar på dugnadsbasis for å skape liv og samhold, og på gården er jeg min egen sjef og har gleden av å se resultater av egen innsats hver eneste dag.

Mange av dem som har valgt et liv i jordbruket opplever, dag etter dag, ikke bare å bli nedsnakket av politikere og i deler av mediene, men også å måtte forklare og forsvare seg om alt fra matvarepriser til subsidier og prisen på importert mat til miljø og små bruk.
Vel, det er, i beste fall, urimelig å laste våre bønder for dette.
Vi importerer massivt med fremmedarbeidere innenfor alt fra veibygging, husbygging, helsevesen til hotell- og restaurantnæringen, der det nærmest er et nasjonalt anliggende at de skal ha eksakt det samme i lønn som norske arbeidsfolk, men når det kommer til våre bønder ser det ut til at enkelte mener de bør klare seg med baltisk eller rumensk lønnsnivå.

Jeg vil anta at det koster det samme for en bonde som for en elektriker eller oljearbeider å kjøpe bil, sko til ungene, eller et glass vin på restaurant. Så det er det vel heller ikke så urimelig at de vil ha omtrent samme lønnsnivået som har velsignet resten av nasjonen.

Bjørnstjerne Bjørnson, av alle, sa det med patos:
«Bøndene, de er vårt lands støtter, de er dets søyler!».

Det kan jo kanskje være i meste laget å uttrykke det slik, i vår tid, men for våre bygder, for vår bostruktur i landet, for å ivareta kulturlandskapet, for å hegne om generasjoners slit og nybrottsarbeid – og for å produsere, god, næringsrik, sunn og kortreist mat så er det også en forutsetning at vi tar vare på våre bønder.
Ta det gjerne som det det er, en solidaritetserklæring til et flott yrke og en viktig næringsgren:
Vi trenger bønder, det er bare ikke alle som har skjønt det.

Vist 1066 ganger. Følges av 3 personer.
Annonse

Nye bilder