Det opprører meg jevnlig å se politikere, eller andre, som profilerer seg på å være imot mykere asylpolitikk og virker som om de er svært kritiske til innvandrere generelt, likevel farter rundt og ber om unntak i enkeltsaker.
Dette er et svært krevende område og det er neppe tvil om at flertallet i folket over tid har ment av man skal være noe mer restriktive når det gjelder innvandring.
Det er legitimt.
I norsk debatt har nok «rasist»-stempelet blitt altfor rundhåndet utdelt.
Det er en svært tvilsom hersketeknikk å påstå at alle som er kritiske til en liberal innvandringspolitikk er rasister.
Personlig kjenner jeg ufattelig mange mennesker på hele den politiske skalaen. Fra det marxistiske til den nesten fascistiske.
Men jeg kjenner ikke mange rasister.
Riktignok kjenner jeg relativt mange som er innvandringskritiske, men det er altså ikke det samme som å være rasister.
Likevel er det ofte folk som er imot innvandring som er så rause med unntak her og der.
De reiser gjerne rundt og protesterer mot at myndighetene utøver det regelverket, som de selv mener er altfor strengt når de møter folkene. Og altfor slapt når det diskuteres politisk.
For ikke lenge siden var det Bård Hoksrud som «sto på barrikadene» fordi et utvisningsvedtak her i Telemark var «for strengt».
Eller «for firkanta».
Eller et eller annet.
Samtidig som han representerer Fremskrittspartiet på Stortinget. Et parti som nesten hele tiden synes at det meste er for slapt når det gjelder innvandring.
Med andre ord så vil man både høste honnør for å være strenge i innvandringen og også få godord for å være humane og menneskelige.
Skulle man fulgt denne typen logikk så var det de peneste tilfellene med de mest sorgfulle øynene som «fikk bli» mens de som ikke passet inn i pressens og politikernes litt lettvinte retorikk om menneskelighet og firkantete regler, som måtte ut.
Og da er i alle fall jeg tilbake dit at jeg mener reglene bør følges.
De reglene man har.
Og om de er for strenge, så bør man endre reglene.
Men ikke fordi en eller annen stortingsrepresentant ser at han eller hun kan tjene noen populistpoeng på å tilfeldigvis mene det motsatte av det man egentlig står for. Ved passende anledninger.
Trynepolitikk når det gjelder så viktige ting som dette er i grunn helt på tryne.
Rettferdigheten er ikke alltid fotogen…