Jeg har i noen år nå vært «medlem» av, eller hva det heter, det sosiale nettstedet «twitter».
Der man, på noen få tegn, kan gi uttrykk for sitt syn på dette og hint.
Det er en allsidig samling av folk på dette nettstedet.
Noen er de reneste superkverulanter.
Personlig bruker jeg twitter først og fremst for å markedsføre TA og TV Telemark.
Blant annet ved å legge ut såkalte linker til for eksempel denne bloggen, slik jeg også gjorde nå sist fredag.
Og for de som husker så grenseløst langt tilbake i tid så skrev jeg der om blant annet hva fredag heter på koreansk.
Og jeg gjorde også meg noen svært lavtflyvende tanker om i hvilken grad de virkelig feiret fredagen i det ganske lukkede landet Nord-Korea.
Vel, så langt om det, men da jeg sjekket eposten lørdag viste det seg at nordkoreanerene nå er blitt følgere av meg på twitter.
Det fungerer slik at alle kan «følge» hvem de vil, og da får man tilgang til å lese det man måtte twitre om.
Og nå følger altså North Korea Reports denne bladfyken.
Dette vil jo selvfølgelig skape mange nye muligheter. Muligheter til å «plante» noen gode råd til den koreanske ledelsen så de kan behandle den slitne, hardt arbeidende, fattige, overvåkede og plagede nordkoreanske befolkningen litt bedre.
Om rapportene som kommer derfra stemmer, så er jo ikke parodi-kommunistiske ledelsen der kjente for å være spesielt omgjengelig, rause eller godhjertet.
Men det kan selvfølgelig ordne seg med noen velvalgte ord og setninger på maksimum 140 tegn. Som for eksempel følgende budskap på nøyaktig den lengden:
«Det minste man bør kunne forvente er at dere gir befolkningen normale menneskerettigheter og noenlunde levelige vilkår. Og det nå. Forstått?»
Jeg føler meg helt overbevist over at når de får en såpass klar beskjed, så er de klar til å «lye» – som de sa vestpå.
Og visst ikke de lyer, så, ja da kommer jeg til å bli veeeeldig irritert.
Bare så det er klart!