Det hender man blir såpass overveldende gledelig overrasket at man rett og slett får behov for å dele det med noen.
Og det ble vi fredag kveld.
Av en eller annen grunn, egentlig for «å finne ut hva dette er for noe» klikket jeg meg på en slik e-post-greie som kom, om å gjøre kupp. Det var lokalt innhold i e-posten – så motivet var nesten for å slå fast at det hele var bare tull.
Invitasjonsteksten sa:
«Nyt ein tradisjonell norsk treretters middag hjå Hotell Dag Bondeheim i Skien, aleina eller saman med venner».
Selv nynorsken var vel ikke helt stø.
Det skulle ikke koste de normale 240 kronene for tre-retteren, men snarere 99.
Man kunne med andre ord spare 59 prosent, eller 141 kroner på klikket.
Og siden vi hadde planer ganske tidlig på fredagskvelden ble jeg og min bedre tredjedel enige om å prøve disse greiene som jeg hadde klikket på lenge før jul en gang.
Utstyrt med noen printer møtte vi opp i Prinsessegata.
Der det var, alle medregnet, null gjester fredag ettermiddag.
Før vi kom.
Da var det to.
Skepsisen økte, men vi leverte printen, satte oss ned og ventet på neste trekk.
Vi regnet i grunn med at det eneste vi fikk å svelge etter dette nettkjøpet var skammen.
Men den skepsisen ble gjort til skamme.
For fikk vi ikke en nydelig salatforrett med dryppende varmt hvitløksbrød, fikk vi ikke brun bifflapskaus (i verdensklasse) – jeg vet ingen steder den brune lapskausen er bedre enn på Dag og kom det ikke en fantastisk varm sjokoladekake til dessert også.
Og deilig kaffe på kjøpet i februarkulden.
På tross av det tomme lokalet, på tross av at Dag bondeheim ikke har all staffasjen og den arkitektoniske atmosfæren som mange andre restauranter har og på tross av at utsikten fra bordet gikk rett til Varden, så ble det et førsteklasses måltid.
For under hundrelappen.
Og vi kunne gå mette og glade på kino.
Når ungene, før i tiden, kom trøtte og sure til frokostbordet så pleide jeg si til dem:
«Har du ikke noe positivt å si – så ikke si det».
Men når man virkelig har blitt superpositivt overrasket, i Skien sentrum på en iskald februarettermiddag, så er det også viktig å si det. Så jeg sier:
God Dag!
…og signa maten.