Og plutselig er fredagen og helgen her. Uberørt og positiv som en nydusjet ungkar i ten-sing.
I går hadde jeg gleden av å holde foredrag for en gjeng russ som har store planer for russefeiringen sin.
Noe av det pussige med slike russ er at de velger å ha en voldsom administrasjon for å organisere feiringen. I alle fall er den organisatoriske innretningen på russefeiringen av det imponerende slaget. Så vidt jeg skjønner velger de både lege, informasjonsleder, kommunikasjonsrådgiver, pressekontakt, PR-folk, prest, leder, nestleder, sekretær og for hva jeg vet, generalsekretær også.
Når det gjelder begrepet «generalsekretær» så husker jeg fra mine tidlige fagforeningsår at vår foreningsformann i Bergen, Helgesen het han, var så forbannet på akkurat det.
Med røttene dypt plantet i mellomkrigstidens antimilitarisme brukte han enhver mulighet til å prøve å få til vedtektsendringer slik at ordet general var utelukket.
Slik at ingen holdt generalforsamlinger.
Og ikke var generalsekretærer.
Enten kunne de være formann (etterhvert ble formenn til ledere og noe senere ble de kvinner også) eller så kunne det være.
Og hvorfor i himmelens navn man skulle ha militære begreper knyttet til for eksempel den gamle ærverdige «Håndsetterklubben», ja det forsto aldri Helgesen.
Eller jeg for den del.
Så tror jeg da også, ved en av de forholdsvis løsslupne generalforsamlingene i den gamle klubben at han fikk gjennomslag og to tredjedels flertall for å endre vedtektene til «årsmøte».
Uten at festen dermed ble degradert.
Og i dag er det fredag. Denne, vakreste av de mange vakre, blant dager. Så full av stjerner og striper, distinksjoner og ærefulle tildragelser, så struttende av seiersrike episoder og livsbejaende høydepunkt at for eksempel tirsdag og onsdag, hver eneste uke, står mutte og grå i ansiktet av ren misunnelse og sjalusi.
Fredagen er rett og slett ukens russetid for de som for lenge siden er ferdig med den slags. Og for oss som aldri var russ også, men hadde mer enn nok med å jobbe oss gjennom ungdommen for å betale ned på rentene der sleske bankluringer hadde fått oss til å tro at en effektiv rente på 15.99 prosent var markedets beste.
Nå er renten lav, russeforedraget fra i går greit overstått og fredagen ubrukt og nyåpnet.
Det føles som om ingen til kan bli feil.
I alle fall så lenge det ikke blir generalstreik i utelivets etablissementer.
Og da må vel fredagens anses som åpnet…?