Jeg måtte flire da jeg leste følgende friske proklamasjon på et av de såkalte sosiale mediene her en dag:
«Jeg ryddet på hybelen, pantet tomflaskene mine og kjøpte meg en tur til Dubai».
Nå er det jo, i og for seg, vesentlig billigere enn før å reise. Og flaskepant har jo alltid vært en undervurdert økonomisk kilde.
Men likevel så var det forholdsvis friske fraspark.
Siden fyren som skrev dette er av mitt eget kjøtt og blod, så iverksatte jeg noe dypere undersøkelser og det viste seg at flaskepanten bare delfinansierte turen til Dubai.
Pengene rakk til bussen som skulle ta kjuagutten ut til flyplassen.
Personlig må jeg innrømme at jeg oppfordrer alle mine tre unger til å reise. Og gjerne til litt andre reisemål en de helt tradisjonelle.
Kanariholmane, som man sier her i fjorden, kan sikkert være vel og bra for litt sol og varme, men det kryr av andre spennende reisemål.
Man lærer mye av å se hvordan andre lever.
Og man kommer, omtrent alltid, hjem igjen til Norge med en klar erkjennelse av at «jammen har vi det godt i dette landet».
Jeg er tilbøyelig til å være enig med H. C. Andersen som sa at «Å reise er å leve».
Og siden vi er inne på kloke karer så hører også Johan Wolfgang von Goethe med: «Reis ikke for å komme frem, men for å reise».
Men jeg må innrømme at noen ganger kan man bli en smule flau av reisefølget.
Et par ganger på charterturer har jeg rødmet på disse bussene som frakter folk fra flyplassen til hotellene. Spesielt om landet er relativt langt unna og spørsmålene er av typen:
«Er det mulig å kjøpe Friele-kaffe her?»
Ved et tilfelle har jeg også sett et beruset foreldrepar som glemte ungene sine på bussen og måtte tilropes for å komme tilbake og hente dem.
Da tenker jeg som så at noen rett og slett ikke er kvalifisert til å få lov til å reise ut av Norge.
Men stort sett er det en berikelse både for sinn og skinn å reise.
Hvilket jeg også regner med det blir for han typen som skal til Dubai for flaskepant.
Når man har kjennskap til alkoholpolitikken i De forente arabiske emirater så tror jeg i grunn ikke han bør ta sikte på å bruke flaskepant for å komme seg hjem igjen…
Kommentarer
Om reiser og flaskepant;
Morsomt å reise! Fra Realskolen i 60-årene, husker jeg ennå engelsktimene, og “møtet” med Rudyard Kipling (engelsk poet og farfatter, f. 1865 – d. 1936). Selv om det er snart 50 år siden nå, glemmer jeg aldri hans ord; “It’s the effort to get there that counts”. (Det er anstrengelsene å komme frem [til målet] som teller.) Kiplings, Ove Mellingens og mine meninger om å reise, er således samsvarende. Enten det er til Vassfaret eller Dubai.
På den samme tiden – på slutten av 60-årene, altså – opptrådte lillebroren min (senere bankkasserer!), som en slags flaskepant-sentral. Han sendte kameratene sine ut på landevegen og rundt omkring i byparker for å samle tomflasker. Så gjorde han selv jobben med å pante beholdningen til gjengs pris. Kameratene hans oppnådde 20 prosent av salget, og alle var fornøyd. I dag reiser lillebroren min verden rundt. Uten å pante flasker.
Flaskepant, jeg husker ennå den gangen panten gikk opp til 50 øre, det måtte vært tidlig på 70 tallet, jeg var vel 13 – 14 år den gangen og bestefaren min hadde kjelleren full av tomflasker etter en 50 års fest. Flaskene hadde stått på hyllene i kjelleren i veldig mange år. Med to bæreposer fulle av gamle ølflasker på begge side av sykkelstyret, syklet jeg og fetteren min ned til Domus og matet flaskene inn i panteautomaten. Vi syklet opp og ned til byen hele dagen, ned med flasker og opp igjen med klingende mynt. Dagen etter stod det bilde i avisa av grønne ølflasker som hadde dukket opp på Domus i Porsgrunn. Økningen i flaskepanten hadde virkelig fått folk til å rydde i kjellerne sine. Stod det å lese i teksten.
Al Gore skal ha sagt at en flyreise er naturens måte å få deg til å ligne på passfotoet ditt.
Noen mener han har rett.
En annen skal ha advart med at: Ligner du på passfotoet ditt, bør du ikke dra.
(Fornuftige og observante karer begge to, mener nå jeg…)
Noe som kravstore og bortskjemte nordmenn ikke er klar over er at landet de har valgt som reisemål ikke er organisert for å tilfredsstille alle deres ønsker, men for å tilfredsstille behovene til dem som lever der.
Bob Hope: Om jeg flyr mye? – Jeg har vært nesten like mange steder som bagasjen min.
Mark Twain: Beste måten å avgjøre om en liker eller ikke kan fordra et menneske, er å reise sammen med det.
Er det ikke litt rart at så mange har vært halve jorda rundt, men aldri utforsket og gjort seg kjent med eget land? – Men å ta med seg geitost og joikakaker til Australia, for å reklamere for Norge kan de prøve seg på – og blir huka og fratatt varene/gavene på flyplassen….
Hvis en har sans for mer beskjedne oppdagelsesferder og ingen luxus- og oppvartningskrav, så liker jeg godt denne tanken:
En sti deler seg i to i skogen og vi…… vi tar den som er minst brukt.
Dette kan også være en erfaring noen har gjort seg:
Vi dro dit regnbuen sluttet – som vi lærte da vi var små,
men ble stående ganske betuttet – for tenk;
skatten var i andre enden nå.
Reiser en garantert aldri angrer på, blir blakk av eller pådrar seg sykdom og plager av er litteraturreiser ;-)
Meg og min far panter da noen flasker av og til.Det blir ikke mye av det.Mer blir det av trumfrabatten på meny,men nå har den gått ned til 2%.Det som irriterer er at jeg ikke får pant for alle rødbetflaskene jeg kjøper-kjøper minst 100 i året.De er da like fine som andre flasker og må da kunne brukes om igjen.Men pant-neida-det får en ikke.Bedre å samle gamle bøker.De får en bra pant på gjennom å selge dem over antikvariatet.Reise er givende,men slitsomt.Og farlig for pungen.Reiste en uke rundt i Danmark i fjor høst.Trodde det var frie fartsgrenser da danskene kjørte forbi meg i både 150 og1 60 på motorveien.Men grensen var 130.Ble ikke tatt-skjebnen var vel litt snill med meg da jeg ikke visste bedre.Nå kjører jeg ikke over 130.Ellers lever danskene stort sett som oss bortsett fra at de får nye episoder av Borgen tidligere enn oss.De krangler som oss,skiller seg som oss,diskuterer gifte av homofile.Men en ting er de langt bedre på enn oss.Matvareprisene.