Det begynner å haste med juletre.
Om du vil ha et av de noenlunde velskapte.
I neste uke er det liksom ikke så mye stas å skaffe den slags buskvekster.
Synes jeg.
Og «juletreslang» som jeg forstår har vært en relativt utbredt øvelse i deler av Telemark, ligger litt i utkanten av mine juleritualer.
I mange år var jeg beryktet for å skaffe familien de mest halte og skakke juletrærne som var å oppdrive. Det var familiær uenighet om det var mangel på estetisk sans, eller tendensen til å utsette dette innkjøpet til aller siste liten som var årsaken til mine dårlige trær.
Men resultatet ble ikke noe pryd for hjemmet.
Selv min mor, som tilhører en av de aller mest forståelsesfulle og vennlige sjelene på denne vår salige jord, har flere ganger vært ganske markert og tydelig misfornøyd med mine evner som juletre-innkjøper.
For jeg har, på et eller annet vis, maktet å få tak i juletre som tar kraftig avstand fra symmetri-prinsippene.
Noe helt annet, som nesten er det samme, er at jeg nå har registrert at lille julaftens status er i fare. Jeg er helt sikker på at dette ikke bare er mimring og nostalgi, for før pyntet «vi» hus og juletre på lille julaften.
Nå har jeg, på face’eren og andre steder, registrert at folk har pyntet ferdig juletreet for dager og uker siden.
Det eneste av julepynt som var fremme så tidlig før var vel adventsstaken.
Og da brente vi ikke mer enn det antallet lys som adventsloven tilsa:
«Så tenner vi ett lys i kveld».
Men så fikk man elektriske adventsstaker i vinduet.
Så fikk man elektriske adventsstaker i alle vinduene.
Og juletrelys også ute.
Og pynt både her og der.
Ganske mye der.
Og plutselig er selve tenningen av juletrelyset det siste i en lang, lang rekke.
På den annen side er det vel ikke så ille med litt ekstra lys på den mørkeste tiden av året. Og jeg har selv gått i fellen, og pyntet med lys utenfor huset, så jeg skal i alle fall ikke kjefte på andre.
Jeg ser også at det er flere enn folk med amerikanske røtter som velger juletre uten røtter.
Altså i plast.
Ennå er det ganske fremmed, men husk, det var også fremmed med alt julelysglitteret for 30-40 år siden.
Som nå er helt normalt.
Og vel så det.
Vi kan jo snakkes, om 10-15 år. Jeg tror nok at perfekte symmetriske juletrær i PVC er en kjærkommen gjest i de tusen hjem.
Skjønt, de vil neppe slå min edelgran fra Dalsbygda.
Det er rett og slett slik at det ikke er mye som slår norsk skog.
I alle fall ikke Norske Skog…