Jeg måtte plutselig på langtur denne uken. Fram og tilbake til Bergen. På en dag. Etter først å ha vært en tur på jobb. 810 kilometer over fjellet. 16-17 timers kjøring med et par timers fergeventing der bobilene, homecars, som det så lekkert var oversatt på et skilt, gjorde sitt beste på å gjøre tilværelsen uoversiktlig.
Men jeg fikk i alle fall tid på returen til å plukke opp et hyggelig polsk par, som sto i den farligste svingen i hele Samnanger og haiket.
Og fortalte at de skulle til Bygdin. Uttalt med polsk aksent. Hvilket jeg så absolutt aldri hadde hørt om; Bogdáin.
De hadde landet på Flesland flyplass dagen før og hadde altså rukket å haike i åtte timer da jeg stoppet like ved Tysse, med fare for eget og andre liv. Vel, altså selv om de skulle til Bogdáin, var det bare en vei å kjøre, og det var over Kvamskogen, til Norheimsund, Øystese, Ålvik og Kvanndal, der våre veier delte seg.
Og på turen ble jeg kjent med det svært hyggelige paret. Med det noe utdaterte polsk-norske kartet. Som altså egentlig ville gå på tur i Jotunheimen og hadde funnet fram til innsjøen Bygdin som en passende start.
Der det også ligger noen turisthytter.
Det egnet seg ikke så godt som haikemål. Jeg foreslo i alle fall at de kunne si til neste som stoppet at Gol kunne være passende å nevne, om de fikk haik med noen av Hardangervidda-bilfarerne.
Om de da ikke ville sitte på med meg opp på Haukelifjell og gå nordover på vidden derfra da? Men de var nok ikke så fjellvante at det var noe godt forslag, så jeg tror nok kanskje at Gol-Valdres og der omkring var den beste vrien.
Jeg vokste opp like ved en stor campingplass i Bergen og har alltid hatt glede av dette med å treffe folk som mer og mindre uforvarende har snublet inn i vårt kjære land. Med alle de rare spørsmålene man får.
Om isbjørn og midnattssol og den slags.
Men når sannheten skal fram så er det ikke alltid kunnskapen er så storslagen den andre veien heller.
Og haikeparet kom fra like utenfor Poznan i Polen.
Hvor mye vet du om den byen?
Det er en by på mer enn en halv million innbyggere. Som er rundt 1200 år gammel.
Jeg vet vesentlig mindre enn jeg burde, merket jeg. Og jeg har til og med vært der. Og likte byen svært godt.
På den annen side har jeg aldri vært i Bygdin.
Der mine nye polske venner er nå.
Om de er heldige.
Og om ikke, så er det jo fint på Gol også…
Kommentarer
Litt av en kjøretur, dèt ja. Du er jo ung, sprek og flink. Og fra dèn byen, der vest. Ikke sikkert Hans Wilhelm hadde maktet det maratonløpet i bildoning. Etter jobben. Og på jobb i TA neste dag. Godt jobba, Ove. Trenger slike hardhauser som deg. Ikke rart du og staben får TA til å stige til skyene. Og litt til.
Snakket med flere innbarka Varden-folk. Nå er flere på vei til Telemarksavisa. Mener avisa tør mer. Tar opp tøffere saker. Og ikke minst; mer informativ. Det er så. Noen det, andre dèt.
Håper dine polske venner får oppleve fjellheimen i Norge. I fint, og mindre bra sommervær.
Selv var jeg i Polen i 1977. Ferje fra Ystad i Sverige. Over dammen. Vips, så var vi i et land der grønne tanks stod i gatene. Med kanonløpene usikret. Fotoforbud, fanger langs veiene, osv. Lech Walesa ordnet omsider vei i vellinga. Takk for det.
Her jeg bor er det mange polakker. Skjønner ikke det kvekk hva dem snakker om, men, men.
Tenker på polske jordbærplukkere. Sliter for luselønn. Får knapt lov å smake de røde delikatessene.
Men lønningene er nok ti hakk bedre enn i Polen. Minst.
Kanskje vi skulle være mer takknemlige overfor slike som gjør en god jobb.
De uærlige sender vi tilbake. Media kan være harde mot slikt.
Det er godt å bo i Norge.
For de fleste.
Takk for gode ord. Og du har mange gode poenger.
Som avslutningen din:
Det er godt å bo i Norge.
For de fleste.
Problemet er at dersom “alle” klager på “alt” slik man kan få inntrykk av innimellom – så klarer vi ikke å få gjort noe med de (få) som ikke har det godt.
Samfunnet blir så opptatt med innbilte problemer – at man ikke klarer å ta tak i de reelle.
Så kan man jo lure på hvem som skal avgjøre hva som er innbilt – og hva som er reellt.
Og det er slett ikke noen enkel øvelse.
Dere har gode poenger begge to. Vi er i alle fall gode til å klage og ikke minst mestere til å finne på noe å klage på, vi her i Norge. Kjell Bohlin tok med mye av denne innbilte klaginga og traff så absolutt spiker`n på hodet i sitt glittrende innlegg på dagens side tre i TA.
Mange festlige kommentarer her! Noen ganger er de bedre enn opphavsmannens innlegg. (No hard feelings, Ove! For du har en veldig fin uttrykksmåte.) Leser en mellom linjene, får Svein Aage sagt ganske mye. Politimannen er ikke så værst han, heller! Hvordan går det forresten med gamlepusen til Kjell Bohln? Leser ikke TAs papirutgave, men håper alt er vel der i gården.
Gamlepusen til Kjell Bohlin har det helt utmerket, tror jeg. Men du burde løpe til butikken, Dag, og kjøpe TA, fredag hadde nemlig Bohlin et kjempebra innlegg på side 3. Han fortalte om livet i Langesund, hvordan byen ytterst i havgapet har forandret seg på de siste noen og femtiåra. Og folka og om hva de bryr seg om og ikke minst hva de klager over.
Dag, bestill et abonnement – og alle dine sorger vil være over…
Løper og kjøper!