Det er altså Olsok i dag.
Minnesdagen for slaget på Stiklestad.
Som har satt sitt preg på gamlelandet. Må man vel si.
Ikke alle som kan skryte på seg en nasjonal minnedag som er 980 år gammel. Men det kan vi altså her i landet. I USA, det unge landet der vest i havet, har de ikke på langt nær slike historiske perspektiver.
Det vil si, amerikanerne, de opprinnelige, hadde sine slag rundt 1030 de også. Men de har liksom ikke regnet med noe før 1700-tallet. Altså før europeerne godt og vel hadde okkupert og tatt i bruk landet, og i tillegg, etter hvert, fikk kvittet seg med engelskmenn og franskmenn og spanjoler og den slags.
Eller, de fikk jo ikke kvittet seg med europeerne – men de fikk erklært seg uavhengig fra den gamle verden.
Men, altså, aldersperspektiver, saken er den at det meste fortoner seg nytt og ungt der borte. Fortsatt. Dermed så er det slik at om et firma har klart å holde det gående noen år, så er det også all grunn til å markedsfører. Det blir gjerne slik: «In business since 2002». Så de åtte årene som konkurs, styrt avvikling eller annen form for nedleggelse ikke har vederfart det bestemte firmaet, er sannhetsbevis for at dette er solide greier.
Og skulle byen ha en bygning som er reist, la oss si på 30-tallet, ja da er det gjerne museum både foran og bak.
Tilbake til vår 980 år gamle minnesdag. Saken var den at Olav den hellige – som ble drept i slaget ved Stiklestad i 1030 fikk tre dødelige sår. Av Torstein Knarresmed, Tore Hund og en Kalv. Men den tvilsomme æren var uklar for, som det står hos Snorre: «folk var ikke enige om hva det var for en Kalv som gav kongen det såret».
Men Bjarne Gullbråskald var kjapt ute med et kvad der «æren» gikk til Kalv Arnesson:
Landet ville du stridsglad
Verge imot Olav,
Du gjorde motstand, vet jeg,
Mot den beste konge.
Du gikk fram til stordåd
På Stiklestad foran merket
Sannelig sloss du modig
Helt til falt var kongen.
Kvadet var ikke preget av nødrim, siden det ikke rimte. Men det er jo bygget opp med en slags nødrytme. Uansett, og det kan være historiens paradoks at vi 980 år senere fortsatt «feirer» et slag som «vi» tapte. Og har som en stor minnesdag at gode nordmenn drepte hverandre.
På den annen side er det jo en relativt ny oppdagelse at fred er det beste. Så får det være paradoks nummer to i dag, at mannen som institusjonaliserte freden, gjennom fredsprisen – Alfred Nobel – finansierte det hele med dynamitt.
Ha en fin Olsok!
Kommentarer
Er dette bra eller bare rør,Ove?Det var iallfall morsomt!Ellers savner jeg tilbakemeldingen du lovte meg?
Vel, jeg prøver å skrive om faktiske ting – noen ganger også viktige tema – i en lett humoristisk innpakning. Det vet jeg noen setter pris på. Andre synes sikkert det er bare rør. Slik er det vel med det meste.
Tilbakmelding ja, måtte ut på en 810 km kjøretur i går – brått – så jeg rakk det ikke..kommer om litt..
Olafsvaka er viktig. På Færøyene en av årets viktigste dag. Mange spiser Olsokgraut i Norge òg. Som meg selv. Med Rød Solbærsaft, Kviteseidsmør, Kanel og Knust Furukongle. Har liggende skauøksa på taburetten ved siden av mitt ovale bord. Øksa er nemlig primstavtegnet på dagen. Fiskere nordfra pleide å reise til Bergen. Tredje og siste tur med fiskefangsten. Høstens vær og vind ble ofte spådd Olsokdagen. Regn betydde at bonden ville gråte om avlingen.
Kanskje det ryker fra Olsokbål noen steder i Telemark, òg?
Flom er allerede meldt i NRK. Slikt ble også pratet om på denne særdagen.
God middag.
Yes. Vi feiret også Olsok hjemme – graut og kanskje bål. Jeg tror det er bra å ta fram slike minnedager. Sier mye om hvem vi er, vi her nord…
Fint at du tar opp de gamle minnesdagene selv om jeg ikke tror folk flest har
noe spesiellt forhold til Olsok, Jonsok osv.
Når det gjelder slaget på Stiklestad og hvem som hadde det avgjørende stikket
skal jeg ikke ha noen formening om det,men hvis vi tenker nåtid er det vel ikke umulig at dersom fiskeriministeren går av så er det kanskje ett bysbarn
av deg som har fått inn det avgjørende stikket. Nemlig Kurt OddeKALV…
Når det gjelder Olav den hellige så var han en særdeles voldelig mann som ville kristne Norge med sverdet. Les denne saken her som sier det meget bra http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostfold/1.7227613
Som et refleksivt forsvar av USA (uten at dette indikerer noe foregående retorisk angrep av trådstarter :-) kan det her også sies at amerikanerne har ennå levende kultur og fremdeles bestående arkitektur som er langt eldre enn mye av hva man i dag kan finne i Norge.
De første amerikanske universitetene ble etablert 60-70 år før universitet i Oslo var påtenkt, undervisningen på mange av disse institusjonene finner fremdeles sted i de opprinnelige bygningene, i et miljø som på en ganske annen måte enn våre hjemlige miljøer er preget av akademiske tradisjoner.
Tønsberg er kanske 1100 år gammel eller så, men byer som Boston, NYC og Newport News kan fremvise langt eldre arkitektur i sitt bybilde enn Norges eldste by. Eller for den saks skyld de fleste norske byer, som i beste fall preges av murgårder fra århundreskiftet mellom 1800 og 1900 – i verste fall uggen bebyggelse fra 1950-tallet og senere.
Og samtidig som det er firmaer i USA som skryter av å ha vært i business siden 2002, så er det en rekke amerikanske selskaper som har vært virksomme siden 1700-og 1800-tallet – og fortsatt er det i dag. Her på berget er det eksisterende næringsliv noe ferskere.. Yngre konstitusjon har vi også, men nå er vel mitt poeng utspilt: Norge har en historie som går lenger tilbake, men vår levende historie – den vi lever i og som finnes utenfor historiebøkene og derved preger vårt miljø og våre liv as we speak – er yngre enn amerikanernes.
Vel, Boston ble grunnlagt i 1630 – Tønsberg rundt år 870 – antakelig før.
Men det er uansett så langt på siden av poenget at jeg ikke en gang orker å starte diskutere din alltid like amerika-glade innfallsvinkel, Baard.
Mitt anliggende var slett ikke å være USA-kritisk med dagens Olsok-petit, bare se historien i relieff.
Noe du nok – egentlig – forsto.
Har egentlig funnet ut at innlegget ditt var veldig bra,Ove.Vi nordmenn har norrøne røtter og det er fint at noen kan bruke det gamle stoffet til andre ting enn det folk på ytre høyre driver med.Går man i dybden på det norrøne finner man nok at det noe reserverte norske gemytt har noe med vår gamle historie å gjøre.Vikingene hadde nok noe av det Gro hevdet at det er bra å være norsk.Jeg har mye norrønt til salgs på antikvariatet mitt www.skiensantikvariat.com for den som skulle være interessert.Alt som lukter av USA og dens kapitalisme og imperialisme har jeg langt oppe i vrangstrupen(kanskje lenger enn nødvendig).Da kan det jo være bra at Bård minner oss om bra ting i USA"s historie.Jeg får assosiasjoner til slaveri,Hiroshima,den amerikanske borgerkrig,rasisme,kriminalitet,popcorn og coca cola ved navnet USA.Godt at andre ser andre ting.Men hva det har med norske merkedager å gjøre er vel svært lite?Men nå skal jo ikke dialoger og monologer henge logisk sammen her på origo,da blir det ofte bedre underholdning ifølge Ove.Og noe rett har du i det og ,Ove-tør jeg si som altid eller?
Jeg har vel allerede nevnt at Tønsberg var grunnlagt for 1100 år siden eller så, Ove – ingen er vel uenige om dette? Om du tror det bunner ut i dato for byens grunnleggelse har du ikke tatt poenget.
Og poenget er nettopp kontrasten som du igjen understreker ved å påpeke forskjellen i alder (og kun det) mellom Tønsberg og Boston: nemlig at Boston likevel fremstår som en eldre og mer historisk by, både kulturelt og arkitektonisk. Da hjelper det lite at Tønsberg er grunnlagt rundt 870, når byen i dag i liten eller ingen grad gjenspeiler sin historie, hverken arkitektonisk eller kulturelt. Tønsberg og det meste av annen byarkitektur i Norge ser ut som det har blitt oppført det +/- det siste århundret, i USA finner du derimot bymiljø som er bevart i eldre stil. Forøvrig er USAs levende historie eldre enn Norges, det er et samfunn med levende tradisjoner som til dels går lenger tilbake enn hva vi har.
Reiser man rundt i disse to landene vil ikke Norge fremstå som et land med historisk perspektiv lenger tilbake enn USA, med (tendensiøst) unntak av en hansabrygge og noen stavkirker histen og pisten. Tvert om.
Dette ikke som en invitt til diskusjon, men heller som kommentar til et av premissene for temaet her.
Erik, jeg tåler gjerne å bli kalt amerikaglad av Ove dersom jeg kan nyansere hans kommentarer om USA :-) Videre har jeg også ganske andre assosiasjoner til dette landet utover de du lister; med fare for å nevne et klisjé tilfaller jo mye av æren våre amerikanske venner for at du og jeg fritt kan uttrykke våre meninger i en norsk avis. Visst går dette tilbake i tid, men uten USA ville vi kanskje fremdeles vært underlagt en langt strengere sensur enn hva man finner her på TA-bloggen.