Hjuks!

Jeg har endelig fått lest noen av bøkene i Karl Ove Knausgårds «Min kamp»-prosjekt. Jeg leste litt da Vivi Sævik laget en lokal kamp-variant i sine gode kronikker på denne siden i TA, men har ikke tatt skikkelig tak i dette litterære fenomenet før i den senere tiden.
Og jeg er på mange måter imponert over prosjektet, språksikkerheten og formen til Knausgård. Jeg har også respekt for Knausgårds vilje til selvutlevering og spydige ironisering over egne nederlag. Selv om det antakelig, og nok, er preget av en smule kokettering, vil jeg tro.
Mest imponert er jeg over måten Knausgård beskriver sin far, med en distansert hat/omsorg og en observerende resignasjon når det meste gikk på dunken. Hvilket det da også, til de grader, gjorde.
Nylig snublet jeg forresten over nettopp Vivi Sæviks mening om Knausgård på et av de såkalte sosiale mediene. Der skriver Vivi følgende:
«Etter 155 sider gir jeg opp å lese mer av Knausgård nr 5. Tåpeligheter. Livet er for kort til å lese slikt surr».
Vel, altså, 155 sider av bok nummer fem tyder vel på at det ikke er bare surr? Såpass respekt tror jeg Vivi har for egen fritid.
Men de påfølgende kommentarene er også interessante. Selv om sju Facebook-venner «liker dette», så liker de åpenbart ikke bøkene. I den grad de har lest dem.
Og blant de som har valgt å kommentere står det blant annet et ganske presist spørsmål fra;
Anne: «Hvorfor må du lese det?».
Aud skriver: «Jeg stoppet på slutten av bok en……snakk om oppskrytte greier».
Mens Tonje er av de mindre utholdende: «Enig. Jeg klarte kun 45 sider av nr. 1».
Elisabeth gir til kjenne sitt internasjonale syn på det hele: «Gav också upp i slutet på första boken. Ointressant jag lyckades inte engagera mig i hans liv».
Så har vi Vivi igjen: «Knausgård er Norges mest omtalte og berømmede forfatter for tiden, derfor ville jeg lese bøkene. Men nå er jeg lei av å lese om Knausgårds fyllekuler og sexdrømmer».
Mens Bjarne skriver: «Vivi, har du holdt ut i 4 bøker??! Imponerende kondis! Jeg holdt ut i noen få sider».
Det stilige med dette er jo at folk mener ting.
Det spesielle er at mange mener såpass sterke ting uten å ha lest mer enn «et par sider».
Hvilket jeg så absolutt tror gjelder flere enn aktivistene på Facebook-ytringen til Vivi.
Sævik på sin side har jo definitivt grunnlag for egne meninger når hun skriver:
«Jeg holdt ut i 4 bøker, for det kan jo hende at det var jeg som tok feil når jeg syntes bøkene var elendige, og at litteraturkritikerne hadde rett. Min konklusjon er fortsatt: møkkabøker!»
Og, som sagt, jeg klarer ikke helt å forstå at man tar fatt på bok nummer fem – bare for å få bekreftet at den er like dårlig som de fire foregående. Men, man har i alle fall en plattform da, for å skjelle dem ut.
Personlig må jeg si meg svært så uenig. Uten å ha lest samtlige. Jeg mener dette er interessante og velskrevne fortellinger fra et liv. Autentisk. Medrivende. Og oppriktig.
Men hva vet jeg.
Sånn sett er det så langt bare en ting som har opprørt meg. Det hele foregår da Knausgård og en kollega satt i Bø og tafatte prøvde å gjøre seg morsomme på Hjuksebøs bekostning. Poenget er imidlertid at Knausgård skriver Juksebø. Her håner han altså det nydelige stedet ved Heddalsvannet, som fra norrønt het noe slikt som Hiuxwbö, uten en gang å skrive navnet slik det skal. Denne perlen av en bygd, med knappe 350 innbyggere, i Sauherad.
Derfor kan jeg altså også bidra med litt mer Knausgård-aggresjon:
Skal du først gjøre deg kvikk på lokale steder i Telemark så får du også, pinadø, skrive navnet riktig.
Alt annet er Hjuks!
Ut over det så synes jeg altså at Nausgaard har vært riktig så flink og nyskapende…

Vist 423 ganger. Følges av 1 person.

Kommentarer

Takk for oppklaringa om “hjuks” – et ikke-eksisterende ord ifølge ordboka til uio på nett. (Ja, jeg måtte slå det opp…)
Nå er ikke Knausgård den eneste som tuller med stedsnavn i romanene sine: For eksempel: I Jørn Lier Horst sin “Nøkkelvitnet” heter Nevlunghavn konsekvent “Nevlunghamn”.

Når det gjelder Knausgård, så må jeg si at han er en heldig kar som har truffet “noe” til akkurat rett tid. Oppskrytt “hype” fra medias side? Ikke lett å si, men vi kan jo alle være enige i at smaken er som baken – den er delt. Ikke alle liker disse bøkene hans. Noen synes de er kjedelige og uinteressante. Andre liker dem ikke fordi “alle” leser dem. Og atter andre igjen leser dem nettopp fordi “alle” leser dem.
Selv har jeg en slags regel når det gjelder hva jeg skal lese: Dersom “alle” leser boka, leser jeg den sjelden eller aldri. “Min kamp 1-5” av Knausgård har jeg ikke lest og har heller ikke planer om å gjøre det. Jeg vil heller ta for meg en av de tidligere romanene hans, som for eks. “En tid for alt”.

Gode poenger Fru G. Jeg unngår også av og til bøkene “alle” leser. Men innmellom viser det seg at “alle” har ganske god smak…

…..jeg er usikker – men har en bestemt følelse av at Knausgård er en pre-present-post reality serie i ord – på samme måte som et hvert annet “reality” tv-program – forskjellen ligger i vår egen evne til å lese og tyde ord – strekke tanker – og lage et tankespill basert på andre`s sitt liv – og basert på slikt faktum er det mer stue rent, og intellektuelt å mene noe om , like og/eller mislike Knausgård – som enslags intellektuell motpol mot tv-reality.

“Leva Livet” – trenger vi egentlig en detalj historikk av en livsløs “poplene på st. haushaugen” – når “uten en tråd” forblir livet i faktum ?

Jeg ser ikke reality – av prinsipp – og kan “dessverre” ikke se at ord-reality bringer verden videre – jeg ser defor Knausgård som en like stor vits som Paradise Hotel om det kommer fra Norge, Sverige evnt Danmark – i bilde som ord.

Min kamp en to tre fire fem – la det bli seks, syv – men herregud – la det blir i paperback – pulp – fiction om du vil – la det flyte – men ikke gi ord-reality forfatterstatus !

Eivind, jeg skjønner motforestillingene dine. Men mener Knausgaard og Paradise – er svært ulike ting. Man kan gjerne sammenligne Knausgaard med Mykle. Men Knausgaard har i tillegg hatt mot til å si at dette ER virkeligheten. Mykle bare skrev fra den.

Les bok en – så kanskje du mener noe annet. (Som bonus skal jeg spandere en iskald på Lundis i kveld…)

Ord – bilde er ulikt. Oppfordringen til å lese en bok – kaaaanskje – mer nærliggende med en øl på Lundis i kveld…

Annonse

Nye bilder