Da synes jeg man skulle bruke §5 litt mer aktivt. Ovorfor Carl Gunnar Grimstad f.eks. :-))

De var ikke så mye mindre eneveldige de som fulgte etter ham
I påsken 1680, ti år etter at mine forfedre, Anne og Reier tok over Valen i Mælum inntraff det en liten naturkatastrofe som fikk stor betydning for familien på Valen. Da folket i sognet skulle til kirke for å høre den danske presten Peder Thisted preke, så de at det hadde gått store ras i området og kirkeveien var sperret.
Storflom og mye nedbør hadde fått elva som tidligere gikk innunder Kirkefjellet og mellom Hegna og Mælumskogen jfr. navnene Merkensdalen, Fiskedalen og Fiskeberget – hvor det er verken vann eller fisk, til å ta et nytt løp mellom Dolva og Hemoen og føre med seg veldige jordmasser og skog.
Det fortelles at man helt opp til i våre dager kan støte på trær som ligger hulter til bulter en og to meter ned i jorda. Særlig ille hadde det gått med Dolva, men Valen var også hardt rammet.Dette fikk naturligvis betydning for verdien av disse gårdene og saken ble rapportert til øvrigheta og i oktober, nærmere bestemt den 26., godt og vel et halvt år etter katastrofen kom fogdens fullmektig, lensmann og lagretten til Mælum for å se på skadene.
Det endte med en anbefaling til amtmannen om å sette ned skattene på begge gårdene, men han våget ikke å gjøre noe på egen hånd og sendte hele saken til Kongen i København, .
4 år senere kom svaret fra Kongen, han var ikke fornøyd med befaringen og beordret amtmann Adler selv til å bese skadene, og i oktober 1685 kom amtmann, fogd, lensmann og hele kostebinderiet ennå en gang til Mælum, Dolva og Valen og bekreftet historien. Dette gjorde Reier i stand til å kjøpe gården tilbake og han ble derfor en av 8 bønder i sognet som eide sin egen gård.
Det var lang “saksbehandling” , men er vi så mye bedre i dag ?
Uansett viste denne majesteten godt skjønn, i alle fall sett fra mine forfedres side :)

Kanskje vi heller skulle sørge over at Fredrik III`s bror Christian døde allerede i 1647 et år før deres far Christian IV. Christian dy var eldstemann og prinsen som skulle overta tronen, men slik gikk det altså ikke. Da Christian kvart døde året etter i 1648 stod Fredrik III klar som tronfølger. Jaggu godt vi har kommet et stykke videre og at vi stadig fornyer oss. Til det bedre får vi håpe. Uten sammenligning forøvrig synes jeg Inger Lise Hansen fra Åsgårdstrand bidrar i så måte med sine modige tanker i dagens Kr. F. Som 2. nestleder stod hun opp og talte bedehusmiljøet og partiets mørkeste menn midt i mot. Til og med uten å ha fått det godkjent av Høybråten på forhånd. Men nå får hun fortjent støtte av både Kjell Magne Bondevik og Valgerd Svarstad Haugland. De har skjønt det. Og nå kommer stadig flere på banen som også har skjønt at vi av og til må ut i friluft og kjenne på været. Det som var bra for 340 år siden er neppe godt nok i dag. Og det som vi trodde var eneste farbar veg for noen år siden, trenger ikke gi de beste svarene på problemstillingene i dagens samfunn.

Vidar,hvis Inger Lise Hansen får gjennomslag for sine ideer,hva blir da igjen av partiets sjel?
SV er vel da et like bra alternativ.

Jeg har ingen dype tanker for Kr. F., Kjell Magne og lever veldig godt selvom du nå frykter for partiets sjel. Det jeg er glad for er at folk som Inger Lise Hansen tør å stå opp og vise meningers mot. Det har vel ikke alltid vært så lett det. Og vi husker vel alle hvilken behandling Kristin Aase fikk i det samme partiet i 1989. Hun frontet en alternativ måte å få antall aborter ned på. En annen måte enn å forby selvbestemt abort. Kristin Aase var som Inger Lise Hansen er i dag, en ung politiker med klarsynte tanker. Og hun var kvinne. På den tiden var det ikke alle som hadde sett lyset og hun ble sablet ned og var i realiteten ferdig som politiker. Den skjebnen ser det heldigvis ut til at Inger Lise Hansen ikke opplever. Det er gledelig at hun nå får solid støtte og dermed kan debatten leve videre. Det er det som er viktig. I et hvert parti. Denne gang var det Kr. F.

Poenget mitt var ganske enkelt at det bör kanskje väre mulig å se forskjell på partiene,det som blir kalt klare alternativer.
Ellers har ikke jeg heller noen spesielle tanker for krf,det var mere det prinsippielle,velgerene bör kunne se litt forskjell.

Jasså, så heller ikke du, Ove, tror på og godtar den utgamle som tvilsomme påstanden: “Den Herren giver et embede, giver Han også forstand.” – Skulle mene vi har nok av eksempler, enn si bevis på; at det ikke alltid stemmer!

Nei, Nora, jeg stiller meg noget spørrende til akkurat den påstanden om samsvaret mellom embede og forstand.

Som Marcus Aurelius sa: det er kongens lodd å gjøre vel og bli baktalt til gjengjeld.

Eller fra den mer lystige avdeling: selv den mest ortodokse kommunist forsvarer sin konge når han spiller sjakk!

Nå er jeg litt på “sviktende husk”, men kong Fredrik III av Danmark-Norge er av en viss interesse for oss i Skien; og Brevik. Ti år før han døde utnevnte han Cort Adeler til admiral, med betydelig ansvar for å bygge opp den kongelige marine. Nordmannen Cort Adeler, født i Brevik, var allerede nå en velhaven mann etter sin innsats for bystaten Venezia med å sloss mot tyrkerne. Men kong Fredrik III gjorte ham styrtrik, utstyrte Adeler med adelsbrev og betydelig gasje, som satte grenlenderen i stand til å kjøpe Gjemsø kloster i Skien. Cort Adelers bror, Nils Adeler, ble amtmann og bodde lenge på brorens gods. Amtmann Nils er samme amtmann Adeler som Rafgård nevner ovenfor. Resten er historie.

…forløperen til Gjemsø-gjengen altså?