Å komme etter John Lennon

Jobben fører til mange spennende og hyggelige oppdrag.
Og mandag var jeg på Vemork der jeg var en av flere inviterte som skulle snakke om Rjukans arbeid for å komme på verdensarvlisten.
Siden det står eksplisitt i Redaktørplakaten at «En redaktør skal alltid ha frie mediers ideelle mål for øye. Redaktøren skal ivareta ytringsfriheten og etter beste evne arbeide for det som etter hans mening tjener samfunnet» – fant jeg det lett å støtte et slikt arbeid.
Altså den prestisjefylte listen.
Utbyggingen av industri-Telemark med Notodden, Rjukan, Herøya og så videre, samt konsesjonslovgivningen til Gunnar Knudsen fra Borgestad og Johan Castberg fra Brevik, er antakelig det mest sentrale av alt som har ført Norge der vi er i dag.
Og det sa jeg noe om til forsamlingen av reiselivsfolk og folk med tilstøtende oppgaver i næringslivet.
Men det mest krevende, synes jeg, var at like før meg – kun med fylkesordfører Gunn Marit Helgesen imellom, var det John Lennon som snakket.
Det er helt sant.
Det er rett og slett ikke så lett å holde på interessen når man skal snakke etter John Lennon.
Denne Lennon var riktignok fra Skottland – og ikke Liverpool, men han var uansett særdeles interessant å høre på.
Og han sang ikke.
For øvrig var også fylkesordføreren god. Og hun var inne på mulighetene til å hente turister fra Kina.
Vi har jo utviklet et godt samarbeid med den lille kinesiske provinsen Hubei (60 millioner innbyggere). Men det slo meg. Om 99 prosent av Kinas befolkning holdt seg hjemme, eller reiste andre steder – men en liten prosent fant ut at de ville besøke Telemark, enn si Tinn, enn si Rjukan, enn si industriarbeidermuseet på Vemork – så hadde vi fort 14-15 millioner mennesker.
Det tror jeg i så fall burde fordeles over flere dager.
Men Tinn har alltid hatt vyer. Og når de 14-15 millionene ikke er på museum, så kan de jo ta en tur på kino i Rjukan sentrum. Jeg antar det ikke er uten grunn at kinoen der heter Verdensteateret.
På den annen side er fremtidige tanker om turisme i Telemark kanskje litt vel vidløftige, en kald onsdag, den siste i september.
Vi bør nok glede oss mer over det vi har, enn det vi kanskje får.
Eller som det kinesiske ordtaket sier: «Dagen i dag er morgendagen du drømte om i går.»

Vist 243 ganger. Følges av 1 person.

Kommentarer

Etter kva eg har fått med meg så er dette ein fellessøknad om verdsarv for Rjukan, Tyssedal og Odda. Trur det kan vera kjekt for Oddingar å lesa kva redaktøren i Telemarksavisa meiner også. Det er berre å sette innlegget på kartet på Rjukan, Tyssedal og Odda, så fikses det. Lett. Så får vi sjå då om folk er einige eller ueinige med deg.

Jau-jau. Men om ikke fellesløsningen går – så tror jeg Rjukan er klare på egenhånd…

Annonse

Nye bilder