Vann og verdier

Det var i disse dager. Det er 100 år siden. Da ble de norske naturressursene – de voldsomme norske verdiene – sikret på norske hender. På felleshender.
Hør hva som skjedde.
Da Norge løsrev seg fra Sverige i 1905 tok det ikke lang tid før kapital-stinne europeere snuste på fossekraften vår. Oppkjøper fra Storbritannia og kontinentet snuste på alt av verdi.
De var faktisk så pågående at man i april 1906 ikke så annen utvei enn å vedta de såkalte panikklovene
7. april 1906 vedtok Stortinget en lov om at fremmede statsborgere ikke, uten tillatelse fra Kongen, kunne erverve seg eierskap eller bruksrett til vannfall.
12. juni samme året hadde man fått anledning til å finpusse loven – og vedtok en ny lov. Man gikk fra panikkloven i april til midlertidig lov i juni.
Etter den loven – der man ga konsesjoner, men innførte forskjellige former for vilkår for dem. Utenlandske selskaper skulle «vederlagsfrit at avstå vandfaldet med dammer, kraftstasjoner og tilhørende maskineri til staten, naar 75 år var forløpet fra koncessionen».
Hjemfallsretten.
75 år, 80 år – og når det gjaldt norsk-kontrollerte selskaper gjerne 99 år. Med innløsning med full verdi.
Og så, i 1909 – for nøyaktig 100 år siden, 18. september, fikk man på plass ny lov «ervervelse av vannfall, bergverk og annen fast eiendom»
Alle vannfall med mer enn «1.000 naturhestekrefter» var behengt med konsesjonsplikt. Unntaket – var den norske staten, norske kommuner og norske statsborgere.
Ergo en lov som hindret utenlandsk kontroll over norske ressurser.
For å få slik konsesjon måtte «allmenne hensyn ikke tale imot». – som det står på en juridisk betenkning.
Konsesjonene var i omfang «minst 60 og høyst 80 år» med påfølgende overføring av anlegg og rettigheter til staten.
Og det er på sin plass å bemerke at det var justisminister Johan Castberg i Gunnar Knudsens regjering som var hjernen bak det hele.
En radikal venstremann fra Brevik. Så det har alltid kommet mye godt fra den lille vakre byen ved Eidangerfjorden, ikke bare baccalao.
Men debatten var krevende. Og stats- og finansminister Gunnar Knudsen fra Borgestad satte tingene på plass:
«Da jeg forleden så i et konservativt blad, som havde anstillet beregning over, hva staten vilde få for værdier, hvis regjeringens proposition gikk igjennom, at man havde regnet det ut til 12 hundrede millioner kroner, ja, det vil jeg oprigtig erkjende, at mine tænder løb i vand, da jeg så dette beløb. Jeg ønskede med mig selv: den, som bare da var finansminister!»
Så kan man jo lure hvorfor jeg plager folk med en 100 år gammel sak på en vakker høstlørdag.
Jo, det var på grunn av dette – kanskje det er denne enkelthendelsen som har vært mest avgjørende, at vi lever i et land som vårt.
Slik jeg har lest historien så er det konsesjonslovgivningen fra 18. september 1909 som, først konkret sikret vannkraften vår, men også slo an tonen på det andre som kom senere.
Og det andre er blant annet de enorme olje- og gass-forekomstene våre. Som ikke ble oppdaget før på 60-tallet. Men som altså i dag danner grunnlaget for den fremste velferdsstaten på kloden.
Det hører forresten med til historien at Børre Rønningen i Vinje er en hardnakket, dyktig og uslitelig forsvarer av disse verdiene i hans mer enn 20-årige kamp for hjemfallsrett og kraftverdier.
Så Telemark har vært sentral i denne saken hele veien.
Da de sikret våre enorme verdier for hele landet, for alle innbyggerne, for staten – så bestemte man seg også for at Norge, som et bitte lite land i verden, ikke skulle stå med lua i hånden når de mektige- og kyniske – britiske, europeiske, og etter hvert amerikanske selskap prøvde å lirke rikdom og framtid over på egne private aksjeeiere.
Det er en fantastisk historie om Norge, vårt land.
Og valget, i denne omgang i alle fall, satte også en stopper for dem på høyresiden som lekte med å selge ut sentrale naturressurser også i denne valgkampen. Selv om Høyres holdninger på området ikke er uten fornuftige elementer.
Men det å sikre en nasjons framtid er viktigere enn å få noen private kroner til å tikke inn på kontoen. Eller å forfekte et prinsipp som legger til grunn at det bare er private krefter som kan drive og utvikle verdier på en god måte.
Kombinasjonen har nemlig vist seg, for vårt kjære land, å være helt uovertruffen.
Og det viktigste grepet, tror jeg, ble tatt for nøyaktig 100 år siden i disse dager.

Vist 238 ganger. Følges av 1 person.
Annonse

Nye bilder