Det er ikke tilfeldig at Vinje kommune er en av landets fremste kulturkommuner. Det er ikke en gang tilfeldig at det er den beste. Sannheten er at det nesten er mer overraskende at de ikke ble det før.
Denne fjellkommunen, den eneste i landet som grenser til tre fylker, i tillegg til det de ligger i, er i verdensklasse når det gjelder akkurat dette. Kultur.
Prisen som Norges kulturkommune ble utdelt på Stortinget i går av lederen for Familie- og kulturkomitéen: May-Helen Molvær Grimstad.
Prisen er knyttet til mye av det kommunene gjør i dag. Men jeg tror røtter, bakgrunn, identitet, tradisjon er hovedårsakene til gårsdagens triumf.
Da tenker jeg ikke først og fremst på kommunal raushet og bevilgninger, men snarere på at kulturen både tradisjonskulturen, og den daglige, er en spesielt stolt del av vinje-folkets hverdag.
Selv da var på mote å legge om dialekten sin med en gang man flyttet til urbane strøk, så gjorde ikke folk fra Vinje det. De er stolt forankret i en selvtillit som kun respekt og forståelse for fortid og identitet kan skape. De er rett og slett helt spesielle.
Og om man som et eksempel skulle skrive Norges litteraturhistorie – uten å ta med det som har med Vinje å gjøre, ville det fort blitt en tynn bok.
Mange av de mest sentrale kulturpersonlighetene i landet vårt er like dypt knytt til Vinje, som tælen går ned i myrjorda i Vierli.

Les bare:

Aasmund Olavsson Vinje var den som klarte å dikte liv inn i Ivar Aasens landsmål. Og på den måten også reiste alternativet til bymålsdansk som et fullgodt norsk mål i skrift og tale. At han var en foregangsmann i alt han foretok seg, kom antakelig av at folk som er født og oppvokst like ved Hardangerviddas krevende klima gjerne blir slik.

Myllarguten, Targjei Augundsson: Med bakgrunn fra Sauherad giftet han seg på Edland og bosatte seg i Rauland. Men var mye på farten. Og underbygde Vinjes kulturposisjon. Selv i dag er navnet hans synonymt med mesterspelemann.

Tarjei Vesaas fornyet litteraturen i Norge. Og han gjorde det på nynorsk. Med bakgrunn fra Vesaas bygde han, sammen med Halldis Moren Vesaas, sin egen gård på Midtbø opp til å ble et av de stedene sentrale diktere fra hele Norden måtte besøke. Og han nøt stor respekt internasjonalt, kanskje mest for Fuglane og Is-slottet. I tillegg så hentet han nydelige Halldis til fylket. Han burde hatt en pris – bare for det. De to barna deres, forlagsredaktør Guri Vesaas og forfatter Olav Vesaas hører også absolutt med i en oversikt over kulturkommunen Vinje.

Og siden vi er inne på søsken, jeg synes også forfatteren Stein Versto, journalisten Astrid Versto, og journalist Olav Versto på en glimrende måte har tatt vare på, og videreført den stolte kulturtradisjonen fra Vinje. Et klangfullt nynorsk, i debatt og litteratur. I meningsbryting og kommentarer. Er du satt skikkelig på plass av Olav Versto, på dirrende Vinje-mål så er du ikke i tvil.

Aslaug Vaa må med. Født i Rauland, men flyttet til Kviteseid. Det er uansett preget fra den urstolte vesttelen, den ubrytelige og grunnekte – men likevel vare, man gjenfinner i Aslaug Vaas lyrikk.

Veslebroren Dyre Vaa hører også med. Bildehugger og maler. Vesttele, som hentet mye av grunnlaget for kunsten sin i Rauland. Dyre Vaa-samlingane ble åpnet i Rauland i 1981, har vært med på å gi Vinje kommune en unikt kulturpreg.

Sondre Bratland er en av landets fremste utøvere av kveding og sang og en ledende sangpedagog, som har maktet å kombinere den krevende tradisjonen med stor utbredelse også innenfor religiøse folketoner – og til og med populærmusikk.

Men kulturen i Vinje når helt opp til dagens pop- og rockpregede samtid også. Og Odd Nordstogas eventyrlige suksess må ha kommet overraskende på alle som ikke kjenner kraften i Vinjes kulturliv. De siste fem årene har han opplevd massiv jubel i brytningen mellom folkemusikk og pop. Han har også klart å gjøre en kunstnerisk triumf også til omfattende kommersiell utbredelse. Han har solgt hundretusener av plater med nynorsk, dyp kjærlighet til røttene, og leken nytenkning som innpakning.

Mange nevnt, men også svært mange glemt i dette som var tenkt som en ydmyk hyllest til kommunen som i går ble Norges kulturkommune.

Eller som Myllarguten sa det: «Dæ hjælper ikkje håss go`n e`, e`n ikkje kåmme i opprop».
Gratulerer med prisen Vinje. Den er usedvanlig vel fortjent!