..og verden ble bitte-litt bedre..

Ny mann – nye muligheter

Har du håp om forandring?
Det var akkurat de to ordene, hope og change – som dyttet velgerne i historiske retning i USA senhøstes. Mot den første afro-amerikanske presidenten noensinne. Ja faktisk mot den første presidenten som ikke er en middelaldrende hvit herre.
Nå stiller en hel verden seg spørsmålet:
Er det håp?
Blir det forandring?
Klokken 18.00, norsk tid, taes Barack Obama i ed som amerikansk president. Og blir det som amerikanerne selv ubeskjedent kaller «leader of the free world».
Et av hans absolutt største problemer – jeg har ikke gått på det kurset der de lærer at alle problemer bare er utfordringer, men et av Obamas absolutt største problemer er at forventningene til mannen er umulig å innfri.
Spørsmålet er om det tar en dag, en uke, eller en måned før de første rapportene om skuffelse og beskyldninger om løftebrudd kommer.
Mannen har en tiltakende krise i økonomien. Han har en tragisk krig i Irak. Han har en svært vanskelig krig i Afghanistan. Og han har en umulig krig på Gazastripen å håndtere.
I tillegg har han sett – og vil antakelig se videre, at USAs prestisje og posisjon i verden er dramatisk redusert under åtte år med George W. Bush vanstyre.
Alt dette forventer mange av hans trofaste tilhengere at han skal snu opp ned på, nærmest over natten.
Det vil han ikke klare.
Dessverre er jeg redd for at Barack Obama blir en skuffelse for mange. Av nettopp den grunnen. At det ikke er mulig å innfri det velgerne forlanger.
Noen få dager før Obama ble valgt nå i november hørte jeg han tale live for en jublende folkemasse i Kissimmee like utenfor Orlando i USA.
Ikke bare ga han fattige, arbeidsledige, desillusjonerte og kjempende amerikanere håp.
Han ga oss som var der troen på at han kunne innfri disse håpene.
Jeg tror fortsatt at Barack Obama kan det.
47-åringen har en utstråling, en intelligens, en energi og et program som er en kraftig forbedring for det amerikanske folket. Ikke minst fattigfolk.
Likevel må vi ikke glemme at USA i sitt utrykk, sin maktbruk, sin selvoppnevnte verdensposisjon er en imperialistisk supermakt.
Det kommer man ikke bort fra.
Og fire eller åtte år med Obama kommer neppe til å forandre dramatisk på det. Selv om jeg tror USAs dager som den suverene, eneste og ganske arrogante utøveren av verdenspolitirollen er over.
Jeg tror også at USA som forbilde i alle mulige sammenhenger er over.
De har gjennom valgskandalene i Florida for åtte år siden, der det var Høyesterett, ikke velgerne, som avgjorde hvem som ble president svekket sin anseelse som det «demokratiske fytårn» på kloden.
De har gjennom krigen mot og i Irak vist at de er villig til å sette i gang en gigantisk og tragisk militær operasjon, basert på en løgn.
De har gjennom håndteringen av orkanen Katrina vist at de er ytterst sårbare, og at deres samfunnssystem har vesentlige mangler når krisen inntreffer. Total t døde 1836 menensker, mer enn 1500 i New Orleans-området.
Og de har gjennom finanskrisen, som oppsto i USA, men har smittet hele verden, vist at deres utøvelse av kapitalismen både har mange feil og mangler – og slett ikke er det trylleformularet for velstand og vekst som ledende amerikanske økonomer har hevdet.
Faktisk i så stor grad at kapitalismen som system kommer til å endres kraftig i kjølvannet av dette.
Seriøse aktører mener til og med at USA kan gå «konkurs». De har i alle fall lagt opp til det største budsjettunderskuddet siden krigen.
Men, altså, på tross av dette har jeg et oppriktig håp, og en begrunnet tro på at det skal bli bedre. Både i USA og verden.
Både fordi jeg mener Barack Obama er en imponerende mann med mange gode holdninger. Og fordi stort verre enn åtte år under Bush kan det neppe bli.
I natt blir han USAs 44. president og verden blir aldri den samme igjen.
Og i det legger jeg at jeg tror den blir bitte litt bedre.

Vist 93 ganger. Følges av 1 person.

Kommentarer

Barack Obama skal innsettes som President – oppstyret forankres jo mest i det faktum at han er Afro-Amerikaner – ikke hans politiske virke / ståsted.

Det har forsåvidt blitt glemt i “vrimmelen av informasjon” at Barack Obama har vært Vise-Senator i Chicago, Illionis der han har vært pådriver for større offentlige sektor forankret i økende skatter og avgifter – uten nevneverdig suksess med sin plan – før han avsluttet sitt virke til fordel for sitt Presidentkandidatur, og nå altså innsettes som USA sin 44. President.

Barack Obama har lånt sine slagord fra sitt store idol – Martin Luther King, og har fått enormt gjennomslag hos fattige og arbeidsløse i USA, i tillegg til den nedre del av middelklassen. Det er sammensettning av velgermasse som kan bli Barack Obama sitt problem – for hva er det han egentlig overtar og kan land gå konkurs ?

USA er i realiteten konkurs – selv med krisepakke på 1500 milliarder dollar vil det bli umulig å stoppe det faktum at gjeldsveksten faller fra 16% til 0 – altså det blir ikke lånt penger til bolig og forbruk som sikrer industri og varehandelsarbeidsplasser – og derved faller skatteinngangen dramatisk, og vekst i offentlig tjenesteyting blir umulig. Det er ikke usannsynelig at USA på (på samme måte som Island) bli satt under administrasjon av Det Internasjonale Pengefond – for deretter å søke økonomiske bidrag – vi for håpe at det Internasjonale Pengefond inntar EURO som tilbakebetalingsvaluta, idet USD fremstår som verdiløs i ovennevnte senarie (jfr – som eksempel – min tidligere kommentar fra “Børsen i null” der Pensjonsfond Utland / Norges Bank avsluttet støtte kjøp av NORSK KRONE for å presentere aksjeporteføljen i “kjørbar stand”). Jeg tror at Barack Obama har tatt vann over hodet, akkurat slik som Bush når innsatsstyrken skulle håndtere “Katarina” konsekvensene.

I “Fjotter i hanekamp” mener Nils Ragnar Myhra at Barack Obama blir verdens mektigste mann – og mange med han tror det – men er det virkelig slik ?

Finanskrisen har svidd av de fleste land sine håp om økonomisk veskst – jfr Tyskland, England og Frankrike sine bekreftelser for resesjon, men målt mot USA har vi svidd grass – vi er ikke rammet av “brent jord” taktikk, hvilket bringer meg til verdens mektigste mann – Vladimir Vladimirovitsj Putin (nei, jeg har ikke glemt Dimitrij Medvedev) Statsminister i Russland – et land som besitter anslagsvis 50% av verdens gjenværnde (og samlede) naturressurser. Russland tar – i tidsperioden for re-struktur av USA – tittelen verdens ENESTE supermakt.

Hvis Barack Obama tror Russland ikke vil ta denne tittelen tar han feil – de kan nesten ikke vente, og vi har sett noen små antydninger til Russland`s kraft i de siste 3 årene – hvor Russland benytter energi til å feste Politisk grep i Europa – og der Europa gjør seg ensidig avhengig av Russisk gass, og derved forrykker maktbalanse Østover. Dette er bevisst politkk fra Vladimir Putin – EU sin energikommitè har skjønt alvoret, men litt vel sent.

Spørsmålet blir derfor om Vladimir Putin kan fòre et fattig USA med nødvendig olje som basis for re-struktur av primær-/sekundær næringene i USA, og hva blir i så fall prisen … jeg tror den blir høy og svært kostbar for USA.

USA har vært den eneste SUPER makt etter den kalde krigen ble avsluttet, og i årene etter Perestrojka i Russland – i den perioden har USA tatt rollen som verdenspoliti, startet og avsluttet kriger forankret i energi, terror og relgion – Russland har benyttet tiden til å gjenoppbygge sin nasjon både i moral og makt samt sørget for solid økonomisk fremgang (som Norge) basert på olje og gass salg til svært høye priser.

Hvordan wil Russland opptre internasjonalt som SUPER makt – det gjenstår å se, men spent det er jeg !

La oss håpe Barack Obama klarer å bringe USA “back on track” ispedd litt mer moral, etikk og internasjonal forståelse i sitt handlingsmønster….

Vil Barack Obama lykkes, nei – jeg tror ikke det – men jeg håper jeg tar feil…

Dette ble for meget i kontortiden … men skumlesing tyder på mye fornuft, så – bra til begge ! :-)

Forandring blir det selvfølgelig – han ligner jo ikke så mye på G W B at vi tar feil i 4 år fremover …
Forventningen er store, og sannsynligvis ‘for store’ i noen sammenhenger …

Men om han kan, og klarer, å bringe Junaitid Bløff noe lenger opp på min ønskeliste over naboer – det gjenstår å se, og han skal pinadø stå tidlig opp om morran !!
Likevel, så sitrer det litt i en tanke om at han kan greie det …. spennende !!

Skråblikk – svært interessante tanker. Jeg håper og tror altså at ting blir bitte-litt bedre.
Men USA kan bli nesten energiuavhengig – om de klarer å utvikle fornuftig bruk av sin naturgass. Og fornybar energi i tillegg. Noe Obama har konkrete planer om.
Russland blir alltid undervurdert. Nå også.
Et interessant spørsmål i slektskap med dette er om hvorfor mange mener det er så urimelig at Russland forlanger markedspris for sin gass til Ukraina.
Var det ikke nettopp markedsøkonomi som vesten nærmest tvang Russland til gjennom store lån og massiv hjelp på nittitallet.I bytte mot at reformene mot markedsøkonomi skulle fortsette i høyt tempo.

Sovjet inkluderte nåværende Ukraina i sitt geografiske landskap, og logistikken (oljeledningsstruktur) for olje-/gass leveranser ble forankret i dette faktum. Det å videreformidle olje-/gass til Europa var ikke i strategiplanen til daværende Sovjet.

Perestrojka (1989 til 1991) utløste behov for ny kaptial til (nå) Russland for å sikre samfunn`s kapital infrastruktur – Det Internasjonale Pengefond hjalp Russland med finansiering og sørget for “trygge” banker som igjen kunne stimulere nystarting av bedrifter og industri for å sikre arbeid og derved kontinuerlig skatteinntekter…

I denne perioden åpnet Russland for eksport av (først og fremtst) olje, og ble Europa`s største eksportør i samfulle 98 månder på rad og i et marked med stadig stigende Oljepris såvel sterk USD, ga dette Russland uante økonomiske krefter til samfunnsnyttige formål. Det sier litt at Russland betalte hele sitt lån til Det Internasjonale Pengefond etter bare 5 år…

Russland sin økonomiske kraft pr dd er udiskutabel – fordelingsnøkkelen burde selvfølgelig vært annerledes, men dette ga uansett støtet til satsning på kombinasjon av Olje-/gass til Europa.

Basert på Ukraina`s forannevte geografiske sentrale posisjon i oljeledningsstrukturen, og det faktum at Ukraina er “omfordelspunktet” for leveranser (gass/olje) til Europa, mener landet seg berettiget til en lavere pris pr tønne (barrel) olje såvel pr m3 gass – nettopp fordi Ukraina sikrer Russland sin tilgang til kapital (markedspris for olje-/gass) – såvel Europa`s tilgang til olje-/gass…

og her ligger problemet for Russland….nettopp fordi Vladimir Putin er strateg, og han skjønner at en sluse (Ukraina) ikke gir han direkte tilgang til Europa, og derved “first hand politcal power” basert på Energitilførsel evnt ikke tilførsel (som vi har sett tiden ca 10. januar 2009). Russland og Ukraina har maktet å balansere en avtale seg i mellom – men – hva den inneholder og om Russland øker sin markedsmakt (og Politsk muskel) gjenstår å se.

Nettopp dette poenget åpner en mulighet til å lykkes for Barack Obama, fordi Europa kan ikke være avhengig av usikker energi-tilførsel og vil kanskje snu kappen – og etterspørre energi fra andre nasjoner f eks USA – også Norge som via EØS avtalen kan presses til avlat (les gassleveranser) i enda større grad. Europa (som Ukraina) vil altså søke mest mulig stabilitet i tilgang til energi…

Ukraina ønsker lav pris basert på sin posisjon “omfordelingsnøkkel” og som sluse mot Europa – og Europa bør betale markedspris – og kan kun håpe på at markedpris er den eneste pris de må betale ….

Annonse

Nye bilder